Kya fyr
Kya fyr er et kystfyr som ligger på holmen Kya, 15 kilometer ut i havet vest for bygda Seter i Osen kommune i Trøndelag. Fyret er det nordligste på Fosenhalvøya. Fyrstasjonen ble opprettet i 1920, og automatisert og avfolket i 1958. Det regnes for å være et av Norges mest værutsatte fyr, der landgang selv i godt vær er vanskelig.
| Kya fyr | |||
|---|---|---|---|
 Kya fyr med karakteristisk sokkel av nøyaktig murt naturstein. | |||
| Fylke | Trøndelag | ||
| Kommune | Osen | ||
| Opprettet | 1920 | ||
| Fyrlistenummer | 500000 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 22,5 | ||
| Form | rundt støpejernstårn | ||
| Byggemateriale | støpejern og naturstein | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | FI W 10s | ||
| Lysstyrke | 4000 | ||
| Lyshøyde | 29,0 | ||
| Lysvidde | 12,2 | ||
| Status | |||
| Eier | Kystverket | ||
| Avbemannet | 1958 | ||
| Automatisert | 1957 | ||
| Vernestatus | Fredet etter lov om kulturminner | ||
 Kya fyr 64°27′51″N 10°12′43″Ø | |||
Historie og utvikling
redigerByggingen av fyret
redigerKya fyr var ett av syv store kystfyr som ble bygget i 1920-årene. De andre fyrene var Geitungen, Storholmen, Bremstein, Måløy-Skarholmen, Fugløykalven og Makkaur.[1] Kystfyrene ligger lengst ute og er første landkjenning for skip som kommer fra åpent hav. Bevilgningen ble gitt i 1915 for bygging av en fyrstasjon på den lave holmen Kya sør for havstykket Folda. Den opprinnelige planen var å bygge et boligbygg i naturstein for fyrbetjeningen og deres familier ved siden av selve fyrbygningen. Fyrdirektøren ombestemte seg da han ble gjort kjent med at bølgene ofte slår over holmen. En fryktet ikke at bygningen skulle ødelegges, men «at kvinder ikke vil kunne holde det ut uten at deres nerver blir ødelagt». Isteden ble det foreslått et jerntårn, innredet kun for å huse fyrbetjentene.[2]
Det ble vedtatt å mure opp en syv meter høy sokkel av naturstein. På denne ble det satt opp et ni meter høyt støpejernstårn, hvor små værelser for fyrbetjentene ble innredet. I fyrbygningen var det også kjøkken, proviant- og kullrom, samt vanntank.[2] Det var vanlig å bygge en solid sokkel som selve tårnet hviler på, fordi støpejernstårnene ikke var solide nok til å tåle harde påkjenninger fra bølger.[3]
Det var kjent at havdønningene som slår inn mot Kya ville gjøre landingsforholdene vanskelige, selv på gode dager. Det ble derfor bygget en solid kai med kran. Et naust av betong ble også bygget; fra dette gikk en skinnegang ned til kaien. Fyrvesenet torde ikke å la kranen på kaien stå ute permanent, og derfor ble den tatt ut og inn av naustet hver gang det var bruk for den.[2]
Fyret ble bygget av et lag arbeidere fra Dalsfjorden på Sunnmøre, slik tilfellet er med mange norske fyr.[4]
Bildegalleri
redigerFotografiene nedenfor er tatt det året fyret ble bygget.
-
Sokkelen til fyret er så vidt påbegynt. -
Bygging av tårnets sokkel. -
Tidlig byggetrinn. -
Monteringen av tårnet er nesten ferdigstilt. -
Utsikt mot kaien. -
Fyrstasjonen og landingsplassen. -
Fyret ferdig bygget.
.jpg)
Svært værutsatt beliggenhet
redigerDet viste seg at værforholdene på Kya var enda verre enn en hadde forestilt seg under planleggingen. Fyrvesenet var derfor glad for at det ikke ble bygget noe beboelseshus på holmen; en bygning med store veggflater kunne ha blitt ødelagt. Det verste uværet inntraff trolig natten den 6. mars 1938, da fyret ble utsatt for store ødeleggelser. Uværet med orkan inntraff samtidig med springflo, noe som forsterket virkningen.[2] Blant annet ble fire vinduer i selve fyrlykten knust, fyrlinsen ble skadet, et vindu i tårnet ble knust, og to vegger, tak og gulv i betongnaustet ble borte. Da vinduene i lyktehuset ble borte, trengte sjøen inn slik at fyrpasserne ikke greide å holde fyret tent. Fyret sluknet klokken ett om natten, mens fyrbetjentene måtte søke tilflukt i kull- og vedboden nederst i tårnet.[5]
Under uværet ble også betongnaustene på Måløy-Skarholmen og Tennholmen fyr borte, og mange andre fyrstasjoner langs norskekysten fikk skader.[6] Det er antatt at bare fyrstasjonene på Grip og Gjeslingen er like utsatt i uvær som Kya fyr.[3]
Senere utvikling
rediger
I 1956 ble det diskutert å automatisere fyret. Blant annet ble uværet i 1938 brukt som argument mot fast bemanning. Et annet forhold var fyrbetjentenes ensomme og utsatte tilværelse, spesielt på grunn av at tårnet var dårlig egnet som bolig. Selv personer med robust psyke hadde vansker med å gjøre tjeneste på fyret.[7]
I 1957 ble det satt inn gassbelysning, men fyrvesenet lot fyrbetjeningen bli værende på stasjonen i enda et år for å se til anlegget, for å innhente erfaring med denne typen installasjon. I 1974 ble gassbelysningen skiftet ut med elektrisk belysning, med batterier som energikilde.[7] Det opprinnelige 2. ordens linseapparatet er i dag skiftet ut med en mindre og fastmontert linse.[8]
I Nasjonal verneplan for fyrstasjoner står det at Kya fyr har stor fyrhistorisk og sosialhistorisk verdi. Plasseringen på den lille holmen viser de svært strenge fysiske vilkårene fyrbetjeningen hadde.[9]
Tekniske fyrdata
redigerLysets høyde over vannet er 29 meter, lysstyrken er 4000 cd og lysvidden 12,2 nautiske mil.[10] Fyrkarakteren er FI W 10s,[11] hvilket vil si at det sender ut hvit lysblink i alle retninger hvert 10. sekund. Tårnet er heldekkende rødt.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 88.
- ^ a b c d Bjørkhaug: Norges fyr side 123.
- ^ a b Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 140.
- ^ Sverre Lyngnes (1965). Dalsfjord. Bygda. Gard og Ætt. Dalsfjord sogenemnd. s. 213-220.
- ^ Bjørkhaug: Norges fyr side 125.
- ^ Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 302.
- ^ a b Bjørkhaug: Norges fyr side 126.
- ^ «Kya fyrstasjon». Norsk Fyrhistorisk Forening. Besøkt 13. juli 2016.
- ^ Danckert Monrad-Krohn (1997). «Kya fyrstasjon». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5.
- ^ (no) «Kya fyr» i Store norske leksikon
- ^ norgeskart.no, Kartverket
Litteratur
rediger- Rode, C.F. (1941). Norges fyrvesen: fyr-, merke- og ringevesenet gjennom 250 år. Oslo: Steenske forlag.
- Bjørkhaug, Birger og Poulsson, Svein (1987). Norges fyr – Fra Stad til Grens-Jakobselv. 2. Oslo: Grøndahl. ISBN 8250408543.
Eksterne lenker
rediger- «Kya fyrstasjon», på nettstedet fyr.no
- (no) «Kya fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.