Khmer-skrift
Khmer-skrift (kambodsjansk skrift) (khm. អក្ខរក្រមខេមរភាសា âkkhârâkrâm khémârâ phéasa mer uformelt អក្សរខ្មែរ aksar khmer) er den skriften som brukes for å skrive khmer, Kambodsjas offisielle språk. Man antar at khmerskrift har utviklet seg fra den indiske granthaskriften. Den eldste inskripsjonen som bruker khmerskrift, er fra 611 e.Kr. og befinner seg i Angkor Borei, sør for Phnom Penh. Siden da har skriften gått gjennom flere faser frem til den siste versjonen, den såkalte Angkor-skriften fra ca. 1702.
Khmer-skrift | |||
---|---|---|---|
អក្ខរក្រមខេមរភាសា | |||
Angelina Jolie har en tatovering på pali, skrevet med khmer-skrift på venste skulderblad. | |||
Type | Abugida | ||
Språk | Khmer | ||
I bruk | Siden det 7. århundre | ||
Anvendt i | Kambodsja, Vietnam, Thailand | ||
Offisielt i | Kambodsja | ||
Avstamning | Protosemittisk → Fønikisk → Arameisk → Brahmi → Grantha → Khmer | ||
ISO 15924 | Khmr | ||
Unicode | U 1780 til U 17FF |
Khmer-skrift er en abugida, der vokaler ikke er egne bokstaver, men skrives som et lite tillegg til en konsonant. Khmer-skrift har færre vokaltegn enn khmer språket har vokallyder. Derfor finnes det to utgaver av hver konsonant (de såkalte a- og o-seriene) og en vokal uttales forskjellig, avhenging av hvilken serie konsonanten den står til tilhører. I tillegg finnes det såkalte uavhengige vokaler, som ikke trenger å skrives sammen med en konsonant, men kan stå alene. Uavhengige vokaler brukes kun i begynnelsen av et ord; hvis en stavelse begynner med konsonantlyd, kan konsonanten brukes til å bære et vokaltegn.
Konsonanter
redigerKhmer-skrift har 35 konsonanter, men moderne khmer bruker bare 33. Som en abugida, har alle konsonanter en tilhørende vokallyd som skal uttales med den, med mindre et vokaltegn har blitt skrevet sammen med konsonanten. I tillegg, dersom en konsonant har en etterfølgende konsonantlyd, skrives den andre konsonanten som et tillegg under den første konsonanten. Dette gjør at den første konsonantens vokal ikke skal uttales. De fleste slike konsonanter skrives under konsonanten de følger, og ser ut som en liten versjon av konsonanten med samme lyd. I noen tilfeller, har en slik under-konsonant deler av seg også foran eller bak den konsonanten den følger. Det at en konsonant er skrevet under en annen betyr ikke at de skal leses sammen: I mange tilfeller er det slik at den konsonanten som er skrevet i full størrelse er siste lyd i en stavelse, mens den under-skrevne konsonanten er første lyd i neste stavelse.
Her er khmer konsonantene gjengitt i alfabetisk rekkefølge, både i hovedform, og i underskrevet form (ovalen representerer konsonantens plassering). Vokalen i navnet (a eller o) avgjør hvilken serie konsonanten tilhører (a- og o-serien), dette har betydning for hvilken vokal et vokaltegn har, når den skrives sammen med konsonanten. De to konsonantene som ikke lenger brukes, men som fremdeles er i alfabetet, er merket med en stjerne (*).
