Kunstneraksjon-74
Kunstneraksjon-74 er en betegnelse på en norsk bevegelse blant bildekunstnere, kunsthåndverkere og andre kunstnere. Bevegelsen startet i forbindelse med Unge Kunstneres Samfunds 50-årsjubileum i 1971, da ble det en ny oppvåkning og ”opprør” fra medlemmenes side som spredte seg til andre kunstnergrupperinger.
Det kunstnerpolitiske grunnlaget hadde sitt utgangspunkt i en tverrfaglig koalisjon hvis formål var å samle ulike kunstnergrupper om et avgrenset prosjekt for å bedre deres sosiale og økonomiske situasjon. I tillegg til de regionale kunstnersentra ble også viktige statlige ordninger som vederlagsordningen, garantiinntekten og Utsmykningsfondet etablert i etterkant av aksjonen.[1][2]
Initativtagere og komitémedlemmer
redigerEn sentral aktør i aksjonen var siviløkonom Aina Helgesen, som i 1970 hadde gjennomført den første levekårsundersøkelse som kartla norske kunstneres økonomiske og sosiale situasjon ved Institutt for samfunnsforskning.[3]
Leder for Unge Kunstneres Samfund (UKS) i 1974 Eva Lange var en av initiativtagerne til Kunstneraksjon-74 og medlem av aksjonens arbeidsutvalg.[4]
Foreningen nyMusikk var preget av kunstnerpolitikken som etterhvert kom på dagsorden. Foreningens to formenn på denne tiden var Kåre Kolberg (1970–1973) og John Persen (1974–1976), som begge ble sentrale aktører i Kunstneraksjon-74 og viktige kulturpolitiske talsmenn for den nye musikken.[5][6]
Komponist og musiker John Persen var en av initiativtakerne og leder for aksjonskomiteen.[7]
Komponist, organist og musikkritiker Kåre Kolberg ledet aksjonens samarbeidskommisjon.[8]
Billedkunstner Per Kleiva var en stor pådriver for å bedre kunstneres rettigheter, og deltok i Kunstneraksjon-74.[9] Keramiker Yngvil Fagerheim[10] og kunsthåndverker og designer Lise Skjåk Bræk var aktive i Kunstneraksjon-74 og organisasjonsarbeid i etableringen av Norske Kunsthåndverkere i 1975.
Forfatternes tilslutning
redigerForfatterforeningen sluttet seg ikke umiddelbart til aksjonen, selv om flere av forfatterne stilte. Forfatterne Edvard Hoem og Bjørn Nilsen[11] var aktive deltagere i Kunstneraksjon-74. På et medlemsmøte 29. september 1974 fikk aksjonen enstemmig støtte, og Forfatterforeningen ble da med i aksjonen.
Bjørn Nilsen beskrev aksjonen slik i ettertid:
«Det var en egen organisasjon, Kunstneraksjon-74. Den var viktig og felles for alle kunstnerne. Den hadde stor prestisje og flertallet av norske kunstnere støttet den, i hvert fall som sympatisører. Når den tillyste demonstrasjoner eller markeringer, så merket de seg det godt i regjeringskvartalet.»[12]
Berit Østbye representerte forfatterne og Arnljot Eggen representerte dramatikerne[13] i Kunstneraksjon-74. Oslo var senteret for aksjonen, men det var komiteer også i Bergen, Tromsø og Kristiansand.[12]
Tilsammen ca 1800 skapende kunstnere deltok i Kunstneraksjon-74.
Norges kunstnerråd
redigerKunstneraksjon-74 arbeidet parallelt med Norges kunstnerråds virksomhet, som i etterkant tok opp tre viktige saker som Kunstneraksjonen 1974 hadde rettet oppmerksomheten mot:
- økt bruk av samtidskunst,
- bedre betaling for bruk av samtidskunst (bl.a. ved visningsvederlag),
- garantert minsteinntekt (GMI) for kunstnere
Kunstneraksjonen videreføres
redigerVictor Lind var formann i Norske Billedkunstnere 1974–1975 og formann i Kunstneraksjon 1976–1977.[14]
I 1976 ble de tre første regionale kunstnersentere, eller «profesjonelle, kunstnerstyrte formidlingsinstitusjonene» etablert i Norge, som et resultat av en ny statlig kunstpolitikk med fokus på kunstnerstyrt formidling som et demokratisk prinsipp. Det ble bestemt at kunstnersentrene skulle eies av kunstnernes egne fagorganisasjoner, ha egne tillitsvalgte kunstnere i styrer og juryer, og ivareta et desentralisert tilbud til billedkunstnere og kunsthåndverkere. Videre skulle kunstnersentrene jobbe for økt bruk av kunst og bedring av kunstnernes arbeidsvilkår.
