Klemens XIII

italiensk prest

Klemens XIII (Clemens XIII, egentlig Carlo della Torre Rezzonico; 1693–1769) var Den katolske kirkes pave fra 6. juli 1758 til sin død. Han var den 248. i paverekken.

Klemens XIII
Clemens XIII
FødtCarlo della Torre di Rezzonico
7. mars 1693[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Venezia
Død2. feb. 1769[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (75 år)
Roma
BeskjeftigelseKatolsk prest (1731–), katolsk biskop (1743–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1758–1769)
  • biskop (1743–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Ecclesiastica Academia
Universitetet i Padova
NasjonalitetRepublikken Venezia
Kirkestaten
GravlagtPeterskirken
Tomb of Clemens XIII
Grotte Vaticane
DåpsnavnCarlo della Torre Rezzonico
Valgt6. juli 1758
Innsatt16. juli 1758
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerBenedikt XIV
EtterfølgerKlemens XIV
Signatur
Klemens XIIIs signatur
Våpenskjold
Klemens XIIIs våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Carlo della Torre Rezzonico var sønn til en venetiansk kjøpmann. Slekten hadde bygd upp en anselig formue på handel, og hadde fått adels rang i 1687.

Han studerte hos jesuittene i Bologna og tok doktorgrad i rettsvitenskap ved universitetet i Padova i 1713. Deretter ble han utdannet i diplomati ved Accademia ecclesiastica i Roma for det pavelige diplomati. I 1716 inntrådte han i den romerske kuries Signatura Justitiæ og Signatura Gratiæ, ble samme år guvernør av Rieti, av Fano 1721, och var senere dommer ved Rotaen i Venezia.

Prest 1731, kardinal 1727, biskop 1743

rediger

Han ble presteviet den 23. desember 1731 i Roma. Pave Klemens XII utnevnte ham til kardinal i 1737 som kardinaldiakon, med San Nicola in Carcere som tittelkirke, og gav ham en rekke viktige verv i kurien.

Rezzonico ble utnevnt til biskop av Padova i 1743 og ble bispeviet i Roma av pave Benedikt XIV. Medkonsekrerende var kuriekardinalene Giuseppe Accoramboni og Antonio Saverio Gentili. Rezzonico visiterte sitt bispedømme en rekke ganger og reformerte måten det ble administrert, med hensyntagen til bispedømmets sosialt trengende. Han var det første som gjorde dette på lange tider.

Han ble valgt til pave den 6. juli 1758 i et konklave som varte i seks uker og avholdt et stort antall avstemninger. At pavevalget varte så lenge, skyldtes at fraksjonene lenge ikke ville jenke seg; til slutt kom det til direkte forhandlinger mellom de rivaliserende grupper. Rezzonico ble så valgt med 31 stemmer av 44 mulige, én stemme mer enn det som var nødvendig, og han tok navnet Klemens XIII, til minne om den pave som hadde elevert ham til kardinalverdigheten.

Han var venn og støtte av jesuittordenen, som allerede ble forfulgt i flere europeiske land. Den 7. januar 1765 bekreftet han ordenen med bullen Apostolicum pascendi munus. Flere stater i Europa krevde at jesuittene burde oppløses.

I Roma fremmet han etableringen av en tysk, en fransk og en engelsk kunstnerkoloni, som ikke bare beskjeftiget seg med religiøse temakretser.

Klemens XIII kalte inn til et konsistorium for å diskutere kirkens aktuelle situasjon, men døde uventet kvelden før.

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

rediger
  1. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 50, besøkt 5. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 31834, oppført som Klement XIII.[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Climent XIII, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0018244[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Klemens (Klemens XIII.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id klemens-klemens-xiii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/brezzc.html, lest 21. oktober 2020

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger


 
Forgjenger:
Benedikt XIV
Pave
(liste over paver)
Etterfølger:
Klemens XIV