Konsonant | Underskrevet | Navn | Uttale | Konsonant | Underskrevet | Navn | Uttale | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
ក
|
្ក
|
kâ | kɑ | ធ
|
>្ធ
|
thô | tʰɔ | |
ខ
|
្ខ
|
khâ | kʰɑ | ន
|
្ន
|
nô | nɔ | |
គ
|
្គ
|
kô | kɔ | ប
|
្ប
|
bâ | ɓɑ | |
ឃ
|
្ឃ
|
khô | kʰɔ | ផ
|
្ផ
|
phâ | pʰɑ | |
ង
|
្ង
|
ngô | ŋɔ | ព
|
្ព
|
pô | pɔ | |
ច
|
្ច
|
châ | cɑ | ភ
|
្ភ
|
phô | pʰɔ | |
ឆ
|
្ឆ
|
chhâ | cʰɑ | ម
|
្ម
|
mô | mɔ | |
ជ
|
្ជ
|
chô | cɔ | យ
|
្យ
|
yô | jɔ | |
ឈ
|
្ឈ
|
chhô | cʰɔ | រ
|
្រ
|
rô | rɔ | |
ញ
|
្ញ
|
nhô | ɲɔ | ល
|
្ល
|
lô | lɔ | |
ដ
|
្ដ
|
dâ | ɗɑ | វ
|
្វ
|
vô | vɔ | |
ឋ
|
្ឋ
|
thâ | tʰɑ | ឝ *
|
្ឝ
|
shâ | – | |
ឌ
|
្ឌ
|
dô | ɗɔ | ឞ *
|
្ឞ
|
ssô | – | |
ឍ
|
្ឍ
|
thô | tʰɔ | ស
|
្ស
|
sâ | sɑ | |
ណ
|
្ណ
|
nâ | nɑ | ហ
|
្ហ
|
hâ | hɑ | |
ត
|
្ត
|
tâ | tɑ | ឡ
|
្ឡ
|
lâ | lɑ | |
ថ
|
្ថ
|
thâ | tʰɑ | អ **
|
្អ
|
qâ | ʔɑ | |
ទ
|
្ទ
|
tô | tɔ |
**អ qa, har ingen verdi som konsonant. Den brukes som vokalbærer der et ord begynner med vokallyd, og det ikke finnes noen uavhengig vokal som representerer denne. Der den opptrer i underskreven form i begynnelsen av en stavelse, legger den til en kort vokal etter hovedkonsonaten, før vokalen til vokaltegnet som er skrevet sammen med konsonanten.
I tillegg har man laget tre konsonanter for å representere lyder som ikke finnes på khmer, men som brukes i lånord (primært fra fransk og thai). Disse er alle laget av konsonanten ហ (h) med en underskrevet konsonant, med unntak av ប៉ (p), som består av ប (b) med et diakritisk tegn, som konverterer en konsonant fra o-serien til en fra a-serien, mens ប allerede tilhører a-serien.
Spesiell konsonant | Navn | Uttale | Består av |
---|---|---|---|
ហ្គ
|
gâ | gɑ | ហ គ
|
ប៉
|
pâ | pɑ | ប -៉
|
ហ្វ
|
fâ, wâ | fɑ, wɑ | ហ វ
|
ហ្ស
|
žâ | ʒɑ | ហ ស
|
ហ្គ, ហ្វ og ហ្ស tilhører alle a-serien, men kan konverteres til o-serien ved å legge til det diakritiske tegnet x៊.
Vokaler
redigerSom nevnt finnes det to typer vokaler: avhengige og uavhengige. Avhengige vokaler må stå sammen med en konsonant, mens en uavhengig vokal ikke trenger å skrives sammen med en konsonant. Uavhengige vokaler brukes kun til å skrive vokallyder som opptrer i begynnelsen av en stavelse. Vokallyder som følger en konsonantlyd i en stavelse, skrives med avhengige vokaler.
Uavhengige vokaler
redigerUavhengige vokaler er egne bokstaver, som ikke trenger å skrives sammen med en konsonant. De brukes bare for å skrive en vokallyd som opptrer i begynnelsen av en stavelse.
Vokal | Transkripsjon | Uttale | Vokal | Transkripsjon | Uttale | |
---|---|---|---|---|---|---|
ឣ
|
â | ʔɑʔ | ឫ
|
rŏe | ʔrɨ | |
ឤ
|
a | ʔa | ឬ
|
rœ | ʔrɨː | |
ឥ
|
ĕ | ʔe | ឭ
|
lŏe | ʔlɨ | |
ឦ
|
ei | ʔəj | ឮ
|
lœ | ʔlɨː | |
ឧ
|
ŏ | ʔ | ឯ
|
é | ʔeː | |
ឨ
|
utgått | ឰ
|
ai | ʔaj | ||
ឩ
|
ŭ | ʔu | ឱ, ឲ *
|
aô | ʔaːo | |
ឪ
|
ŏu | ʔɨw | ឳ
|
âu | ʔaw |
*ឱ og ឲ representerer den samme lyden. ឱ er den vanligste formen; ឲ kun brukes i to ord. Et av disse ordene er ឲ្យ [ʔaoj] (å gi), som er et veldig vanlig ord.
Avhengige vokaler
redigerDen vanligste måten å representere vokaler på i khmerskrift er ikke med egne vokalbokstaver, men med å bruke avhengige vokaler. Disse er diakritiske tegn, som må skrives sammen med en konsonant. Tegnet kan skrives over, under, foran eller bak konsonanten, eller som en kombinasjon, med elementer i flere posisjoner. I alle tilfeller, skal vokalen uttales etter konsonanten den står sammen med. I denne tabellen har vokalene blitt kombinert med konsonanten រ, slik at man kan se hvordan en vokal forholder seg til en konsonant. Merk at der det faller seg naturlig, hekter vokalen seg fast på konsonanten og blir en ligatur; spesielt vokalen -ា hekter seg lett fast i den foregående konsonanten.
