Kvern

Kvern er et fellesbegrep for innretninger som brukes til å male opp (knuse) større objekter til mindre deler eller partikler.

Bekkekvern i Åsa, Ringerike

Bekkekvern. Kornet helles i trakten. Det ferdige melet samler seg på benken rundt kvernsteinene og blir feid ned i en beholder i fronten

Begrepene kvern og mølle (uten forklarende tilføyelse) brukes vanligvis om en innretning som maler (knuser) korn til mel. De to begrepene kan brukes om hverandre, men en mølle er normalt større enn en kvern.

Kverner blir brukes til ulike oppgaver i landbruket, på kjøkkenet, andre steder i hjemmet, i haven, på ulike verksteder og i næringsmiddel- og annen industri.

Malemekanismen (knusemekanismen) kan være to steiner som beveges mot hverandre, eller en innretning laget av keramisk materiale, metall eller tre. Det kan også være en valse mot et flatt underlag, alternativt to roterende valser (valsemølle).

Kverner og møller kan drives av ulike energikilder: Dyrs eller menneskers muskelkraft, vannkraft, vindkraft, dampkraft eller elektrisitet. Mølle drives normalt ikke av muskelkraft.

Kornkverner og kornmøller

Kverner til å male korn har vært viktige like lenge som det har vært dyrket korn. Det er flere måter å male korn på:

• Skubbekverna er en enkel innretning med to steiner som beveges mot hverandre, slik at det som ligger mellom males opp til stadig finere pulver. Den kom i bruk da man begynte å dyrke korn, men gikk ut av bruk i Norge i førhistorisk tid.
• Håndkverna er laget av to runde, flate steiner, der den øverste dreies om en aksling med menneskelig muskelkraft.
• Bekkekverna er konstruert som håndkverna, men er større og har vanligvis en direkte kopling mot akslingen til en kvernkall via et tverrjern, kalt sigle, innfelt i et spor i oversteinen.
• Vindmølla fungerte på samme måte som bekkekverna, men her var vind drivkraften,
• Trekkdyr som okse eller esel spent til hestevandring som de gikk i sirkel i, kombinert med en slipesteinlignende valse finner man i mange deler av verden.

Bondegårder med enkel tilgang til rennende vann (en bekk) kunne ha sin egen bekkekvern, men bønder i et område kunne også dele på å bruke samme kvern. Bekkekverner var svært vanlige i Norge.

En kornmølle kan drives i samarbeid mellom flere (mange) bønder. Da det ble enklere å transportere korn over større avstander, ble mange møller nedlagt. Noen er i dag museer. Noen store møller drives ennå.

Kjøkkenkverner

På kjøkkenet brukes kaffekvern, mandelkvern, kjøttkvern og potetkvern. Kverner innenfor dette segmentet var opprinnelig hånddrevet, men finnes i dag også i elektrisk utgave. Potetkverner gikk ut av bruk da kjøttkvernene kom.

Kvistkverner eller kompostkverner

Innretning som benyttes til å male opp kvister og grener for bruk i kompost eller som brennstoff i flisfyring. Mindre utgaver til privat bruk er som regel elektrisk drevet, større maskiner drives som regel av en forbrenningsmotor.

Kjøkkenavfallskvern

Se egen artikkel på Wikipedia.

Kverntoalett

Innretning som maler toalettavfall i mindre partikler slik at dette kan pumpes over på tank.

Kvern og mølle i navn

Mange norske stedsnavn, gatenavn og personnavn inneholder ordene kvern og mølle. I Drammen finnes for eksempel Kvernveien og Møllebekkveien få meter fra hverandre. I Oslo finnes også Kvernveien og Møllergata

I Norge er det i dag mindre vanlig at en persons etternavn opplyser bærerens (i realiteten en av hans forfedres) yrke. Møller er et av unntakene.

Å kverne som verb

Se forklaring i Det Norske Akademis Ordbok.