Wikipedia

Karl Ove Knausgård

norsk forfatter

Karl Ove Knausgård (født 1968) er en norsk forfatter og forlegger. Bøkene hans er oversatt til 30 språk. Hans romanserie Min kamp har på norsk kommet ut i et opplag på nær 500 000 eksemplarer (per 2015).[14][15][16]

Karl Ove Knausgård
Knausgård på Bokmessa i Göteborg 2010
Født6. des. 1968[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Oslo[5]
BeskjeftigelseRomanforfatter, selvbiograf, skribent[6]
Utdannet vedUniversitetet i Bergen (studieretning: kunst, litteratur)
Kristiansand katedralskole Gimle
EktefelleLinda Boström Knausgård (2007–2016)[7]
NasjonalitetNorge[8]
SpråkNorsk,[9][10][11] engelsk[10]
Utmerkelser
11 oppføringer
Kritikerprisen (1998)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2009) (for verk: Min kamp. Første bok)
Bjørnsonstipendet (1999)
Gyldendalprisen (2011)
Lytternes romanpris (2004)
Lytternes romanpris (2009)
Aust-Agder fylkeskulturpris (2012)
Neshornprisen (2011) (sammen med: Solveig Aareskjold)
Jerusalem-prisen (2017)
Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (2017)[12]
Svenska Akademiens nordiske pris (2019)[13]
SjangerSkjønnlitteratur, memoar
Viktige verkMin kamp
IMDbIMDb
Karl Ove Knausgård på Commons

Bakgrunn

rediger

Knausgård ble født den 6. desember 1968 i Oslo og er oppvokst på Tromøya ved Arendal, og i Kristiansand hvor han var elev ved Kristiansand katedralskole. Hans familie på morssiden er fra Jølster, der han også har døpt sine barn.[17] Han har mellomfag i kunsthistorie og litteraturvitenskap fra Universitetet i Bergen. 19 år gammel ble han tatt opp som elev ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Under denne ett år lange skriveutdanningen, hadde han blant annet Ragnar Hovland og Jon Fosse som lærere. I tidsrommet 1999–2002 var han medredaktør i det litterære tidsskriftet Vagant, hvor han skrev essays om forfattere som Marcel Proust, Don DeLillo og Thure Erik Lund.

Verk

rediger

Knausgård debuterte litterært i 1998 med romanen Ute av verden, som vakte stor oppmerksomhet. Som første debutant noensinne ble han belønnet med Kritikerprisen. Romanen handler om Henrik Vankel, som i starten av romanen befinner seg på et lite sted i Nord-Norge som lærervikar. Etter at Vankel innleder et forhold til en 13-årig elev, forlater han bygda i all hast og reiser til Kristiansand. I resten av romanen flettes samtiden sammen med minner fra barndommen og ungdommen.

Oppfølgeren, En tid for alt, forteller om englenes historie på jorden. Deler av boka spinner også videre på sentrale deler av Bibelen, og undersøker forholdet mellom vitenskap og religion. For romanen ble han i 2005 nominert til Nordisk råds litteraturpris. I 2009 ble romanen nominert til den prestisjefylte, litterære prisen IMPAC Dublin Literary Award. En tid for alt ble kåret til en av de 25 beste norske bøkene de siste 25 år av Dagbladet sommeren 2006. Han fikk også Sørlandets litteraturpris og P2-lytternes romanpris for denne boka.

Knausgårds ambisiøse, selvbiografiske roman Min kamp ble utgitt i seks bind. Første, andre og tredje bind utkom høsten 2009, fjerde og femte bok utkom våren 2010. Sjette bok var planlagt utgitt i 2010, men utover høsten ble det meldt om utsettelser. For Min kamp. Første bok mottok Knausgård Brageprisen og P2-lytternes romanpris. Romanen ble også nominert til Nordisk råds litteraturpris, Kritikerprisen, Bokhandlerprisen, Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris. Morgenbladets lesere kåret Min kamp 1-3 til årets bok 2009. I VG ble Min kamp. Første bok høsten 2009 kåret til en av tiårets ti beste norske romaner.

