Michel Barnier

Michel Barnier
Født	9. jan. 1951 (73 år); La Tronche
Beskjeftigelse	Politiker, diplomat
Embete	European Commissioner for Internal Market (2010–2014); utenriksminister (2004–2005); parlamentsmedlem i Frankrike (6th legislature of the Fifth French Republic, Savoie's 2nd constituency, 1978–1981); senator; generalrådsmedlem; European Commissioner for Cohesion and Reforms (1999–2004); parlamentsmedlem i Frankrike (7th legislature of the Fifth French Republic, Savoie's 2nd constituency, 1981–1986); parlamentsmedlem i Frankrike (8th legislature of the Fifth French Republic, Savoie, 1986–1988); parlamentsmedlem i Frankrike (9th legislature of the Fifth French Republic, Savoie's 2nd constituency, 1988–1993); parlamentsmedlem i Frankrike (10th legislature of the Fifth French Republic, Savoie's 2nd constituency, 1993–1993); Medlem av Europaparlamentet (Sjuende europaparlament, Île-de-France, 2009–2010); Minister of Agriculture and Fisheries (2007–2010); Frankrikes statsminister (2024–2024) ;
Utdannet ved	ESCP Europe
Ektefelle	Isabelle Altmayer (1982–)
Far	Jean Barnier
Mor	Denise Barnier
Barn	Nicolas Barnier
Parti	Union pour un mouvement populaire; Rassemblement pour la République; Les Républicains
Nasjonalitet	Frankrike
Utmerkelser	13 oppføringer Offiser av Æreslegionen (2006); Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster; Robert Schuman-medaljen (2005); Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden; Den olympiske orden i gull (1992); Kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester; Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta; Ridder av Ordenen pro merito melitensi; Storkorset av Infante Dom Henriks orden; Republikken Uruguays medalje (1997); Storkorset av Isabella den katolskes orden; Storkors av Stjerneordenen; Ridder av Ordenen av Orange-Nassau
	Signatur
	Michel Barnier på Commons

Michel Barnier (født 1951) er en fransk politiker for det borgerlige parti Les Républicains. Han var statsminister i Frankrike fra 5. september 2024 til 13. desember 2024.^[8]

Liv og virke

Bakgrunn

Michel Barnier er sønn av en håndverker som arbeidet med lær og tekstiler. Familien var politisk sett gaullistisk. I sin ungdom var Barnier speider og korsanger. Han gikk på gymnaset i Albertville og Lyon, og studerte ved ESCP Europe.

Han var fra 1987 til 1992, sammen med Jean-Claude Killy, president i organisasjonskomiteen for Vinter-OL i Albertville og Savoie i 1992.^[9]

Politisk tillhørighet

Michel Barnier var gjennom sin politiske karriere medlem av det ene gaullistiske parti etter det andre; Union des démocrates pour la République (UDR), Rassemblement pour la République (RPR), Union pour un mouvement populaire (UMP), og Les Républicains (LR).

Han var 27 år gammel da han i 1978 ble valgt for det nygaullistiske RPR (etterfølgerpartiet etter UDR) til den franske nasjonalforsamling; han var der dens yngste av de folkevalgte.

I 1981 var han blant de konservative politikerne, likesom Jacques Chirac og François Fillon, som stemte mot avkriminalisering av likekjønnede forhold som involverte personer mellom 15 og 18 år, som var lovlige for par av blandet kjønn. Samme år stemte han for avskaffelse av dødsstraff, etter at en rekke andre høyreekstreme representanter brøt partiinstrukser om ikke å gjøre det.

Blant de franske konservative var den profilerte Europa-spesialisten Barnier talsmann for den europeiske tettere integrasjon. I kampanjene forut for folkeavstemningen i 1992 om Maastricht-traktaten var han blant dem som gikk inn for fransk godkjennerlse og tiltreden, og beklaget splittelsen blant nygaullistene i denne saken.

Toppverv innen politikken

Han har vært medlem av Frankrikes regjering en rekke ganger, blant annet som miljøvernminister i Edouard Balladurs regjering fra 1993 til 1995, europaminister i Jacques Chiracs regjering fra 1995 til 1997, utenriksminister i Jean-Pierre Raffarins regjering fra 2004 til 2005, landbruks- og fiskeriminister i Nicolas Sarkozys regjering fra 2007 til 2010,

Han var europakommissær for regionpolitikk fra 1999 til 2004 og for det indre marked og tjenesteytelser fra 2010 til 2014. Barnier var visepresident for Det europeiske folkepartiet fra 2010 til 2015.^[9]^[10]

Fra 1. oktober 2016 ledet han EUs delegasjon i forhandlingene med Storbritannia om brexit.^[11]

Statsminister

Han ble den 5. september 2024 utnevnt av president Emmanuel Macron til Frankrikes statsminister. Barniers utnevnelse kom nesten to og en halv måned etter valget til Frankrikes nasjonalforsamling 2024. Etter valget ble en lang rekke navn nevnt som aktuelle for statsministerposten, men forkastet; blant dem var Lucie Castets – som var foreslått av sentrum-venstre-koalisjonen, men avvist av president Emmanuel Macron som skal ha ansett at Castets ikke ville vært i stand til å styre stabilt i en slik konstellasjon –, den tidligere statsministeren Bernard Cazeneuve, embedsmannen Thierry Beaudet og presidenten for regionen Hautes-France, Xavier Bertrand.^[12]

Den 4. desember 2024 vedtok parlamentet et mistillitsforslag mot Barnier, og han leverte deretter sin avskjedssøknad til presidenten. Hans regjering fortsatte som et forretningsministerium inntil ny statsminister, François Bayrou, var utpekt 13. desember 2024.^[13]

Privatliv

Michel Barniers er gift med en advokat; ekteparet har tre barn.