Vokaltegn | Transkripsjon | Uttale | ||
a-serien | o-serien | a-serien | o-serien | |
រា
|
a | éa | aː | iːə |
រិ
|
ĕ | ĭ | e | i |
រី
|
ei | i | əj | iː |
រឹ
|
ŏe | ə | ɨ | |
រឺ
|
œ | əːɨ | ɨː | |
រុ
|
ŏ | ŭ | o | u |
រូ
|
o | u | oːu | uː |
រួ
|
uŏ | uːə | ||
រើ
|
aeu | eu | aːə | əː |
រឿ
|
eua | ɨːə | ||
រៀ
|
iĕ | iːə | ||
រេ
|
é | eːi | eː | |
រែ
|
ê | aːe | eː | |
រៃ
|
ai | ey | aj | ɨj |
រោ
|
aô | oŭ | aːo | oː |
រៅ
|
au | ŏu | aw | ɨw |
រុំ
|
om | ŭm | om | um |
រំ
|
âm | um | ɑm | um |
រាំ
|
ăm | ŏâm | am | oəm |
រះ
|
ăh | eăh | ah | eəh |
Andre tegn
redigerDiakritiske tegn
redigerFlere diakritiske tegn brukes i khmer-skrift. I denne tabellen er de gjengitt sammen med en strek (—), slik at de ska vises skikkelig og man kan se hvordan de forholder seg til konsonantene.
Tegn | Navn | Kommentar |
---|---|---|
—ំ
|
nĭkkôhĕt (និគ្គហិត) | Opprinnelig markerte dette tegnet at den tilhørende vokalen skulle uttales nasalt. Nå brukes den for å markere -m i slutten av en stavelse, som i ordet ខ្នុំ (khnom - jeg). I noen lånord fra sanskrit representerer den lyden [aɲ]. |
—ះ
|
reăhmŭkh (រះមុខ) | indikerer aspirasjon av en uskreven eller avhengig vokal. Regnes noen ganger for å være en uavhengig vokal fremfor som et diakritisk tegn. |
—ៈ
|
yŭkôleăkpĭntŭ (យុគលពិន្ទុ) | brukes for å indikere en glottal plosiv etter en uskreven eller avhengig vokal. Den er et relativt nytt diakritisk tegn, og utelates ofte. |
—៉
|
musĕkâtônd (មូសិកទន្ដ) (musetenner) |
brukes sammen med noen konsonanter av o-serien for å konvertere dem til a-serien |
—៊
|
trei sâpt (ត្រីសព្ទ) | brukes sammen med noen konsonanter av a-serien for å konvertere dem til o-serien |
—ុ
|
kbiĕh kraôm (ក្បៀសក្រោម) bŏkcheung (បុកជើង) |
brukes i stedet for de diakritiske tegnene trei sâpt og musĕkâtônd, der disse ville krasjet med et over-skrevet vokaltegn |
—់
|
bântăk (បន្តក់) | brukes for å korte ned noen vokaler. |
—៌
|
rôbat (របាទ) répheăk (រេផៈ) |
Denne indikerte opprinnelig en stavelsesbærende r, men har siden fårr mer samme verdi som tôndâkhéat (under). |
—៍
|
tôndâkhéat (ទណ្ឌឃាដ) | markerer at en konsonant (sammen med eventuelle vokaltegn) ikke skal uttales. |
—៏
|
lék âsda (លេខអស្ដា) | brukes kun sammen med bokstavene ក og ដ for å lage ordene ក៏ (også) og ដ៏ (som (pronomen)/veldig). |
—៎
|
kakâbat (កាកបាទ) | «kråkefot»: indikerer at stavelsen den merker skal uttales med stigende tone i en interjeksjon eller et utrop. |
—័
|
sanhyoŭk sannha (សំយោគសញ្ញា) | markerer at konsonantens vokal skal uttales uregelrett, brukes i lånord. |
—៑
|
vĭréam (វិរាម) | markerer at en konsonants uskrevne vokal ikke skal uttales; er nesten falt fullstendig ut av bruk. |
្
|
cheung (ជើង) | Dette tegnet brukes kun på datamaskiner, og er utviklet for koding av khmer-skrift i Unicode. Dette tegnet viser at den neste konsonanten skal skrives under den forestående (og konsonanten erstatter da dette tegnet). Dette tegnets utseende er tilfeldig, og det er egentlig uvesentlig hvordan det ser ut, ettersom det kun har en funksjon i koding av khmer-skrift og aldri opptrer i skreven tekst. |
Tegnsetting og andre tegn
redigerKhmer-skrift har adoptert en del tegnsetting fra latinsk skrift, slik som ?, !, anførselstegn og parenteser, men har også sin egen tegnsetting som forklares i denne tabellen.