14 anonyme familiemedlemmer beskrev Min Kamp-prosjektet som «judaslitteratur» og «utleveringer», og truet Knausgård med rettssak. Ifølge straffelovens § 90 forbys krenkelser av privatlivets fred om det gis «offentlige meddelelser om personlige eller huslige forhold». Her legges imidlertid en totalvurdering til grunn, og Knausgård anførte at «det private er allment».[18] Høyesterett hadde her presedens fra 2009 da utgivelsen av bygdeboken Nok innmark til ei ku om småbruk i Tvedestrand, ble behandlet. Langmyrs ekskone hadde krevd at utgivelsen ble stoppet, men Aust-Agder tingrett frifant Langmyr. Ekskonen anket da til lagmannsretten som avgjorde at Langmyr måtte fjerne opplysningene som ekskonen i restopplaget, og betale henne 25.000 kroner i oppreisning.[19] Forfatteren Harald Langmyr hadde skrevet hvordan hans ekskone feilet når det gjaldt omsorgsevne og økonomistyring, men Høyesterett slo fast at dette ikke var lovstridig. Dette var personomtale i bøker, ikke i massemedia; personene var uten offentlig interesse, og helhetsinntrykket av ekskonen var ikke negativt. Høyesterett la også vekt på den frihet man må ha til å kunne beskrive deltakerne i sitt eget liv, og hvilken virkning det ville ha på biografier og historiebøker om Langmyrs bok ble funnet rettsstridig. Uansett var ingen forfatter noen gang blitt dømt i Norge for utleverende beskrivelser.[20]

De tre romanene Ute av verden, En tid for alt og Min Kamp kan ifølge Knausgård sees på som en trilogi. Mens Ute av verden handler om romankarakteren Henrik Vankel, er En tid for alt i prinsippet skrevet av Henrik Vankel, og Min kamp handler om forfatteren Karl Ove Knausgård som har skrevet alle bøkene.[21] I 2020 kom romanen Morgenstjernen, etterfulgt av Ulvene fra evighetens skog og Det tredje riket i de påfølgende årene.[22][23][24] Også disse anses som en trilogi, men bestående av kollektivromaner. Karakterene i disse verkene knyttes sammen av bånd bredere enn slekt.

Knausgård leste egne nyskrevne tekster med relasjon til terrorangrepene i Norge 2011 under Minnemarkeringen i Oslo 22. juli 2012.

Da han i 2023 ble tildelt den kontroversielle svenske kulturprisen Leninprisen, ble han oppfordret av VGs kommentator Hans Petter Sjøli til enten å takke nei, eller å donere prispengene på 100 000 svenske kroner til den ukrainske motstandskampen mot russiske invasjonsstyrker.[25] Knausgård valgte å motta Leninprisen, og skrev et tilsvar der han hevdet at det ville være «feigt og nokså skammelig» å avslå prisen.[26]

Familie

rediger

Som voksen har Knausgård bodd i Bergen, Stockholm og Malmö. I 2011 flyttet han til Glemmingebro utenfor Ystad[27] i Österlen sydøst i Skåne, først sammen med sin kone, Linda Boström, og deres fire barn. Paret har siden skilt seg.[28] Knausgård er i dag bosatt sørøst i London med sin kone Michal Shavit Knausgård og syv barn, derav et felles barn født våren 2019.[29]

Karl Oves bror, Yngve Knausgård (f. 1964), har laget omslaget til alle Karl Ove Knausgårds bøker. Omslagene til Min kamp 1-3 ble belønnet med Gull under Grafills kåring av Årets vakreste bøker 2009.