Verker

Le défi écologique. Chacun pour tous. Hachette, Paris 1991. ISBN 2-01-018217-0

Referanser

^ ^a ^b ^c BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 26. februar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023033, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Roglo, Roglo person ID p=michel;n=barnier^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id barnier-michel, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Prisma Média, «Isabelle Altmayer-Barnier», verkets språk fransk, besøkt 5. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}
^ doc.rero.ch^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.impo.com.uy^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Ekern, Simen (5. september 2024). «Macron peker på Michel Barnier som ny statsminister i Frankrike». NRK. Besøkt 5. september 2024.
^ ^a ^b «Biography». ec.europa.eu. Besøkt 7. april 2019.
^ «Director / Head of Service Michel Barnier». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 7. april 2019.
^ «European Commission - PRESS RELEASES - Press release - President Juncker appoints Michel Barnier as Chief Negotiator in charge of the Preparation and Conduct of the Negotiations with the United Kingdom under Article 50 of the TEU». europa.eu. Besøkt 7. april 2019.
^ Macron appoints Michel Barnier as new PM, hoping to end political impasse, POLITICO, 2024-09-05, lest 2024-09-05
^ «French PM Michel Barnier ousted in no-confidence vote». BBC News.

Eksterne lenker

(en) Michel Barnier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Michel Barnier – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(fr) Michel Barnier på X (tidligere Twitter)
Michel Barnier på X (tidligere Twitter)
(en) Michel Barnier hos Europaparlamentet

[hash-12bf502ca7579bb0d76b55ddf394e096f5478394-1] BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 26. februar 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-cace4954c683668b2e5e90f040bfc8115eafcf22-2] Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023033, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-eb946d0bf8b4b5681ac4179bf04c4579239363fb-3] Roglo, Roglo person ID p=michel;n=barnier^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-273a3ea52399a662e251d8298b11e7bc70d5d955-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id barnier-michel, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-0b27dab8d3294e06ab29e00dedee95a6d1c94489-5] Prisma Média, «Isabelle Altmayer-Barnier», verkets språk fransk, besøkt 5. september 2024^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c22730ca9f659cc37f919cc00a4c8e607e1f8254-6] .rero.ch^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4f9df0be1bacbb89c7d189ca9d90aac69b739453-7] www.impo.com.uy^{[Hentet fra Wikidata]}

[8] Ekern, Simen (5. september 2024). «Macron peker på Michel Barnier som ny statsminister i Frankrike». NRK. Besøkt 5. september 2024.

[:0-9] «Biography». ec.europa.eu. Besøkt 7. april 2019.

[10] «Director / Head of Service Michel Barnier». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 7. april 2019.

[11] «European Commission - PRESS RELEASES - Press release - President Juncker appoints Michel Barnier as Chief Negotiator in charge of the Preparation and Conduct of the Negotiations with the United Kingdom under Article 50 of the TEU». europa.eu. Besøkt 7. april 2019.

[12] Macron appoints Michel Barnier as new PM, hoping to end political impasse, POLITICO, 2024-09-05, lest 2024-09-05

[13] «French PM Michel Barnier ousted in no-confidence vote». BBC News.

[8]

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

Michel Barnier

Født		9. jan. 1951^[1]^[2]^[3]^[4] (73 år) La Tronche
Beskjeftigelse		Politiker, diplomat
Embete		European Commissioner for Internal Market (2010–2014) utenriksminister (2004–2005) parlamentsmedlem i Frankrike (6th legislature of the Fifth French Republic, Savoie's 2nd constituency, 1978–1981) senator generalrådsmedlem European Commissioner for Cohesion and Reforms (1999–2004) parlamentsmedlem i Frankrike (7th legislature of the Fifth French Republic, Savoie's 2nd constituency, 1981–1986) parlamentsmedlem i Frankrike (8th legislature of the Fifth French Republic, Savoie, 1986–1988) parlamentsmedlem i Frankrike (9th legislature of the Fifth French Republic, Savoie's 2nd constituency, 1988–1993) parlamentsmedlem i Frankrike (10th legislature of the Fifth French Republic, Savoie's 2nd constituency, 1993–1993) Medlem av Europaparlamentet (Sjuende europaparlament, Île-de-France, 2009–2010) Minister of Agriculture and Fisheries (2007–2010) Frankrikes statsminister (2024–2024)
Utdannet ved		ESCP Europe^[1]
Ektefelle		Isabelle Altmayer (1982–)^[5]
Far		Jean Barnier
Mor		Denise Barnier
Barn		Nicolas Barnier
Parti		Union pour un mouvement populaire Rassemblement pour la République Les Républicains
Nasjonalitet		Frankrike^[1]
Utmerkelser		13 oppføringer Offiser av Æreslegionen (2006) Kommandør av ordenen for landbruksfortjenster Robert Schuman-medaljen (2005) Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Den olympiske orden i gull (1992)^[6] Kommandør av Ordenen for sjøfartsfortjenester Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Ridder av Ordenen pro merito melitensi Storkorset av Infante Dom Henriks orden Republikken Uruguays medalje (1997)^[7] Storkorset av Isabella den katolskes orden Storkors av Stjerneordenen Ridder av Ordenen av Orange-Nassau
Signatur

Michel Barnier på Commons