Lars T. Platou
Lars Tokstad Sem Platou (1920–2003) var en norsk politiker (H), ingeniør og gårdbruker. Han var stortingsrepresentant for Hedmark fra 1965 til 1977.
| Lars T. Platou | |||
|---|---|---|---|
| Født | 2. juli 1920[1] Stavanger[1] | ||
| Død | 30. mai 2003[1] (82 år) Veldre | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, ingeniør, bonde, lokalhistoriker, motstandskjemper | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole[1] | ||
| Parti | Høyre[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Kongens fortjenstmedalje i gull (1982)[1] Deltagermedaljen (1945)[1] | ||
| Høyres 1. viseformann | |||
| 19. mars 1972–16. april 1978 | |||
| Forgjenger | Erling Norvik | ||
| Etterfølger | Jo Benkow | ||
| Høyres 2. viseformann | |||
| 26. april 1970–19. mars 1972 | |||
| Forgjenger | Håkon Kyllingmark | ||
| Etterfølger | Per Hysing-Dahl | ||
| Stortingsrepresentant | |||
| 1. oktober 1965–30. september 1977 | |||
| Valgkrets | Hedmark | ||
Liv og virke
redigerHan vokste opp på Ajer i Furnes. Foreldrene var gårdbruker og sivilingeniør Fridthjof Fredrik Sem Platou og hustru Johanne Marie Tokstad.[2]
Han var utdannet sivilingeniør i elektroteknikk (sterkstrøm) fra NTH.[3] Han tjenestegjorde som soldat i 1940 og ble såret i en trefning med tyskerne ved Tangen.[4] Som student i Trondheim engasjerte han seg for motstandsbevegelsen.[5]
Platou fikk skjøte på morsslektens gård, Tokstad i Veldre, i 1941[2] og begynte i familiebedriften Elektrobygg på Hamar i 1948. Han var også selvstendig konsulent.[4]
I 1950-årene var han formann i Bondelaget i Veldre og Hedmark.
Politisk og offentlig arbeid
redigerPlatou var medlem av Ringsaker kommunestyre 1952–1967, medlem av formannskapet 1960–1967 og medlem av Hedmark fylkesting 1964–1967. Han var fylkesformann i Hedmark Høyre 1950–1960.
Platou var stortingsrepresentant for Hedmark i tre valgperioder 1965–1977. Han var formann i Stortingets finanskomité i perioden 1969–1973. Våren 1969 var han saksordfører for Borten-regjeringens forslag om merverdiavgift og bidrog til at det ble vedtatt.[4]
Kåre Willoch anså Platou som selvskreven kandidat som finansminister i en fremtidig regjering.[6]
Platou ble innstilt som ny partiformann i 1970, men tapte voteringen på landsmøtet.[7] Han satt som viseformann under Willoch og senere Erling Norvik fra 1970 til 1978.
I tiden etter stortingsvalget i 1977, da det ikke var vanlig for partiet å forhåndsutpeke en statsministerkandidat, var Platous navn nevnt i pressen.[6] I 1980 var Platou blant pådriverne for å få Jo Benkow valgt til partiformann.[8]
Etter tiden på Stortinget var han styreformann i AS Oplandske Dampskibsselskap 1974–1982, formann i representantskapet i AS Christiania Bank og Kreditkasse 1978–1990 og formann i bedriftsforsamlingen i AS Raufoss Ammunisjonsfabrikker 1985–1988. Han hadde også mange tillitsverv i AS Vinmonopolet.
Platou utgav flere bøker om slekts- og lokalhistoriske emner på eget forlag.
Æresbevisninger
redigerHan ble tildelt Deltagermedaljen i 1945, Skibladnermedaljen i 1980 og Kongens fortjenstmedalje i gull i 1982.
Referanser
rediger- ^ a b c d e f g www.stortinget.no, besøkt 29. august 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Flere forfattere (1974). Veldre bygdebok. 1. Veldre historielag. s. 544.
- ^ «Lars Tokstad Platou». NTNU. Besøkt 2. juli 2014.
- ^ a b c «Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Lars T. Platou». Stortinget. 12. juni 2003. Besøkt 2. juli 2014.
- ^ Lunde, Jon Vegard (2001). Hjemmefronten på Hedmarken og i Østerdalen. 2. Lillehammer. s. 357. ISBN 82-990966-4-2.
- ^ a b Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 77–82. ISBN 82-02-39029-X.
- ^ Sejersted, Francis (1984). Høyres historie. Opposisjon og posisjon, 1945–1981. Oslo: Cappelen. s. 316–317. ISBN 82-02-04993-8.
- ^ Notaker, Hallvard (2012). Høyres historie. Opprør og moderasjon, 1975–2005. Oslo: Cappelen. s. 180–182. ISBN 82-02-39029-X.
Eksterne lenker
rediger- (no) Lars T. Platou hos Stortinget
- (no) Lars T. Platou i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