Tegn | Navn | Kommentar |
---|---|---|
kléa (ឃ្លា) | mellomrom, brukes omtrent som et komma på norsk, ikke mellom ord. Brukes også i andre tilfeller, som før og etter et egennavn, før og etter et tall og før og etter annen tegnsetting. | |
។
|
khan (ខ័ណ្ឌ) | brukes som et punktum på norsk. Skilles fra resten av teksten med et mellomrom foran og bak. |
៕
|
baariyaosaan (បរិយោសាន) | indikerer slutten på en tekst, f.eks. et kapittel i en religiøs tekst |
៙
|
pnêk muŏn | markerer begynnelsen av en (religiøs) tekst. Danner et par med ៚ (under). |
៚
|
koŭ mutr (គោមូត្រ) | markerer den endelige slutten av en religiøs tekst. Den kan skrives langt lengre enn det den gjøres på datamaskiner, ved at opp-og-ned sekvesen dras ut lengre, eller kombineres med baariyaosan, slik: ។៚. Danner et par med ៙ (over). |
៖
|
cham nŏch pi kuh (ចំណុចពីរគូស) | «to prikker og en strek», brukes som et kolon på norsk. Streken er inkludert, for å gjøre den forskjellig fra vokaltegnet ះ. |
ៗ
|
stuŏn (ស្ទួន) | markerer at det forestående ordet skal uttales to ganger. |
៘
|
peiyaal | «etc.» eller «osv.» består av bokstaven ល ([l]) med ។ foran og bak. |
៛
|
sanhnha riĕl សញ្ញារៀល | tegnet for Kambodsjas valuta - kambodsjansk riel |
Tall
redigerKhmer-skrift har sitt eget titallssystem. Det er mulig å bruke arabiske tall sammen med khmer-skrift, men dette er uvanlig: Det vanligste er å bruke khmer-skriftens egne tall. Dette er det samme tallsettet som senere ble adoptert og brukes sammen med thai-skrift (selv om de kan se noe forskjellige ut i khmer- og thai-skrift). Etter modell av fransk, brukes også romertall sammen med khmer-skrift – hovedsakelig for ordenstall.
១
|
២
|
៣
|
៤
|
៥
|
៦
|
៧
|
៨
|
៩
|
០
|
1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | 0 |
Tastatur
redigerKhmer-skrift skrives på et «modifisert Qwerty-tastatur», dette betyr at khmer-bokstavene, og vokalene er lagt til den tasten på et amerikansk qwerty-tastatur, der den latinske bokstaven har samme fonetiske verdi som seg selv. F.eks. er bokstaven ល (lo) på den samme tasten som L. På J-knappen har Khmer-tastaturet knappen «្»: Denne gjør at den neste konsonanten man skriver vil bli underskrevet den forstående konsonanten, ikke som et uavhengig tegn. Ettersom mellomrom brukes sjelden i khmerskrift, fungerer mellomromstasten bare hvis man holder nede shift-knappen – ellers har den ingen funksjon.
Legg merke til at alle sammensatte vokaler er på samme knapp: f.eks. ោ har begge komponentene på o-knappen. I motsetning til håndskrift, der man først ville skrevet េ og så ា, henholdsvis før og etter konsonanten (noe som kan være mulig på en datamaskin, avhengig av støtte), kan man skrive hele den sammensatte vokalen med ett enkelt trykk. Dette trykket kommer etter den konsonanten den sammensatte vokalen skrives om. Også vokaler som ikke er sammensatt, skrives etter den konsonanten de hører til, uavhengig av posisjonen de er i. Selv េ, som står foran den konsonanten den hører til, skrives etter denne, men vises likevel i rett posisjon. (Avhengig av systemet på datamaskinen, kan det være mulig å skrive en foran-skrevet vokal før den konsonanten den hører til, med det samme resultatet.)
