Kadesj

Kadesj (hettittisk: Kadeš) var oldtidsby i Midtøsten som er lokalisert ved elven Orontes i det som i dag er Syria. Den ble antatt av arkeologen Kenneth Kitchen å være ruinene ved Tell Nebi Mend, omtrent 24 km sørvest for Homs (ca. 34°35′N 36°31′Ø) i nærheten av Al Qusayr i vestlige Syria. I henhold til teksten for inskripsjonene for slaget ved Kadesj (1274 f.Kr.) skal det ha ligget i nærheten av bystaten Tunip i landet til kongedømmet Amurru.

Kadesj
Kart over Syria i det andre årtusen f.Kr., som viser plasseringen av Kadesj. Det hettittiske rike i rødt og det egyptiske rike i grønt
Land		Syria
Areal		100 dunam
Kadesj 34°33′27″N 36°31′12″Ø

For steder med lignende navn, se Kadesj-Barnea og Kedesj

Kadesj var målet for de militære kampanjene til de fleste faraoene i 18. egyptiske dynasti og en av mange fjerntliggende vasaller som ble underlagt av de sørlige inntrengingene til det hettittiske riket mellom 1500 og 1285 f.Kr. Mellom 1504 og 1492 f.Kr. drev farao Thutmosis I krig nordover og inn i Syria mot riket Mitanni som da var en vesallstat av hettittene og som sammen med Aram var en alliert med Kadisj. I 1479 f.Kr. kjempet farao Thutmosis III mot kongen av Kadesj i slaget ved Megiddo. I tiden under den kvinnelige farao Hatshepsut var det ingen krigføring mot Kadesj da hun var fokusert på å utvikle handelen mellom Rødehavet og sørover. Selv om Amenhotep II drev krig i Djahi (omtrentlig langs kysten fra Ashkelon til Libanon) fra da av og fram til styret til Horemheb 1319-1307 f.Kr. for et århundre, og halve Kanaan var i opprør, kunne egypterne gjøre lite med det. I 1306 f.Kr. lyktes Seti I å erobre byen Kadesj. I 1274, det femte året av Ramses IIs styre, ledet han en stor styrke av hestestridsvogner og infanteri de 1600 km for å gjenerobre den befestede byen. I slaget ved Kadesj møttes egypterne og hettittene i det som regnes som det største slaget mellom hestestridsvogner (kanskje opptil 6000 til sammen) i historien på slettene sør for Kadesj og vest for elven Orontes River.

Lokalisering og etymologi

Kadesj har vært identifisert som oasen Ain el-Qudeirat på den nordøstlige Sinai-halvøya, nær dagens grense mellom Egypt og Israel. Her gravla Moses sin søster, og herfra sendte han angivelig speidere inn i Kanaan for å undersøke forholdene i det lovede land.

Stedsnavnet Kadesj er avledet av det semittiske rotordet Q-D-Š, i betydningen «hellig». Kadesj betyr således «hellig sted», og Qadshu eller Qadesjhet var en kanaanittisk fruktbarhetsgudinne som ble tatt opp i egyptisk mytologi, særlig populær under Det nye rike i Egypt. Akkadiske stavevarianter er blant annet Kinza, Kidša, Gizza.

Historie

Stedet Kadesj ble først bosatt i løpet av kobberalderen. Kadesj er først anført som den ene av to byer i Kanaan, den andre var Megiddo, som førte til et forbund av bystater som motsatte seg erobring fra oldtiden Egypt ved farao Thutmosis III. I ledelsen av denne motstanden var Kadesj (kjent som Qidshu på akkadisk i Amarnabrevene) antagelig ledet av herskeren av riket Mittani, Egypts fremst rival i kontrollen over Midtøsten. Beseiret i det påfølgende slaget ved Megiddo ført til at egyptisk overherredømme over Kadesj som med resten av sørlige Syria. Brevvekslingen mellom herskeren av Kadesj og farao Akhnaton er bevart i Amarnabrevene. Navnene på tre konger i Kadesj har blitt bevart fra samtidige kilder: Suttarna (ca 1350 f.Kr.); Etakkama (ca 1340 f.Kr.); og Ari-Teshub (ca 1330-1325 f.Kr.).

Kadesj ble erobret av den store farao Seti I i løpet av hans felttog til Syria, men Egypt mistet deretter kontrollen over Kadesj siden tiden til Akhnaton. Både Tutankhamon og Horemheb feilet å gjenerobre byen fra hettittene hettittene. Seti I var suksessfull her og beseiret den hettittiske hæren som forsøkte å forsvare byen. I triumf gikk farao inn i byen sammen med sin sønn Ramses II og fikk deretter reist en seierstele på stedet. Hans suksess var bare midlertidig. Så snart Seti I hadde dratt tilbake til Egypt marsjerte den hettittiske kongen Mursilis II sørover for å erobre Kadesj og gjøre byen til en festning for det hettittiske forsvaret av Syria. Hettittene styrte gjennom en visekonge i Karkemisj.

En framstilling fra 1880-tallet av Ramses II i slaget ved Kadesj.

Slaget ved Kadesj

• Se hovedartikkel, slaget ved Kadesj

Stedet er best kjent for slaget ved Kadesj, utkjempet av supermaktene på 1200-tallet f.Kr., de egyptiske og hettittiske rikene. Som en egyptisk vasall i bortimot 150 år hadde Kadesj til sist brutt ut og underlagt seg hettittene, og befant seg dermed i de utsatte grensetraktene mellom to rivaliserende riker. Som svar på hettittenes ekspansjon sørover gikk den egyptiske farao Ramses II til militær motaksjon og erobret kyststaten Amurru. Året etter dro hettittene sørover for å gjenerobre Amurru, mens egypterne forflyttet seg nordover for markere sin makt i Syria. Innbyggerne i Kadesj hadde gravd en kanal sør for byen, slik at byen ble en øy. I løpet av slaget som ble utkjempet utenfor byen, unngikk egypterne så vidt et knusende nederlag. Etter at hettittiske spioner hadde overbevist egypterne om at hettittene var lenger unna enn de faktisk var, overrasket hettittene egypterne i leiren deres. De unngikk likevel å bli utslettet, takket være en forsterkning fra Amurru. Begge sider led store tap, uten at det kom til noen endelig avgjørelse. Faktisk hevdet begge sider i etterkant å ha vunnet. Kadesj forble dermed under hettittisk overherredømme, og den hettittiske hæren fortsatte sine erobringer sørover og nådde så langt som til Upi, området rundt Damaskus.

I 1269 f.Kr. inngikk Ramses II og hans hettittiske motpart, Hattusili III, en av verdens eldste bevarte internasjonale fredsavtaler.

Slutten på Kadesj

Kadesj ble ødelagt av inntrengende «havfolk», en sammenslutning av pirater nordfra, en gang rundt 1178 f.Kr. Imidlertid har arkeologene funnet hellenistiske levninger i de øvre lagene av ruinene, og høyden hvor disse står, er fortsatt bebodd. Trolig var det fortsatt bosetning gjennom den islamske perioden, da høyden fikk navn etter en lokal muslim, Nebi Mend. I bysantinsk tid var det utstrakt bosetning ved foten av høyden, trolig tilsvarende stedet kjent som Laodicea ad Libanum (330 f.Kr. - 640 e.Kr.).

Litteratur

• Ignatov, Sergey (1995): «Dardanians, Moesians and Phrygians in the Qadesh Inscriptions of Ramses II» i: Thracia, 11, 1995 (= Studia in honorem Alexandri Fol, Sofia.