Historisk sett har norske kunstnere lang tradisjon for å organisere seg, helt fra oppstarten av Statens Høstutstilling i 1882 med den påfølgende etableringen av Bildende Kunstneres Styre i 1888, arbeidet med å samle inn penger til Kunstnernes Hus, opprettelsen av ulike organisasjoner basert på kjønn (Kvinnelige kunstneres forening), alder (Unge Kunstneres Samfund), fag (Tegnerforbundet, Norske Grafikere) og bosted (Trøndelag Bildende Kunstnere,TBK, etablert i 1931).
Referanser
rediger- ^ Bjørn Nilsen /Elsa Breen (1997). «Kamp og kultur : perspektiver på 70-tallet». Aschehoug & Co. Besøkt 12. februar 2019.
- ^ «Kunstnere i aksjon». NRK. 5. februar 1975. Besøkt 13. juli 2023. «Et program om skapende kunstneres arbeid for bedre vilkår. Forfattere, billedhuggere, malere, komponister og andre kunstnere fra i alt 28 forskjellige organisasjoner står sammen bak KUNSTNERAKSJON-74 som tar sikte på å bedre kunstnernes kår i Norge. Vi møter en rekke av de aktive, skapende kunstnere som fremlegger sitt syn på kunst- og kulturliv - i en samling og solidaritet som er sjelden blant tradisjonelle "individualister".»
- ^ «Siviløkonom Aina Helgesen levekårsundersøkelse». Besøkt 30. juni 2018.
- ^ «Nekrolog: Eva Lange». www.aftenposten.no. 13. juni 2017. Besøkt 12. juli 2023. «Hennes CV inkludert utsmykkingsoppdrag og gruppeutstillinger som fyller et titall sider. Som initiativtager til blant annet Kunstneraksjonen -74 sto hun fjellstøtt på barrikadene for garantiinntekt og rettigheter for kunstnere. I kunstnergruppen Gras arbeidet hun for en politisk kunst som tok kraftfullt stilling til tidsepokens brennende spørsmål.»
- ^ «nyMusikks historie». nymusikk.no. Besøkt 12. juli 2023.
- ^ «Ny Musikk i historie og endring» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 17. juni 2018. Besøkt 17. juni 2018.
- ^ «Komponist John Persen (arkivert)». komponist.no. 15. desember 2014. Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 13. juli 2023. «”Vi står alle på hans skuldre” var et av utsagnene da nyheten om John Persens bortgang 12. desember bredte seg. Norsk musikkliv har mistet en av sine fremste gründere og aktivister. Persen ble født i Porsanger i 1941. Etter endt lærerutdannelse kom han til Oslo for å studere musikk, på den tiden da Staten ble tilbudt å overta Oslo Musikkonservatorium gratis. En langdryg prosess ble kraftig påskyndet av det politiske talentet Persen, som mobiliserte ansatte og lærere til aksjoner som endte med allsang utenfor departementet: ”Bjartmar Gjerde, sover du?” Den politiske kraften beholdt han gjennom Kunstneraksjonen 74, landsdekkende utbygging av foreningen nyMusikk, opprettelsen av Norsk Musikkinformasjon, i Sosialistisk Opplysningsforbund, engasjement for elektronisk musikk, Oslo Sinfonietta, og ikke minst opprettelsen av Ultimafestivalen, der han maktet å få hele Oslos profesjonelle musikkliv med på en årlig dugnad for samtidsmusikken – og oljeselskapet FINA inn som hovedsponsor. Sin evne til å få satt ting på dagsorden og gjennomført tilskrev han sin læstadianske oppvekst.»
- ^ Åse Hedstrøm, styreleder i Norsk Komponistforening (26. august 2014). «Nekrolog: Kåre Kolberg». www.aftenposten.no. Besøkt 12. juli 2023. «Fremfor alt satte han spor etter seg som leder og deltager i flere organisasjoner; som, TONO, nyMusikk, Kopinor og Norwaco, og sto sentralt i ledelsen av den banebrytende Kunstneraksjonen -74. Han ble en avholdt leder i Norsk Komponistforening (1979-1985), og ble i 1996 utnevnt til æresmedlem der, for øvrig samtidig med Arne Nordheim.»
- ^ «Kunstner Per Kleiva fra Nesodden er død». Akershus Amtstidende (på norsk). 17. september 2017. Besøkt 12. juli 2023.
- ^ Steen, Albert (19. april 2023). «Yngvil Fagerheim». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 12. juli 2023.
- ^ «305 (Hvem er hvem i norsk kulturliv)». runeberg.org (på norsk). 1987. Besøkt 12. juli 2023. «Nilsen, Bjørn»
- ^ a b Ingrid Lykkeslet Strømskag (2008). «Litteratur i kampen Ml-bevegelsens litteraturpolitikk 1968-1980 : Masteroppgave 2008» (PDF). duo.uio.no. Universitetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier. Besøkt 13. juli 2023.
- ^ «94 Hvem er hvem i norsk kulturliv». runeberg.org (på norsk). 1987. Besøkt 12. juli 2023. «Eggen, Arnljot»
- ^ Alfsen, Glenny (20. februar 2017). «Victor Lind». Norsk kunstnerleksikon (på norsk). Besøkt 12. juli 2023.