Kykladisk kunst

Kykladisk kunst er den visuelle kunst- og kunsthåndverket til oldtidens kykladisk sivilisasjon i tidlig bronsealder, og som blomstret på øygruppen Kykladene i Egeerhavet, fra omtrent 3000 f.Kr. til 2000 f.Kr. Kykladene, rundt 30 små øyer, var rike på jern og kobber, og var en egnet sjørute over Egeerhavet. Innbyggerne, hvor de første hadde bosatt seg så tidlig som på 5000-tallet f.Kr., hadde aktiviteter som fiske, skipsbygging og eksport av deres mineralressurs, og drev handelen mellom minoiske Kreta, helladisk Hellas på fastlandet og kysten av Lilleasia.^[1] Sammen med minorisk og mykensk kultur utgjorde kykladene den ene av de tre betydelige kulturer i Egeerhavet. Kykladisk kunst er derfor den ene av tre grener av egeeisk kunst.

Neolittisk kunst

Den kunnskapen som finnes om neolittisk tid på Kykladene kommer bortimot fra det arkeologiske utgravningsstedet Saliagos, en holme rundt 500 meter utenfor havnen på øya Andiparos. Her er den eldste kjente bosetningen på Kykladene funnet. Havnivået i denne steinalderperioden var rundt 6 meter lavere enn i dag og Saliagos var den gang en lav halvøy.^[2] Karbondatering viser til aktivitet så tidlig som mellom 4300 og 3700 f.Kr.^[3]

Tidlig keramikk fra perioden er lik den som er funnet på Kreta og på det greske fastlandet. «En særskilt form er en bolle en høy fot sammenlignbar med en type som forekommer på fastlandet i sen neolittisk tid».^[4] Det meste av den keramikken som er avdekket ser ut som fruktboller, gjort i mørkfarget leire, vide kanter og med rette, runde eller konturer i vinkel på en flate bunn eller høy stamme, dekorert i dekorative linjemønstre i hvitt.^[2]

En grunn til slektskapet med fastlandet er at de neolittiske beboerne på Kykladene bearbeidet og produserte mer av obsidian (hardt glass i form av naturlig stein) enn hva lokalt behov skulle tilsi, hvilket antyder bosetningen på Saliagos antagelig fungerte som et handelssenter for handel.^[2]

Tidlig kykladisk kunst

Det er flere måter å inndele den tidligste perioden, eksempelvis i tre perioder:

Tidlig kykladisk I (EC I), 2800-2500 f.Kr.
Tidlig kykladisk II (EC II), 2500-2200 f.Kr.
Tidlig kykladisk III (EC III), 2200-2000 f.Kr.

Kunsten er på ingen måter avgrenset til den ene av disse arkeologiske periodene, og i en del tilfeller er det også representativt for mer enn kun én av øynene på Kykladene. Kunstuttrykket innenfor EC I er best representert på øyene Paros, Antiparos, og Amorgos, mens EC II er hovedsakelig sett på Syros, og EC III på Melos.^[5]

En annen og enklere måte er å inndele i to faser:

Grotta-Pelos — tidlig kykladisk I, ca 3200?-2700 f.Kr.
Keros-Syros — tidlig kykladisk II, ca 2700-2400/2300 f.Kr.

Disse navnene tilsvarer til betydningsfulle arkeologiske gravsteder.^[1]

Kykladisk skulpturer

Kykladiske skulpturer i Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.

Tidlige kykladiske skulpturer består hovedsakelig av kvinnefigurer som strekker seg fra enkle modifikasjoner av stein til utviklede representasjoner av den menneskelige former, en del med naturlige proporsjoner og andre langt mer idealisert uttrykk.^[1]

Hva som er best kjent fra denne perioden er kykladiske marmorskulptur som vanligvis kalles for «idoler» eller «statuetter», skjønt ingen av disse betegnelsene er helt korrekte: «idol» antyder en religiøs funksjon, noe forskerne ikke er enige om, og «statuett» er en betegnelse for små statuer, men det passer ikke på de større figurene, noen av dem er legemsstore. Disse marmorstatuene er spredt rundt Egeerhavet, noe som antyder at de var populære blant folket på Kreta og fastlandet.^[6] Kanskje den mest kjente av disse figurene framstiller musikere: en er av harpespiller og en annen av en fløytespiller.^[7] Datert til rundt 2500 f.Kr. er disse musikerne tidvis blitt karakterisert som «de tidligste bevarte musikere fra Egeerhavet».^[8]

Flertallet av disse figurene er imidlertid meget stiliserte og abstrakte representasjoner av den menneskelige form som typisk sett en flat, geometrisk kvalitet som gir dem en påfallende likhet med dagens moderne kunstuttrykk. I tillegg finnes det bevis som tyder på at disse figurene også opprinnelig var malt i skarpe farger, men fargene har erodert bort i årenes løp.^[9] De fleste av de abstrakte figurene nakne kvinnefigurer med armene foldet over maven. De skribenter som har betraktet disse gjenstandene fra et antropologisk eller psykologisk synsvinkel, har antatt at de er representasjoner av Modergudinnen, noe som er innenfor en kontinuerlig tradisjon av neolittiske kvinnefigurer som blant annet den svulstige Venus fra Willendorf.^[10]^[11] En del arkeologer er dog ikke like samstemte i denne ideologiseringen av figurene.^[12] Isteden har arkeologer fremmet tolkninger av figurene som gudebilder, dødsbilder, barns dukker, og andre fortolkninger. En forsker mente at de var «mer enn som dukker og antagelig mindre enn som hellige idoler».^[13]

