Jonas Collett

norsk embetsmann og statsråd

Jonas Collett (født 25. mars 1772Rønnebæksholm i NæstvedSjælland, død 3. januar 1851 i Christiania[3]) var en norsk embedsmann og statsråd. Han var sønn av kammerråd Johan Collett (1734–1806) og Else Elisabeth Ramus Jensen (1746–88), bror av Peter Collett (1767–1823) og eidsvollsmannen Johan Collett. Faren eide godset Rønnebæksholm, men solgte det i 1777 og familien flyttet til København.[3] Collett studerte ved Københavns Universitet og ble cand.jur. i 1793.

Jonas Collett
Maleri etter kopi av Johan Gørbitz
Foto: Rune Aakvik / Oslo Museum
Født25. mars 1772[1]Rediger på Wikidata
Næstved
Rønnebæksholm
Død3. jan. 1851[2]Rediger på Wikidata (78 år)
Christiania
BeskjeftigelsePolitiker, amtmann, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Førstestatsråd (1822–1836)
  • Norges finansminister (1818–1818)
  • Norges finansminister (1822–1836)
  • Norges kirke- og undervisningsminister (1819–1820)
  • Norges armeminister (1819–1819)
  • Norges marineminister (1820–1820)
  • Norges indreminister (1814–1816)
  • Norges indreminister (1817–1819)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1816–1817)
  • medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm (1820–1821)
  • fylkesmann i Buskerud (1813–1814) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
SøskenJohan Collett
Peter Collett
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund

Jonas Colletts grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Karriere

rediger

I 1795 ble han utnevnt til fogd i Numedal og Sandsvær og kom til Kongsberg året etter. Han var konstituert amtmann i Buskerud i 1813-14.

Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814, og sammen med Niels Aall ledet han forhandlingene med den svenske general Magnus Björnstjerna som resulterte i Mossekonvensjonen. Fra 1814 av hadde han en rekke sentrale roller i den norske forvaltningen og regjeringen, og ble formann for regjeringen (førstestatsråd) i 1822.[4] [5] Collett ledet Finansdepartementet en kort periode i 1818 og deretter fra 1822 til 1836.[6]

Hans politiske makt var imidlertid mindre enn stattholderens, Baltzar von Platens. Men da Baltzar von Platen døde i 1829 ble ingen etterfølger som stattholder utnevnt før Herman Wedel-Jarlsberg i 1836. Collett var i disse årene rikets mektigste mann, bortsett fra noen måneder i 1833 da kronprins Oskar var visekonge i Norge.

Broren Johan Collett etterfulgte Jonas som amtmann i Buskerud, var eidsvollmann og svigerfar til Camilla Collett.

Dekorasjoner

rediger

Collett ble tildelt Dannebrogordenen i 1809. I 1815 fikk han Nordstjerneordenen og ble kommandør av denne ordenen i forbindelse med kroningen av Karl III Johan i 1818. I 1825 ble han serafimerridder.[7][8]

Referanser

rediger
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 981[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 982[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Jonas Collett fra Norsk biografisk leksikon
  4. ^ (no) Biografisk informasjon om Jonas Collett i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
  5. ^ Jonas Collett fra Regjeringen.no
  6. ^ Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.
  7. ^ Jonas Collett fra Dansk biografisk leksikon
  8. ^ Per Nordenvall: Kungliga Serafimerorden 1748-1998, Stockholm 1998, side 236-237

Eksterne lenker

rediger