Microsoft Windows

familie av operativsystemer produsert for personlige datamaskiner, servere og smarttelefoner

Microsoft Windows er en serie operativsystemer fra selskapet Microsoft. Den nyeste versjonen er Windows 11, lansert 24.06.2021.

Microsoft Windows
Utvikler(e)Microsoft
Utgitt20. november 1985
Nyeste versjon10.0.22000.556 (stabil versjon; 8. mars 2022)[1]
PlattformARM, IA-64, MIPS, DEC Alpha, PowerPC, x86-arkitektur
Skrevet iC, C , assembler
SkrivebordsmiljøWindows Runtime, Windows API, .NET Framework, Universal Windows Platform, .NET Compact Framework, .NET, Windows Forms, WPF
OppdateringsmetodeWindows Installer, Microsoft Store, Windows Package Manager
LisensProprietær lisens
Nettstedhttps://windows.com
ForgjengerMS-DOS

Den første versjonen av Windows, Windows 1.0, var et grafisk grensesnitt som tilleggsprogram til MS-DOS, og ble annonsert allerede i 1983. Den kom på markedet den 20. november 1985 som versjon 1.01. Siden den gang har det vært tradisjon at nye versjoner av Windows blir annonsert svært lenge før de blir lansert. Windows har utviklet seg fra datidens tilleggsfunksjonalitet til dagens selvstendige operativsystem, og er suveren markedsleder for skrivebordsdatamaskiner med over 90 % markedsandel. (Det mest utbredte operativsystemet i alt er imidlertid Android, som brukes på smarttelefoner, nettbrett og lignende.[2][3][4][5][6][7][8])

Historie og utvikling

rediger

Windows 1.0

rediger
 
Windows 1.0

Microsoft lanserte sin første versjon av Windows i 1985 for å oppfylle en økende etterspørsel etter grafiske brukergrensesnitt på datamaskiner, en trend Macintosh har fått æren for å starte. Konseptet grafisk brukergrensesnitt var utviklet av Xerox allerede på begynnelsen av 1970-tallet og en av hovedutviklerne av Windows, Scott McGregor, hadde tidligere vært med å utvikle Xerox grafiske brukergrensesnitt ved Xerox PARC[9] . Windows 1.0 tilførte en svært begrenset grafisk funksjonalitet til MS-DOS, ved å innføre – det som det ligger i navnet – vinduer. På grunn av lisensproblemene det ville medføre å etterape egenskapene til Macintosh sitt system var vindu- og skrivebordsfunksjonaliteten lite dynamisk. Programmene som støttet grafisk visning var også få i antall og bestod av flere moro-programmer som spill enn nytteprogrammer. Og de programmene som støttet vinduer for det meste veldig enkle, slik som kalkulator og tekstredigerings programmer.

 
Diskett Nr. 3 med norsk versjon av Windows 3.1

Windows 2.0

rediger

I 1987 kom Windows 2.0 og med sine kontorprogrammer Excel og Word for Windows, som blant annet kunne startes fra MS-DOS og kjøre en Windows-sesjon selv kun så lenge den trengtes for å støtte programmet. Microsoft hadde også inngått en avtale med Apple om bruk av blant annet dynamiske vinduer og papirkurv. Versjon 2.0 inkluderte skalerbare vinduer og større frihet til å organisere programmene på skjermen enn sin forgjenger.

Windows 3.0 til Windows 3.1

rediger

Windows 3.0 ble lansert i 1990 og introduserte virtuelt minne, mer effektiv minnebehandling, støtte for flere farger og skjermoppløsninger (VGA) og en større og kraftigere programsamling gjorde dette til den første populære versjonen. Noen måneder etter lanseringen kom det en tilleggsutgave som støttet multimedia som lydkort og CD-ROM.

Windows 3.1 ble resultatet av en videreutvikling av Windows 3.0, bestående av implementering av multimediastøtten, de nyutviklede TrueType-fontene og feilrettelser. Den ble sluppet i 1992, og senere samme år kom en oppdatert versjon 3.11 og Windows for Workgroups (WfW). WfW hadde nettverksfunksjonalitet og implementerte en rekke protokoller og P2P-støtte.

Windows NT

rediger

I juli 1992 ble også et annet prosjekt ferdigstilt, Microsofts selvstendige operativsystem som fungerte uavhengig fra MS-DOS. Her splittet utviklingen av systemet seg i to parallelle produktserier, hjemmebrukersystemet (basert på MS-DOS) og det profesjonelle (basert på NT-kjernen). Det nye systemet fikk navnet Windows NT (New Technology), for at den skulle oppfattes som en videreutvikling i rekken av tidligere versjoner. Den første versjonen av Windows NT fikk navnet NT 3.1. NT tok i bruk det avanserte NTFS-filsystemet, et 32-bits API og en sikrere maskinvarebehandling. Senere ble Windows NT 3.51 sluppet ut, som ble solgt fra 1993 ble sterk konkurrent til OS/2 og Novell, hovedsakelig for serverbruk.

Windows 95

rediger

Hovedartikkel: Windows 95

For Windows 95, skiftet Microsoft fokus til brukervennlighet og ga Windows en enorm ansiktsløftning. Denne ble også til dels kodet i 32-bit og støttet multitasking.

Windows NT 4.0

rediger

Hovedartikkel: Windows NT 4.0

I 1996, kom Windows NT 4.0 som hadde fått oppdateringer innen nettverksstøtte og grafisk ytelse, blant annet Windows 95 sitt brukergrensesnitt for å gjøre det attraktivt også innenfor arbeidsstasjoner og klientsiden av nettverket.

Windows 98

rediger

Hovedartikkel: Windows 98

I 1998 kom Windows 98, i hovedsak en oppdatering av forrige versjon. Den hadde forbedret støtte for filsystemet FAT32, som tillot større partisjoner, utvidet og stabil støtte for USB, og var første versjon ut til å implementere Internet Explorer i brukergrensesnittet. Året etter slapp Microsoft Windows 98 SE (Second Edition) ut som en revidert utgave. Den tilførte videre driverstøtte, deling av nettverkstilkoblinger og en rekke feilrettelser.

Windows 2000

rediger

Hovedartikkel: Windows 2000

I 2000 kom to Windows-versjoner, en fra hver produktlinje. Den første ut var Windows 2000 (NT 5.0), som fulgte NT 4.0 i NT-serien. Den hadde nye og nå velkjente teknologier som Active Directory og Terminal Services. Den ble også gjort aktuell for skrivebordsdatamaskiner på grunn av sin økte støtte for media som film og spill, blant annet ved hjelp av en ny DirectX-versjon som støttet NT-kjernen. Windows 2000 ble som sin forgjenger sluppet i ulike utgaver tilpasset forskjellige arbeidsstasjons- og serverbehov med ulike nettverks- og databehandlingsfunksjoner.

Windows ME

rediger

Hovedartikkel: Windows ME

Windows Me (Millennium Edition) kom ut senere i år 2000 som en oppusset utgave av Windows 98 i den 9x/MS-DOS-baserte produktlinjen. Den introduserte ny innholdsprogramvare fra Microsoft for bruk av Internett og media, samt funksjonen System Restore som et sikkerhetsnett for å revertere datamaskinen til en tidligere konfigurasjon dersom ny programvare, driver eller innstilling skulle medføre problemer med å kjøre systemet. Windows ME introduserte også automatiske oppdateringer, som kunne sjekke for, laste ned og installere systemoppdateringer automatisk. Windows ME fikk mye kritikk for manglende driverstøtte og ustabilitet[trenger referanse], og ble den siste i sin produktlinje.

Windows XP

rediger

Hovedartikkel: Windows XP

Windows XP Ble ferdigstilt i 2001 etter utvikling under kodenavn Whistler. Windows XP er bygget på NT-kjernen og har versjonsnummer 5.1. Den kombinerte den store nettverksstøtten til Windows 2000 med økt brukervennlighet, en rekke grafiske hjelpemidler og eye-candy samt bred og effektiv støtte for media og spill, alt basert på og utviklet fra de tidligere 9x/MS-DOS hjemmebrukerutgavene. Windows XP introduserte blant annet støtte for flere brukere og Windows Firewall for en grunnleggende nettverkssikkerhet. I tillegg til to hovedutgaver – Home Edition og Professional Edition, der sistnevnte er tiltenkt en mer krevende bruker og har blant annet økt nettverkstøtte, sikkerhet og maskinvarestøtte – finnes det en rekke versjoner tilpasset forskjellige behov og maskinvareoppsett. Blant annet Media Center Edition for HTPC-bruk, 64-bits versjoner for 64-bits maskinvare, og versjoner som ikke inkluderer Windows Media Player.

Windows XP var beregnet eksklusivt for klientsiden/arbeidsstasjonen og i 2003 kom neste generasjon serverprogramvare, Windows Server 2003. I tillegg til oppdateringer fra Windows 2000-serverne inkluderte den kompatibilitet, brukervennlighet, grensesnitt og andre egenskaper fra Windows XP. Den hadde også et sterkere fokus på sikkerhet enn andre versjoner, blant annet ved et utgangspunkt som ikke kjørte noen tjenester, men heller aktiverte kun de man ba om. Server 2003 består av en håndfull varianter tilpasset forskjellige tjenestebehov og var i en periode før lansering kjent som Windows .NET Server.

