Klaus Töpfer

tysk politiker

Klaus Töpfer (1938–2024) var en tysk politiker (CDU). Fra 1987 til 1994 var han minister for miljøvern og reaktorsikkerhet i Helmut Kohls føderale regjering, og deretter fra 1994 til 1998 minister for romregulering, bygningsvesen og byutvikling. Fra 1998 til 2006 var han sjef for FNs miljøprogram.

Klaus Töpfer
Født29. juli 1938[1][2][3]Rediger på Wikidata
Waldenburg i Schlesien
Død8. juni 2024[4]Rediger på Wikidata (85 år)
München
BeskjeftigelsePolitiker, universitetslærer, samfunnsøkonom Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Münster (–1968) (akademisk grad: PhD in Philosophy)
PartiChristlich Demokratische Union
NasjonalitetTyskland
Medlem avDet europeiske akademi for vitenskap og kunst
Romaklubben (æresmedlem)
Etikkomisjonen for en sikrere energiforsyning
Utmerkelser
24 oppføringer
Stort ærestegn i sølv med stjerne av Ærestegnet for fortjenester
Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Dag Hammarskjölds æresmedalje (2005)
Ernst-Reuter-Plakette (1998)
Deutscher Meerespreis (1998)
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin (2002)[5]
Theodor Heuss-prisen (2005)[6]
Honorary citizen of Shanghai (2009)[7]
Urania Medal (2008)
Staatspreis des Landes Nordrhein-Westfalen (2019) (taler: Angela Merkel)[8]
Adam-Smith-Preis für marktwirtschaftliche Umweltpolitik (2007)
German Environmental Prize (2002)[9]
Æresdoktor ved Technischen Universität Kaiserslautern
Æresdoktor ved Duisburg-Essen Universitet
Honorary doctor of the École polytechnique fédérale de Lausanne
Æresdoktor ved Universität Potsdam
Umweltmedienpreis (2013)[10]
Deutscher Staatsbürgerpreis (2004)
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (1990)
Verdienstorden des Landes Nordrhein-Westfalen (2015)
Romano Guardini award (2006)
Danakerordenen
Stort ærestegn i sølv i bånd av Ærestegnet for fortjenester
Q19298765 (2017)
Tysklands miljøvernminister
1987–1994
RegjeringKohl III, Kohl IV
ForgjengerWalter Wallmann
EtterfølgerAngela Merkel
Tysklands bygningsminister
1994–1998
RegjeringKohl V
ForgjengerIrmgard Schwaetzer
EtterfølgerEduard Oswald
Signatur
Klaus Töpfers signatur

Bakgrunn, utdannelse og yrke

rediger

Etter at familien ble fordrevet fra hjemmet i Schlesien i 1945 tok Töpfer i 1959 Abitur (artium) ved König-Wilhelm-Gymnasium i Höxter. Han avtjente frem til 1960 verneplikten, og ble dimittert som løytnant av reserven.

Deretter studerte han sosialøkonomi i Mainz, Frankfurt am Main og Münster, og fullførte studiet med diplom (hovedfag) i 1964. Fra 1965 til 1971 var han vitenskapelig assistent ved Zentralinstitut für Raumforschung und Landesplanung ved Westfälische Wilhelms-Universität, og tok i 1968 doktorgraden med avhandlingen Regionalpolitik und Standortentscheidung. Fra 1971 til 1978 var han avdelingsleder for planlegning og informasjon i Saarlands statskanselli. Han underviste også ved høyskolen for forvaltningsvitenskaper i Speyer, og hadde utviklingspolitiske oppdrag i Egypt, Malawi, Brasil og Jordan. Fra 1978 til 1979 var han professor og direktør for Institut für Raumforschung und Landesplanung ved Universität Hannover. I samme periode var han også medlem av Rat der Sachverständigen für Umweltfragen og forvaltningsrådet i Kreditanstalt für Wiederaufbau. Fra 1985 til 1986 var han honorærprofessor ved Johannes-Gutenberg-Universität Mainz, og i november 2005 ble han utnevnt til honorærprofessor ved det økonomiske fakultet ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen.

Familie

rediger

Klaus Töpfer var gift og fikk tre barn.[trenger referanse]

Töpfer var fra 1972 medlem av CDU. Han var formann for CDUs lokallag i Saarbrücken fra 1977 til 1979, og medlem av delstatsstyret i CDU. Fra 1987 til 1989 var han formann for CDU i Rhein-Hunsrück, og fra 1989 til 1998 medlem av CDUs føderale styre og fra 1992 til 1998 også CDUs presidium (sentralstyre). Fra 1990 til 1995 var han formann for CDU i Saarland. Han var CDUs statsministerkandidat i Saarland i 1990 og 1994, men tapte begge ganger for Oskar Lafontaine.

Parlamentsmedlem

rediger

Töpfer var fra 1990 til 1998 medlem av Forbundsdagen, det tyske parlamentet.

Offentlige verv

rediger

Fra 1978 til 1985 var han statssekretær i sosial-, helse- og miljøvernministeriet i delstaten Rheinland-Pfalz. 23. mai 1985 ble han miljøvern- og helseminister i Bernhard Vogels delstatsregjering.

7. mai 1987 fulgte hans utnevnelse til medlem av det føderale kabinettet som minister for miljøvern og reaktorsikkerhet. Etter det føderale valget i 1994 ble han minister for romregulering, bygningsvesen og byutvikling.

15. januar 1998 trakk han seg fra den føderale regjeringen, og ble eksekutivdirektør for FNs miljøprogram i Nairobi. Töpfer bestemte å ikke stille til valg for en tredje periode. Hans andre periode som sjef for miljøprogrammet endte formelt 31. mars 2006. Kofi Annan har nominert Achim Steiner, eksekutivdirektør i Verdens naturvernunion, som hans etterfølger.

Utmerkelser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017638, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id töpfer-klaus, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11002335, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Südwestrundfunk, «Früherer rheinland-pfälzischer Umweltminister Klaus Töpfer ist gestorben», utgitt 11. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Freie Universität Berlin, «Persönlichkeiten»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Theodor Heuss-stiftelsen, «Das Archiv», besøkt 16. juni 2018[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Shanghai, «2009年上海市荣誉市民获奖者名单», utgitt 30. desember 2013, besøkt 22. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Government of North Rhine-Westphalia, «Verleihung des Staatspreises 2019 an Prof. Dr. Klaus Töpfer», type referanse Kalendarium, besøkt 17. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Deutscher Umweltpreis 2002 - Prof. Dr. Klaus Töpfer | Stichwort: Internationales Engagement für den Umweltschutz», besøkt 5. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.duh.de, besøkt 1. juli 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger