Juozapas Matulaitis-Labukas
Juozapas Matulaitis-Labukas (født 19. januar 1894 i Greikonys i Guvernementet Vilna, død 28. mai 1979 i Kaunas) var en litauisk katolsk biskop.
Juozapas Matulaitis-Labukas | |||
---|---|---|---|
Født | 19. jan. 1894 | ||
Død | 28. mai 1979 (85 år) | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1918–), katolsk biskop (1965–) | ||
Embete |
|
Liv og virke
redigerPrest
redigerEtter å ha studert fra 1913 til 1918 på presteseminaret i Vilnius ble han i 1918 ordinert til prest. Han var kapellan i Žasliai, Kalesninkai og Švenčioni.
Årene 1922-1926 studerte han sosiale og økonomiske vitenskaper i Tyskland og Sveits. i 1926 ble han doktor i samfunnsvitenskap. Siden 1926 var han kansellist i bispedømmet Kaišiadorys. I 1928 ble han generalvikar der, først under biskop Juozapas Kukta, senere under biskop Teofilius Matulionis.
Han tok seg av byggearbeidene til Kaišiadorys-katedralen, kurien, bispedømmets hvilehjem i Birštoni og anliggender verdrørende menighetsøkonomien. I 1942 ledet han som kapitularvikar bispedømmet Kaišiadorys.
Sammen med biskop Teofilius Matulionis ble han i 1946 arrestert av sovjetisk sikkerhetstjeneste. Han ble dømt til 10 år i fangeleir i Sibir.
Han returnerte til Litauen i 1955 og ble utnevnt til altarist av Raseiniai. Årene 1957-1965 underviste han ved ved Kaunas interdiocesane presteseminar.
Den 6. mai 1965 ble han valgt til guvernør av Kaunas erkebispedømme og Vilkaviškis bispedømme.
Biskop
redigerDen 5. desember 1965 ble han bispeviet oblatfedrenes generalat på Via Aurelia i Roma av kardinal Carlo Confalonieri og medkonsekratorene kurieerkebiskop Antonio Samorè og biskop Stefan László av Eisenstadt; og og utnevnt til apostolisk administrator av Kaunas erkebispedømme og Vilkaviškis bispedømme. Han innehadde disse stillingene til sin død.
I 1965 deltok han på den siste sesjonen av Det andre Vatikankonsil. I årene 1966-1979 formann for for de litauske biskopers ordinariekollegium.[1]
Han er gravlagt på Šiluva-basilikaens gravlund.
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Kardinal Carlo Confalonieri (1893-1986) *1941
- Biskop Juozapas Matulaitis-Labukas (1894-1979) *1965[2]