Windows Vista

rediger

Hovedartikkel: Windows Vista

De neste versjonene av Windows fikk navnene Windows Vista (arbeidsstasjon og hjemmebruker) og Windows Server 2008 (nettverkstjenester). De ble lansert i henholdsvis tidlig 2007 og årsskiftet 2007/2008.

Windows 7

rediger

Hovedartikkel: Windows 7

 
Steve Ballmer under lanseringen av Windows 8

Windows 7, tidligere kodenavn Blackcomb og senere kodenavn Vienna, er det endelige navnet på denne versjonen av Microsoft Windows, og er etterfølgeren til Windows Vista. Windows 7 ble lansert i oktober 2009.

Windows 8

rediger

Hovedartikkel: Windows 8

Windows 8 er den nest nyeste versjonen av Microsoft som har blitt sluppet ut, nye ting som kom var støtte for ARM mikroprosessorer. Grensesnittet har blitt endret for å passe bedre sammen med touchskjermer sammen med mus, tastatur og penn. På Microsoft Developer Forum i Tokyo den 23. mai 2011 uttalte selskapets leder Steve Ballmer at Windows 8 ville bli lansert i 2012. Windows 8 ble lansert oktober 2012.

Windows 10

rediger

Hovedartikkel: Windows 10

Windows 10 ble lansert 29. juli 2015.

Windows 10 er den nyeste versjonen av Windows fra Microsoft.

Windows 11

rediger

Hovedartikkel: Windows 11

Den 24. juni 2021 ble Windows 11 annonsert som etterfølgeren til Windows 10 under en direktesending. Det nye operativsystemet ble utviklet for å være mer brukervennlig og forståelig. Det ble lansert 5. oktober 2021[10][11]. Per mai 2022 er Windows 11 en gratis oppgradering for Windows 10-brukere som oppfyller systemkravene.[12]

Versjonskontrollsystem

rediger

Frem til og med alle versjoner før Windows 2000, brukte Microsoft et internt versjonskontrollsystem kalt Source Library Manager (SLM). Kort tid etter at Windows 2000 ble utgitt, byttet Microsoft til en forgrenet versjon av Perforce kalt Source Depot.[13] Dette systemet ble brukt frem til 2017, da det ikke lenger klarte å håndtere størrelsen på Windows-koden. Microsoft begynte å integrere Git i Team Foundation Server i 2013,[14] men Windows (og Office) fortsatte å bruke Source Depot.[15] Windows-koden var delt mellom 65 forskjellige repositorier, med et slags virtualiseringslag som produserte en enhetlig visning av all koden.

I 2017 kunngjorde Microsoft at de skulle begynne å bruke Git, et åpen kildekode versjonskontrollsystem opprettet av Linus Torvalds, og i mai 2017 rapporterte de at migreringen til et nytt Git-repositorium var fullført.[16][17][18]

VFSForGit

rediger

På grunn av sin store og lange historie er imidlertid Windows-kodebasen ikke spesielt godt tilpasset den desentraliserte strukturen for Linux-utvikling som Git opprinnelig ble laget for å håndtere. Hvert Git-repositorium inneholder en fullstendig historikk for alle filene,[19][20][21] noe som viste seg uholdbart for Windows-utviklere, siden kloning av hele repositoriet tar flere timer. Microsoft har arbeidet med et nytt prosjekt kalt Virtual File System for Git (VFSForGit) for å løse disse utfordringene.[17]

I 2021 ble VFS for Git erstattet av Scalar.[22]

Fri programvare

rediger

Utdypende artikkel: Fri programvare til Windows

Windows er et proprietært operativsystem. Det har også vært tradisjon at programvare for Microsoft Windows også har vært proprietært. Men det finnes imidlertid en del fri programvare som kan kjøre på Windows, og noen av de mest kjente programmene følger:

Program Beskrivelse
LibreOffice Tekstbehandling, Regneark, Presentasjon, Database og Tegning
Opera Nettleser
AbiWord Tekstbehandling
Firefox Nettleser
Thunderbird E-post
Mediaportal mediasenter
Pidgin Lynmeldingsklient for alle protokoller som eksisterer, MSN, ICQ, Jabber, osv.
GIMP Bildemanipulering
Paint.NET Bilderedigering
Blender 3D 3D modellering og animasjon
VLC Media Player Musikk og Videospiller
7-Zip Arkivering og komprimering. Støtter zip, rar, arj, 7z, tar.gz, tar.bz2, m.m.
PeaZip Arkiverings-, komprimerings-, sikker fil slettings- og Filkrypteringsprogram. Støtter veldig mange formater ...
FileZilla FTP klient
TightVNC Styre skrivebordet til en annen PC over nettverk
Audacity Lydredigering
Clamwin Virus-scanner
Notepad Klartekst-redigering
HealthMonitor System-oversikt

Gjeldende versjoner

rediger

For skrivebordsmaskiner

rediger
  • Windows 8.1
    • Windows 8, Standard utgaven, for vanlige brukere
    • Windows 8 Pro, For entusiaster og bedriftsbrukere
    • Windows 8 Enterprise, For større bedrifter

Til serverbruk

rediger
  • Windows Server 2012
    • Standard
    • Foundation, for billige servere
    • Essentials, for små bedrifter
    • Datacenter, for bruk i Datasentere

For mindre datamaskiner

rediger
  • Windows RT, for integrerte datamaskiner
  • Windows 10 Mobile, for telefoner og PDA-er

Tidligere versjoner

rediger

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ https://support.microsoft.com/fr-fr/topic/march-8-2022-kb5011493-os-build-22000-556-8f77cda3-9d4b-4b85-b6a4-34d5e3c98434.
  2. ^ Mahapatra, Lisa (11. november 2013). «Android Vs. iOS: What’s The Most Popular Mobile Operating System In Your Country?» (på engelsk). Besøkt 30. januar 2014. 
  3. ^ Elmer-DeWitt, Philip (10. januar 2014). «Don't mistake Apple's market share for its installed base» (på engelsk). CNN. Arkivert fra originalen 30. januar 2014. Besøkt 30. januar 2014.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 30. januar 2014. Besøkt 14. februar 2015. 
  4. ^ Yarow, Jay (28. mars 2014). «This Chart Shows Google's Incredible Domination Of The World's Computing Platforms» (på engelsk). Besøkt 23. april 2014. 
  5. ^ «Samsung sells more smartphones than all major manufacturers combined in Q1» (på engelsk). Besøkt 12. mai 2014. 
  6. ^ «Gartner Says Sales of Tablets Will Represent Less Than 10 Percent of All Devices in 2014: Smartphones to Represent 71 Percent of the Global Mobile Phone Market in 2014: Android Device Shipments to Reach One Billion in Emerging Markets in 2015» (på engelsk). Gartner. 15. oktober 2014. Besøkt 19. oktober 2014. 
  7. ^ «Global mobile statistics 2014 Part A: Mobile subscribers; handset market share; mobile operators» (på engelsk). mobiThinking. mai 2014. Arkivert fra originalen . Besøkt 9. september 2014. 
  8. ^ Rowinski, Dan (10. desember 2013). «The Post-PC Era Begins In Earnest Next Year: In 2014, smartphones will most likely eclipse PCs in terms of the number of devices in use around the world» (på engelsk). readwrite. Besøkt 9. september 2014. 
  9. ^ Cash from Chaos: inside Microsoft Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine.
  10. ^ Warren, Tom (24. juni 2021). «Microsoft announces Windows 11, with a new design, Start menu, and more». The Verge (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  11. ^ Cox, George. «Windows 11 release date is October 5». The Spectrum (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  12. ^ Microsoft. «Windows 11 Specs and System Requirements | Microsoft». Windows (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  13. ^ Chen, Raymond (22. januar 2018). «The history of change-packing tools at Microsoft (so far)». The Old New Thing (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  14. ^ Lewis, Andy (26. juni 2013). «Visual Studio 2013 Preview: Git version control and Team Foundation Build». Azure DevOps Blog (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  15. ^ Harry, Brian (3. februar 2017). «Scaling Git (and some back story)». Brian Harry's Blog (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  16. ^ Harry, Brian (24. mai 2017). «The largest Git repo on the planet». Brian Harry's Blog (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  17. ^ a b Staff, Ars (6. februar 2017). «Microsoft hosts the Windows source in a monstrous 300GB Git repository». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  18. ^ Staff, Ars (24. mai 2017). «Windows switch to Git almost complete: 8,500 commits and 1,760 builds each day». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  19. ^ «2.1 Git Basics – Getting a Git Repository: Cloning an Existing Repository». git-scm.com. Besøkt 11. november 2024. 
  20. ^ Staff, Ars (24. mai 2017). «vps windows». Ars Technica (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 
  21. ^ Vogel, Lars (14. desember 2014). Distributed Version Control with Git: Mastering the Git command line - Third Edition (på engelsk). Lars Vogel. ISBN 978-3-943747-12-6. 
  22. ^ «Frequently Asked Questions: Why are you abandoning VFS for Git?». GitHub (på engelsk). Besøkt 11. november 2024. 

Eksterne lenker

rediger