Kharkiv

Kharkiv
Харків
Land	Ukraina
Oblast	Kharkiv oblast
Ligger ved	Kharkov
Grunnlagt	1654
Tidssone	EET
Postnummer	61000–61499
Retningsnummer	572
Areal	350 kvadratkilometer
Befolkning	1 421 125 (2022)
Bef.tetthet	4 060,36 innb./kvadratkilometer
Språk	Russisk
Høyde o.h.	152 meter
Nettside	www.city.kharkiv.ua/
	Posisjonskart Kharkiv Kharkiv (Ukraina)
	; Kharkiv; 49°59′33″N 36°13′52″Ø
	Kharkiv på Commons

Kharkiv (ukrainsk: Харків) er den nest største byen i Ukraina. Kharkiv er det administrative senter i Kharkiv oblast (fylke) såvel som det omliggende distriktet. Byen ligger nordøst i Ukraina og hadde i 2017 en befolkning på 2 808 700 innbyggere.

Kharkiv er det viktigste industrielle, kulturelle og utdanningsmessige senter i Ukraina.^{[trenger referanse]} Industri og forskning er spesialisert mot våpenproduksjon og maskintilvirkning og det er hundrevis av industriselskaper i byen. Byen har tunnelbane med 35 kilometer spor og 28 stasjoner.

Under Russlands invasjon av Ukraina 2022 ble store deler av byen ødelagt. ^[2] ^[3] Blant annet ble barnehager, skoler, fødeklinikker, sykehus og bolighus utsatt for hardt russisk bombardement. ^[4] Russland har nektet for å angripe sivile mål, og har istedet hevdet at de utfører høypresisjonsangrep mot strategiske mål. ^[5]

Historie

Kharkiv ble grunnlagt cirka 1650 og ble på midten av 1700-tallet det russiske Ukrainas hovedstad. Universitetet ble grunnlagt i 1804. Industrialiseringen i andre halvdel av 1800-tallet førte til en kraftig befolkningsøkning og sosiale spenninger. Byen ble et sterkt støttepunkt for den ukrainske nasjonale bevegelse, og under revolusjonen i 1905 var det voldsomme oppløp i byen. Mellom 1920 og 1934 var Kharkiv hovedstad i den ukrainske SSR.

Under annen verdenskrig ble byen erobret flere ganger av både tyske og sovjetiske styrker. Byen ble sterkt rasert under kamphandlingene, men ble gjenoppbygd til et viktig industrisentrum etter krigen.

Næringsliv

I sovjettiden ble Kharkiv ikke bare Ukrainas industrielle hovedsentrum, men også hele Sovjetunionenes tredje viktigste sentrum for industri og handel.^{[trenger referanse]} Etter Sovjetunionens sammenbrudd bortfalt mye av den militært orienterte produksjonen.

Etter årtusenskiftet kom industrien for alvor i gang med sin tilpassing til markedsøkonomiske forhold. Det ble etterhvert (2013) konsentrert mer enn 380 industriforetak i byen, med ca 150.000 ansatte.^{[trenger referanse]} Foretakene spenner over et spektrum fra maskinindustri til elektroteknologi, instrumentproduksjon og energi.

Statseide foretak som Turboatom^[6] og Elektrotjazhmasj^[7] dekker 17% av verdensmarkedet for tungt kraftproduksjonsutstyr (for eksempel turbiner). Det produseres en rekke flytyper i Antonovfabrikken. Den gamle stridsvognfabrikken Malysjev produserer ikke bare pansrede kampkjøretøyer, men også skurtreskere. Khartron^[8] er Ukrainas og hele SUS-områdets ledende for romfarts- og andre kontrollsystemer.^{[trenger referanse]}

Kharkiv er også sete for en av Ukrainas største banker, UkrSibbank, som i desember 2005 ble med i BNP Paribas-gruppen.

Severdigheter

Blant de eldste byggverk i Kharkiv er Maria-vern-klosteret fra 1689. Her blander typisk russisk sakralbygg i stein med en komposisjon som er typisk for de trekuplede ukrainske trekirker.

Det finnes videre en rekke bygninger fra 1700-tallet, som for eksempel Maria-innsovelses-kirken og det tidligere Katarinapalasset, som nå huser en høyskole.

Det prektige nyklassisistiske teater er tegnet av den russiske arkitekt Konstantin Thon.

Karakteristisk for byens sentrum er Frihetsplassen, som dekker over elleve hektar og ble anlagt mellom 1920 og 1930. Markante bygninger mot plassen er Derzjprom og universitetet.

De mange teatrene og museene i byen gir innblikk i ukrainsk bildende kunst. Særlig kan nevnes det historiske museum og museet for bildende kunst.