Knausgårds mor og hennes foreldre er fra Sørbøvåg i Hyllestad. Kommunen har derfor en spesiell plass hos forfatteren. Han har uttalt at Hyllestad er med i alle bøkene han har skrevet. På sin fars side møtte han motgang etter at han beskrev sin far i Min kamp.[30]

Musikk

rediger

Knausgård spilte i 1990-årene trommer i Lemen, et band som også Tore Renberg var medlem av.[31][32]

Bibliografi

rediger

Priser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Karl Ove Knausgaard, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Karl-Ove-Knausgaard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Karl Ove Knausgard, Munzinger IBA 00000029183, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 135156, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ https://cs.isabart.org/person/135156; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 135156.
  7. ^ verkets språk norsk, www.vg.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI vs69hfwd4sbm53f, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb135530424; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 135530424.
  10. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js20060915012, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 229062755, Wikidata Q16744133 
  12. ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Diverse fakta om Karl Ove Knausgårds forfatterskap». Arkivert fra originalen 20. mars 2018. Besøkt 4. juni 2012. «Opplag Norge: 458 000 til sammen på Min kamp 1-6. Dette er ulike utgaver – innbundet og pocket og inkludert Bokklubben. MK1 – 140.000 MK2 – 85.000 MK3 – 65.000 MK4 – 60.000 MK5 – 55.000 MK6: 53.000» 
  15. ^ «Knausgårds debutroman utsolgt». Besøkt 4. juni 2012. ««Ute av verden» er den av Knausgårds bøker som har solgt minst. Til sammen har den med bokklubbsalg et opplag på 30000 bøker. (…) «En tid for alt» har solgt i 42 000 eksemplarer i bokhandel og 5000 i bokklubb.» 
  16. ^ «Karl Ove Knausgårds Om høsten i nytt opplag – nå 11 000». Oktober. 27. oktober 2015. Arkivert fra originalen 20. mars 2018. 
  17. ^ Øystein David Johansen: «Knausgård har nær tilknytning til Jølster», Verdens Gang 17. juli 2010
  18. ^ Eirin Eikefjord: «Knausgård - lektor Berg 1-0», Bergens Tidende 12. mars 2010
  19. ^ Aud Refseth: «Bygdebok havner i Høyesterett», NRK 30. juli 2009
  20. ^ Eirin Eikefjord: «Knausgård - lektor Berg 1-0», Bergens Tidende 12. mars 2010
  21. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. mars 2011. Besøkt 17. mars 2010. 
  22. ^ Karin Haugen: Intervju med Karl Ove Knausgård - Klassekampen/Bokmagasinet 19. september 2020
  23. ^ «Ulvene fra evighetens skog». oktober.no. Besøkt 21. november 2022. 
  24. ^ «Det tredje riket». oktober.no. Besøkt 21. november 2022. 
  25. ^ a b Sjøli, Hans Petter (29. august 2023). «Meninger: Si nei, Karl Ove!». VG (på norsk). Besøkt 26. august 2024. «Det vil være fint om Karl Ove Knausgård trosser sine instinkter og sier klart og tydelig nei takk til å motta 100.000 kroner i den sovjetrussiske diktatorens Lenins navn. Eller donerer pengene til den ukrainske motstandskampen.» 
  26. ^ Kristensen, Thomas Fredrik; Norli, Camilla (29. august 2023). «Knausgård svarer på «Lenin»-kritikken: – Feigt og nokså skammelig å ikke ta imot pris». VG (på norsk). Besøkt 26. august 2024. 
  27. ^ «Trives på bortebane», NRK, 3. september 2014
  28. ^ «Du vet sikkert at jeg og Karl Ove skal skilles?». Dagbladet. 25. november 2016. Besøkt 7. desember 2016. 
  29. ^ «Karl Ove Knausgård: – Aldri vært på et så bra sted i livet». www.vg.no. 19. september 2020. Besøkt 19. november 2023. 
  30. ^ Holmlund, Jan Thomas (16. juli 2010). «Skriver om Hitler i ny roman». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 19. november 2023. 
  31. ^ «Renberg og Knausgård har bandplaner». Aftenposten. Besøkt 29. august 2018. 
  32. ^ Irvine, Lindesay (20. mai 2015). «Karl Ove Knausgaard and the writers who really do rock». the Guardian (på engelsk). Besøkt 29. august 2018. 
  33. ^ Norheim, Marta (17. september 2020). ««Mørkt og fascinerande comeback frå Knausgård»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 10. desember 2024. 
  34. ^ Sandve, Gerd Elin (26. oktober 2023). ««Uventa humor hos Knausgård»». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 10. desember 2024. «Historia som svarer på spørsmåla, utgjer den største delen av Karl Ove Knausgård sin nyaste roman. | Det er ei god bok. Også i Knausgård-målestokk. | «Nattskolen» er faktisk ein fin plass å starte for alle som ikkje har lese Knausgård før.» 
  35. ^ Bentzrud, Inger (1. juni 2024). «Dristige tanker om død og djevler». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 10. desember 2024. 
  36. ^ «Vår anmelder om ny Knausgård-bok: – Føles nesten som latskap». www.aftenposten.no. 1. juni 2024. Besøkt 10. desember 2024. 
  37. ^ NRK (20. februar 2005). «Lytterne valgte Knausgård». NRK. Besøkt 9. oktober 2024. 
  38. ^ NRK (23. april 2005). «Litteraturpris til Knausgård». NRK. Besøkt 10. oktober 2024. 
  39. ^ «Knausgård vant kampen om Brageprisen». www.aftenbladet.no. 19. november 2009. Besøkt 10. oktober 2024. 
  40. ^ Bjørnskau, Hilde (6. februar 2010). «Knausgård vant P2s romanpris». NRK. Besøkt 9. oktober 2024. 
  41. ^ Sellevold, Terje (23. april 2010). «Knausgård fikk litteraturpris». NRK. Besøkt 10. oktober 2024. 
  42. ^ Knausgård får fylkeskulturpris NRK. 11. desember 2012 (Besøkt 12. desember 2014)
  43. ^ «WSJ. Magazine 2015 Innovator Awards». The Wall Street Journal. 6. november 2015. Besøkt 28. november 2015. 
  44. ^ Knausgård får Svenska Akademiens nordiske pris aftenposten.no Besøkt 10. april 2019
  45. ^ «Knausgård burde takket nei til Leninprisen». Minerva. Besøkt 31. august 2023. «Historien bak tildelingen er mildt sagt underlig. Prisen ble helt uten ironi opprettet i 2009 av den notoriske stalinisten og folkemordfornekteren Jan Myrdal, åpenbart inspirert av prisen med det samme navnet i Sovjetunionen (opprinnelig Stalinprisen). Etter Myrdals død i 2020 er prisen administrert av den kuriøse hotellentreprenøren Lasse Diding.» 