Forslag om at disse bildene var idoler i den strenge betydning — kultobjekter som var fokuset til en rituell dyrkelse — er ikke bekreftet arkeologiske undersøkelser.^[14] Hva arkeologien antyder er at disse bildene ble jevnlig benyttet i gravskikkene: de har alle blitt funnet i graver. Dog viser i det minste en del av dem klare tegn på å ha blitt reparert, noe som antyder at de var objekter som ble verdsatt av den avdøde mens vedkommende var i live og ble ikke gjort særskilt for begravelsen, et fenomen som det ikke er funnet noen forklaring for. Figurene synes å bli gravlagt med både kvinner og menn.^[14] Slike figurer ble dog ikke funnet i samtlige graver.^[13]

Keramikk

Kar og boller i keramikk fra denne perioden; vaser, kandelas (kragevaser) og flasker viser rene, enkle former som styrket og fremmet tidlig kykladisk forkjærlighet for harmoni i delene og bevist bevaring av proporsjonene.^[1]

Den lokale leiren viste seg å være vanskelig å arbeide med for de lokale håndverkerne, og keramikk, tallerkener og vaser fra denne perioden er sjelden bedre enn av middelmådig kvalitet.^[5] Av en del viktighet er de såkalte «steikepannene» som dukket opp på øya Syros i løpet av fase EC II. De fleste forskere er av den oppfatning at disse «steikepannene» ikke ble benyttet for matlaging, men kanskje hadde en betydning innenfor fruktbarhetsmagi eller som speil.^[15] Disse var dekorert med intrikate mønstre, og en slik plate som ble funnet i en grav ved Chalandriani på Syros hadde bildet av et skip inngravert, opprinnelse fra tiden 2500-2200 f.Kr.^[16] En annen fra samme sted hadde overflaten dekorert av skjønnsomme snitt i leiren bestående av spiraler og påtrykte triangler. Den er datert til samme periode.^[17]

Skulpturer

Idol eller kultbilde
Gruppe av tre statuetter fra tidlig Kykladisk II-periode, tidlig Spedos-type.
Kykladisk statuett i marmor fra Keros-kulturen.
Gullfigur av en steinbukk, sen kykladisk (1600-tallet f.Kr.)
Tidlige statuetter i terrakotta (2200-2000 f.Kr.)

Se også

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d «Early Cycladic Art and Culture», Heilbrunn Timeline of Art History
^ ^a ^b ^c Andiparos Island: Prehistoric Times Arkivert 20. mars 2012 hos Wayback Machine.
^ Sampson, Adamatios (2002): The Neolithic Settlement at Ftelia, Mykonos. University of the Aegean, ISBN 960-87197-0-4, s. 155
^ Hood (1978), s. 28
^ ^a ^b Higgins (1981), s. 53
^ Doumas (1969), s. 81
^ Higgins (1981), s. 61
^ Higgins (1981), s. 60
^ «Prehistoric Arts of the Eastern Mediterranean», Getty Museum
^ Gimbutas, Marija (1991): The Language of the Goddess, HarperCollins, s. 203
^ Neumann, Erich (1963): The Great Mother: An Analysis of the Archetype, overs. Ralph Manheim, Princeton University Press, 2. utg, s. 113.
^ Thimme, J. (1965): «Die Religioese Bedeutung der Kykladenidole» i: Antike Kunst 8, ss. 72-86
^ ^a ^b Vermeule, Emily (1974): Greece in the Bronze Age, University of Chicago Press, s. 52.
^ ^a ^b Marangou, L. (1990): Cycladic Culture: Naxos in the 3rd Millenium BC, Athens, ss. 101, 141
^ Higgins (1981), s. 54
^ Coleman, John E. (April 1985): «Frying Pans" of the Early Bronze Age Aegean» i: American Journal of Archaeology, Vol. 89, No. 2, ss. 191-219
^ Cycladic «frying-pan»; flere bilder.

Litteratur

Higgins, Reynold Alleyne (1967, 1981): Minoan and Mycenaen Art, London: Thames and Hudson & Oxford Univ. Press
Doumas, Christos (1969): Early Cycladic Art. Frederick A. Praeger, Inc.
Hood, Sinclair (1978): The Arts in Prehistoric Greece. Penguin Books.

Eksterne lenker

[Heilbrunn-1] «Early Cycladic Art and Culture», Heilbrunn Timeline of Art History

[Andiparos-2] Andiparos Island: Prehistoric Times Arkivert 20. mars 2012 hos Wayback Machine.

[3] Sampson, Adamatios (2002): The Neolithic Settlement at Ftelia, Mykonos. University of the Aegean, ISBN 960-87197-0-4, s. 155

[4] Hood (1978), s. 28

[Higgins_1981,_s._53-5] Higgins (1981), s. 53

[6] Doumas (1969), s. 81

[7] Higgins (1981), s. 61

[8] Higgins (1981), s. 60

[9] «Prehistoric Arts of the Eastern Mediterranean», Getty Museum

[10] Gimbutas, Marija (1991): The Language of the Goddess, HarperCollins, s. 203

[11] Neumann, Erich (1963): The Great Mother: An Analysis of the Archetype, overs. Ralph Manheim, Princeton University Press, 2. utg, s. 113.

[12] Thimme, J. (1965): «Die Religioese Bedeutung der Kykladenidole» i: Antike Kunst 8, ss. 72-86

[Emily_Vermeule_1974,_p._52-13] Vermeule, Emily (1974): Greece in the Bronze Age, University of Chicago Press, s. 52.

[Marangou-14] Marangou, L. (1990): Cycladic Culture: Naxos in the 3rd Millenium BC, Athens, ss. 101, 141

[15] Higgins (1981), s. 54

[16] Coleman, John E. (April 1985): «Frying Pans" of the Early Bronze Age Aegean» i: American Journal of Archaeology, Vol. 89, No. 2, ss. 191-219

[17] Cycladic «frying-pan»; flere bilder.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]