I motsetning til andre tastaturer fra Sørøst-Asia, har khmer-tastaturet mange taster som er kombinert levende og dødtaster (sammenlignet med tastaturet for thai og laotisk skrift, der taster vanligvis er enten levende eller døde). Dette fordi khmer-tastaturet i sin nåværende utforming, først ble tatt i bruk sammen med datamaskiner, som gjør det mulig å kombinere levende og døde taster, sammenlignet med en skrivemaskin, der en tast må være enten levende eller død for begge funksjonene den har.
Det fantes skrivemaskiner for å skrive khmer, men disse var veldig vanskelige å bruke. For det første har khmer-skriftens bokstaver veldig varierende bredde (sammenlign រ og ណ), noe som gjør at noen bokstaver gjerne vil få et rart utseende, ettersom alle skal passe inn i et felt på en viss bredde. Andre problemer er at alle bokstavene i khmer-skriften kan komme i to former: vanlig og underskrevet. I tillegg til at hver konsonant-lyd representeres av to bokstaver – en i a- og en i o-serien. For å kunne skrive khmer, måtte altså hver konsonant ha to taster: En for den vanlige formen, og en for den underskrevne. Dette resulterte i skrivemaskiner med to «magasin» med typer, og ettersom man trengte tastene i henholdsvis det ene eller andre magasinet, måtte man rotere disse mellom dem. Dette gjorde jobben med å skrive khmer på en skrivemaskin nokså tung, ettersom typene ikke var sortert etter bruk, og man kunne i et ord ha bruk for typer fra begge magasin. Sånn sett, er det først ma datamaskinens inntog at man får et reelt alternativ til å skrive for hånd, ettersom en datamaskin lettere kan håndtere bokstaver med forskjellig bredde, og fordi det er mulig å bruke kombinasjonstaster (្) som gjør at man ikke trenger egne taster for underskrevne konsonanter.
Unicode
redigerI Unicode kodes khmerskrift som vist i denne tabellen. Merk at alle vokaler og diakritiske tegn (U 17B7-U 17D1, U 17D3 og U 17DD), er skrevet sammen med en strek (-) (slik at de skal vises), og at denne ikke inngår i kodingen av khmerskrift eller det aktuelle diakritiske tegnet.
Unicode tabell (PDF) | ||||||||||||||||
0 | 1 | 2 | 3 | 4 | 5 | 6 | 7 | 8 | 9 | A | B | C | D | E | F | |
U 178x | ក | ខ | គ | ឃ | ង | ច | ឆ | ជ | ឈ | ញ | ដ | ឋ | ឌ | ឍ | ណ | ត |
U 179x | ថ | ទ | ធ | ន | ប | ផ | ព | ភ | ម | យ | រ | ល | វ | ឝ | ឞ | ស |
U 17Ax | ហ | ឡ | អ | ឣ1 | ឤ2 | ឥ | ឦ | ឧ | ឨ | ឩ | ឪ | ឫ | ឬ | ឭ | ឮ | ឯ |
U 17Bx | ឰ | ឱ | ឲ | ឳ | ឴3 | ឵3 | ា | -ិ | -ី | -ឹ | -ឺ | -ុ | -ូ | -ួ | ើ | ឿ |
U 17Cx | ៀ | េ | ែ | ៃ | ោ | ៅ | -ំ | -ះ | -ៈ | -៉ | -៊ | -់ | -៌ | -៍ | -៎ | -៏ |
U 17Dx | -័ | -៑ | ្ | -៓ | ។ | ៕ | ៖ | ៗ | ៘4 | ៙ | ៚ | ៛ | ៜ | -៝ | ||
U 17Ex | ០ | ១ | ២ | ៣ | ៤ | ៥ | ៦ | ៧ | ៨ | ៩ | ||||||
U 17Fx | ៰ | ៱ | ៲ | ៳ | ៴ | ៵ | ៶ | ៷ | ៸ | ៹ |
- ឣ er foreldet og anbefales ikke brukt, istedet bruker man U 17A2 អ.
- ឤ er foreldet og anbefales ikke brukt, istedet bruker man kombinasjonen U 17A2 og U 17B6 – អា
- ឴ og ឵ er tegn som forandrer en konsonants assosierte vokal, når man skriver indiske språk med khmerskrift. Disse brukes ikke når man skrive khmer.
- ៘ bør heller skrives som sine komponenter: U 17D4,U 179D,U 17D4 – ។ ល ។.
Eksterne lenker
rediger- Side for å installere khmer-språkstøtte, tastaturoppsett og font
- Khmer script notes[død lenke]
- Huffman, Franklin E. (1970). «Cambodian System of Writing and Beginning Reader with Drills and Glossary». Arkivert fra originalen 1. desember 2008. Besøkt 11. november 2008.