Konseptvalgutredning
En konseptvalgutredning (KVU) er en faglig utredning av alternative måter («konsepter») å løse et behov på. For statlige investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 1 milliard kroner, eller over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter, skal det gjennomføres en konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring før regjeringen kan velge konsept og starte et forprosjekt. Konseptvalgutredningen inngår i kvalitetssikringsregimet for store prosjekter.[1]
Eksempler på ulike konsepter for å dekke samfunnsbehovet "sikre vegtrafikk mellom en øy og fastlandet" kan være å bygge ei bru, grave en undersjøisk tunnel eller beholde dagens ferje.
En KVU har seks hovedkapitler:
- Behovsanalyse (prosjektutløsende behov)
- Strategikapittel (mål for prosjektet/tiltaket/området)
- Overordnede krav (krav til prosjekt/tiltak og sammenligningskriterier)
- Mulighetsstudie
- Alternativanalyse (utvikling av konsept, vurdering av konsept og anbefaling)
- Føringer for forprosjektfasen
Etter utredningen gjennomfører uavhengige eksperter, konsulenter med rammeavtale med Finansdepartementet, en ekstern kvalitetssikring (KS1)[2], hovedsakelig basert på studier av utredningen med vedlegg. KS1 er en egen rapport som vurderer det faglige arbeidet og gir en anbefaling. Deretter gjør regjeringen et konseptvalg, og et forprosjekt blir startet for å utarbeide styringsunderlag og kostnadsanslag for det valgte konseptet.
Kravene til utredning er forankret i Rundskriv R-108/23[3] Statens prosjektmodell - Krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten.
Se også
redigerReferanser
redigerEksterne lenker
rediger- «Hva er KS-ordningen?», fra nettstedet regjeringen.no
- Forskningsprogrammet Concept, fra nettstedet ntnu.no