Markgrevskapet Antwerpen
Markgrevskapet Antwerpen også kjent som mark Antwerpen var fra det 11. århundre navnet på området rundt byene Antwerpen og Breda. Det antas at markgrevskapet hadde sine røtter i Ottonenes politikk. Antwerpen var sammen med markgrevskapene Valenciennes og Ename, et militært bufferområde ved det tyske rikets vestgrense. På den andre siden av elven Schelde lå det franske kongeriket (det vestfrankiske riket). Til å begynne med var markgrevskapet begrenset til områdene langs Schelde, noe som muligens kan komme overens med «de pagus Renensis». Etter at Ansfridus, den siste greven av gauet Toxandria, ble biskop av Utrecht i 994 skal også Taxandria ha blitt føyd til markgrevskapet.
Mark Antwerpen falt under hertugene av Nedre-Lotharingen så tidlig som i det 11. århundre, da keiser Henrik IV i 1076 utnevnte Godfried av Bouillon til markgreve. Etter at Godfried døde i 1101 fikk Henrik I av Limburg tittelen, han gjeninnførte betalingen av tiende til kirkene i Antwerpen som Godfried av Bouillon hadde fjernet. I 1106 ble hertugdømmet, og dermed også markgrevskapet Antwerpen gitt til Godfried I av Leuven (se liste over grever av Leuven og hertuger av Brabant). Grevene av Leuven fikk forøvrig råderett av herren til Breda over Leuven. Dirk VII, greve av Holland, gjorde også krav på Breda, men i 1200 ble byen definitivt lagt under hertugdømmet Brabant. Tittelen markgreve eller marki av Antwerpen var en embtstittel, som hørte til hertugdømmet av Nedre-Lotharingen, for hertugene av Brabant. Likevel viste de til denne for å bli tilkjent tittelen markgreve av det Det hellige romerske rike (marchio Sancti Emperii) i adelsprotokollen.
I 1549 utstedte keiser Karl V en pragmatisk sanksjon som anga margrevskapet Antwerpen som et separat område innen de sytten nederlandske provinsene. Denne delen av sanksjonen ble endret tilbake etter en stund, og Antwerpen ble på nytt sett som en del av Brabant.
Etter åttiårskrigen forble Breda en del av Staats-Brabant (De forente Nederlandene), mens Antwerpen falt tilbake i spanske hender, se beleiringen av Antwerpen (1584-1585).
Etter at markgrevskapet Antwerpen hadde mistet distriktet Breda, drostskapet Bergen op Zoom og Steenbergen, var det tre byer og syv distrikter med tilhørende områder som utgjorde Antwerpen. Byene var Antwerpen, Lier og Herentals. Herentals var samtidig et distrikt, ved siden av de seks andre: Land van Arkel, drostskapet Geel, Hoogstraten, Land van Rijen, Turnhout og drostskapet Zandhoven.
Mer enn to hundre år senere, under den franske okkupasjonen ble markgrevskapets områder delt inn i departementet Deux-Nèthes (ned. Twee Neten).