Livlandske krønike

Henrik av Livlands Livlandske krønike (på latvisk Indriķa hronika; latin Heinrici Cronicon Lyvoniae) er et historisk dokument som beskriver Latvias og Estlands historie mellom årene 1180 og 1227. Det er det eldste kjente dokumentet om Livland, Latvias historie.

Bakgrunn

På 1200-tallet, samtidig med de velkjente korstogene mot Jerusalem og Midtøsten, foregikk Østersjøskorstogene. Før korstogene mot Livland (som bestod av dagens Estland og Latvia) var dette området et hedensk samfunn. I dette området møttes både hansa kjøpmenn, handelsfolk fra Novgorod, tyskere, dansker,svensker, nordmenn og russere hverandre. Gjennom denne kontakten oppsto det handel, kultur og landing av religiøse impulser. Flere skandinaviske herskere og Den tyske orden erobret og bosatte deler av Baltikum.

Innhold

Henrik av Latvias Livlandske krønike inneholder øyenvitneskildringer om korstogstiden på en meget menneskelig og levede måte.

Den viser til de kompliserte forholdene som oppstår når religiøse motiv blandes med politiske hensikter. Den andre kjente latviske krøniken, rimkrønike, har ikke like stor historisk verdi efter som den stort sett er skrevet som en patriotisk fortelling til kristen hoffunderholdning.

Krøniken består av fire bøker. De første to bøkene, Om Livland og Om biskop Berthold, beskriver de to tyske biskopene Meynards og Bertholds ankomst og deres mislykkede forsøk på å etablere seg i Livland.

Den tredje boken, Om biskop Albert, beskriver den tredje biskopen, Albert von Buxhövden, grunnleggeren av Sverdridderordenen, og erobringen av Livland. Den fjerde boken, Om Estland, beskriver Alberts og Sverdridderordens erobring av Estland. Originalmanuskriptet er dessverre ikke bevart. Det finnes dog 16 ulike kopier som er nedskrevet mellom 1300-tallet og 1800-tallet, den eldste kopien går under navnet Codex Zamoscianus. Det finnes heller ikke så mye materiale tilgjengelig på internett, mens det finnes noen utdrag, [1] Arkivert 22. februar 2009 hos Wayback Machine., og en side av en av kopiene kan ses her: [2].

Hans krøniker er skrevet fra en synsvinkelen til den katolske kirke og dens innvirkning på området. Krøniken kan være påbegynt som en rapport til den pavelige legaten Vilhelm av Modena, som Henrik var tolk for mellom 1225 og 1227. Vilhelm av Modena var i Livland for å megle i en intern kirkedisputt mellom den kristne ridderordenen, sverdridderordenen og Livlands katolske biskopers territorielle krav.

Sverige i krøniken

I år 1203 omtaler krøniken Visby. Dette er det eldste nå kjente skriftlige omtalen av stedet. Krøniken forteller også om at det samme år var estere fra øyen Øsel i Blekinge, der de blant annet skal ha ødelagt en kirke og tatt slaver og plyndret. Videre står det at slike angrep ikke var uvanlige i Sverige og Danmark.

Se også

• Henrik av Livland
• Østersjøkorstogene

Eksterne lenker

• The Chronicle of Henry of Livonia – Krøniken oversatt til engelsk av James A. Brundage
• Indriķa hronika – hele krøniken på Latvisk