Kinesisk folkereligion

Kinesisk folkereligion er en svært omfattende ikke-institusjonalisert og uensartet samling av riter og religiøse forestillinger som er blitt utøvet og fortsatt i stor grad utøves i Kina og blant utenlandskinesere. Den har ikke noe egentlig samlet savn på kinesisk og ingen ortodoksi (i betydningen rettesnor for rett lære), og kan variere sterkt fra sted til sted. Den omfatter som regel guddommer, begreper eller etablerte ritualer som har tettere eller løsere tilknytning til buddhisme, konfutsianisme, daoisme og forfedredyrkelse, men også med sterke animistiske og sjamanistiske innslag. Geomanti og fengshui inngår i mye kinesisk folkereligion.

Statue av en Taizu-guddom i et tempel i Maoming i Guangdong.

Siden midten av 1800-tallet er kinesisk folkereligion blitt forsøkt bekjempet i en rekke harde kampanjer, blant annet under taipingopprøret og kulturrevolusjonen. Omvendt kom elementer av folkereligionen til uttrykk i forvrengte utgaver av kristne kinesiske sekter og i bokseropprøret.

Noen kinesiske guddommer

Det er mange hundre kinesiske guddommer (lokale guder og gudinner) og gudehelter – historiske eller mytiske skikkelser dyrket som guder. Mange forfedre ble dyrket som forfedreånder, hellige eller guder.

Her er opplistet noen av de guddommer med en mer utbredt kult:

• Pangu (盘古), skapergud.
• Fuxi (伏羲), også kalt Paoxi, en guddommelig patriark som skal ha lært menneskeheten å skrive, fiske og jakte. Også Cangjie skal ha lært mennesket skrivekunsten.
• Nüwa (女娲), en modergudinne.
• Shennong (神农), også kalt Yandi (炎帝), som skal ha lært folket jordbruket.
• Huangdi (黃帝), eller «Den gule keiser», Kinas grunnlegger.
• Guan Yu (关羽), med tempelnavnene Guandi og Guan Gong, lojalitetsguddom med skjegg og rødt ansikt.
• Baosheng Dadi (保生大帝), en legegud med bakgrunn i en historisk skikkelse fra Songdynastiet.
• Caishen (财神 «rikdomsgud»), ofte fremstilt som en svart tiger.
• Shoushen (寿神), som står for helse og langt liv.
• Fushen (福神), for lykke og glede.
• Lushen (禄神), for fremgang i liv og yrke.
• De åtte udødelige (八仙), personer guddommeliggjort og dyrket etter sin død.
• Huye (虎爺), en verneånd.
• Jiuhuang Dadi (九皇大帝) ni stjerner i stjernebildet Store bjørn.
• Mazu (妈祖), guddinne for havet og for sjøfarende.

Bygudens tempel i Beijing.

• Qiye (七爺) og Baye (八爺), to generaler og bestevenner.
• Shangdi (上帝) den opprinnelige høyguden.
• Cheng Huang (城隍), Byguden.
• Tudi Gong (土地公), en lokalgud som beskytter særlig jord og høyder.
• Wenchangdi (文昌帝), gud for studenter, lærde, og eksamener.
• Xi Wangmu (西王母), «Vestens dronningmor», som kan gjøre folk udødelige. Noen ganger regnes som mor til Jadekeiseren (玉帝).
• Yuexia Laoren (月下老人). som hjelper dem som søker etter ektefelle.
• Zaoshen (灶神), kjøkkenguden.
• Songzi Niangniang (送子娘娘) eller Zhusheng Niangniang (註生娘娘), en fruktbarhetsgudinne.

Litteratur

• Adam Yuet Cau: Miraculous Response: Doing Popular Religion in Contemporary China, Stanford University Press, 2006
• Adam Yuet Cau (red.): Religion in Contemporary China: Revitalization and Innovation, Routledge, 2011
• Cheng Manchao: The Origin of Chinese Deities, Foreign Languages Press, Beijing, 1995. ISBN 7-119-00030-6
• Richard Gunde: Culture and Customs of China. Greenwood Press, Westport CT u. a. 2002, ISBN 0-313-30876-4, S. 50ff. (Culture and customs of Asia).
• Jordan D. Paper: The Spirits are Drunk: Comparative Approaches to Chinese Religion, Albany, New York : State University of New York Press, 1995. ISBN 0-7914-2315-8

Autoritetsdata