Litteratur

rediger
  • Andersen, Claus Elholm: »På vakt skal man være«: Om litterariteten i Karl Ove Knausgårds Min kamp. Diss. Nordica Helsingiensia, 39. Helsingfors: Helsingfors universitet 2015. ISSN 1795-4428. ISBN 978-951-51-0905-7 (Online-version.)
  • Bugge, David et al: Knausgård i syv sind 2015. ISBN 978877457769
  • Andersen, Claus Elholm: Så tæt på livet som muligt 2017. ISBN 9788793358270

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger
Forrige mottaker:
Hans Herbjørnsrud 		Vinner av Kritikerprisen
 Neste mottaker:
Dag Solstad
Forrige mottaker:
Steinar Løding 		Vinner av Bjørnsonstipendet
 Neste mottaker:
Annette Mattsson
Forrige mottaker:
Sigmund Løvåsen 		Vinner av P2-lytternes romanpris
 Neste mottaker:
Tore Renberg
Forrige mottaker:
Per Petterson 		Vinner av Brageprisen
 Neste mottaker:
Gaute Heivoll
Forrige mottaker:
Nikolaj Frobenius 		Vinner av P2-lytternes romanpris
 Neste mottaker:
Carl Frode Tiller
Forrige mottaker:
Vigdis Hjorth 		Vinner av Gyldendalprisen
 Neste mottaker:
Per Petterson
Forrige mottaker:
Christine Koht
Geir Berdahl 		Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Solveig Aareskjold
 Neste mottaker:
Vigdis Hjorth
Håkon Bleken
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karl_Ove_Knausgård&oldid=24846031»