John Hiatt
John Robert Hiatt (født 20. august 1952 i Indianapolis i Indiana i USA) er en amerikansk rockemusiker, gitarist, sanger og låtskriver. Han har beveget seg innom mange forskjellige sjangere opp igjennom årene, blant andre country, new wave, blues og folk rock.
| John Hiatt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | John Robert Hiatt 20. aug. 1952[1]  (72 år)Indianapolis, Indiana, USA | ||
| Beskjeftigelse | Sanger, sanger og låtskriver, komponist, gitarist, pianist, plateartist, kunstmaler, videokunstner, fotograf, designer, musiker | ||
| Barn | Lilly Hiatt | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Medlem av | John Hiatt & The Guilty Dogs | ||
| Utmerkelser | Americana Lifetime Achievement Award for Songwriting (2008)[2] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Americana, folk rock, country, blues, rock | ||
| Instrument | Vokalist, gitar, munnspill, keyboard | ||
| Aktive år | 1972– | ||
| Plateselskap | MCA | ||
| Nettsted | www.johnhiatt.com | ||
| IMDb | IMDb | ||
Hiatt har utgitt 18 studioalbum på sine over 40 år som artist, men selv om han har mottatt mye ros av kritikere, har den store kommersielle suksessen uteblitt. Mange av Hiatts låter har fått nytt liv gjennom fremføringer av andre artister, og i Norden er låten «Don't Know Much About Love» blitt kjent gjennom Hanne Boel. Bob Dylan, Eric Clapton, Joan Baez, Iggy Pop, Emmylou Harris, Joe Cocker med flere har også gjort sine versjoner av Hiatts komposisjoner.
Oppvekst og ungdomstid
redigerHiatts far Robert sto modell for en av hans mest stikkende sanger om den amerikanske levemåten, «Your Dad Did» (fra Bring the Family). Han var selger og hadde ikke særlig god helse. Da han ble syk, tok Johns eldre bror Michael over virksomheten. Selv om John er en veldig privat person, og ikke liker å snakke om sitt privatliv og sin fortid (unntatt i sine sanger), er det kjent at hans barndom ikke var spesielt lykkelig. Moren Ruth og faren hadde ikke et lykkelig ekteskap og Michael, som John forgudet, begikk selvmord da han var tjueen (John var ni på den tiden). Dette fant han vanskelig å takle, spesielt fordi Hiatt-familien var katolske. To år senere døde hans far. På grunn av disse traumatiske opplevelsene utviklet han en høy grad av eksistensiell angst, og dette ble et ledemotiv i hans musikk. Atmosfæren i Hiatt-husholdningen, med syv barn, var spent og for å rømme fra det hele hørte han mye på radioen. Han beundret Elvis Presley, og blant hans andre musikalske helter var Bob Dylan, Jimi Hendrix, Muddy Waters, The Rolling Stones og Howlin' Wolf.
Da han var elleve år gammel lærte han å spille gitar. Etter et halvt år, da han bare kunne tre akkorder, begynte han å skrive sanger. Mesteparten av ungdomstida hans gikk til å skrive låter og å spille med mange forskjellige, lokale band. Han utviklet et alkoholproblem allerede i ung alder, og begynte etterhvert å eksperimentere med narkotika. Da han var 16 år sluttet han på skolen og flyttet til Nashville. Da han ankom Nashville ble han ansatt av Tree Music-Publishing Company som låtskriver, og i løpet av fem år skrev han over 250 sanger. Han anså denne perioden som en øvelse i tekstskriving.
Liv og karriere
redigerI 1973 møtte Hiatt Don Ellis fra Epic Records, og fikk platekontrakt. Han slapp samme år ut singelen «We Make Spirit», med Ellis på trommer og Michael Bell på gitar. Samme år skrev Hiatt sangen «Sure As I'm Sitting Here», som Three Dog Night senere spilte inn og som førte dem til en 16.-plass på Billboard-lista. Han ga ut albumet Hangin' Around the Observatory i 1974, som ble en suksess blant kritikerne, men en kommersiell fiasko og solgte bare 15 000 eksemplarer. Kritikerne mente at han viste styrke som låtskriver, men at han gjorde for mange sjangerhopp mellom låtene, noe som gjorde albumet rotete. I 1975 ga han ut albumet Overcoats som også ble en kommersiell nedtur, noe som førte til at han mistet kontrakten med Epic Records.
Uten kontrakt med Epic Records, og uten jobb hos Tree Music-Publishing Company flyttet han til Los Angeles, hvor han fant kjærligheten og giftet seg. I 1979 signerte han kontrakt med MCA og ga ut albumet Slug Line, som førte han inn i rollen som leder for et rocka gitarband.
I 1980 ga han ut albumet Two Bit Monsters, enda et album som fikk ros hos kritikerne, men mislyktes som salgsobjekt. Dette førte til at han mistet kontrakten med MCA. Hiatt mottok spesielt god kritikk fra anmeldere i Nederland, og spilte sin første konsert der i 1979, og har siden returnert ofte og bygd opp en solid fanskare. Under en konsert i 2007 takket han fansen i Nederland for at de hadde støttet han i en vanskelig tid. I perioden 1980-82 spilte Hiatt gitar i backingbandet til Ry Cooder, og i slutten av 1981 fikk han kontrakt hos Geffen Records. Han skilte seg fra sin første kone, Barbara Mordes, og giftet seg senere med Isabella Cecilia Wood, de flytter til Topanga Canyon, California.
I 1982 kom albumet All of a Sudden, et album som inneholder høy bruk av keyboard og synthesizere. Flere coverversjoner av hans komposisjoner ble i denne perioden spilt inn av Rosanne Cash, blant andre «It Hasn't Happened Yet». I 1987 tok Cash Hiatts komposisjon «The Way We Make a Broken Heart» til førsteplass på den amerikanske country-lista. I 1983 ga han ut albumet Riding with the King.
I 1984 fikk han og Isabella datteren Lily, dette i en periode hvor han slete med en avhengighet av vodka og kokain. Rundt samme tida i 1985 som John ga ut albumet Warming Up to the Ice Age, begikk Isabella selvmord. Dette førte til at han sjekket inn på en avrusingsklinikk. I 1985 signerte han kontrakt med A&M Records, og giftet seg senere på nytt med Nancy Stanley.
I mai 1987 ga Hiatt ut albumet Bring the Family, et album som endelig ga Hiatt kommersiell suksess. Albumet kom seg inn på Billboard-lista, og singelen «Thank You Girl» blir en moderat hit. I 1988 ble han far til datteren Georgia Rae, og slipper albumet Slow Turning samme år. Albumet mottok for det meste god kritikk og ble sånn passe mottatt kommersielt. I 1989 turnerte han rundt i Amerika og Europa og bygde opp en sterk fanskare på veien. I 1990 kom albumet Stolen Moments, som inneholder singelen «Child of the Blue Yonder», som ble en hit. I 91-92 gikk Hiatt sammen med Ry Cooder, Jim Keltner og Nick Lowe og dannet bandet Little Village. Det lå mye forventning til deres første album, men både platen og den påfølgende turneen ble en nedtur. Medlemmene var enige om at bandet var en fiasko, og valgte å legge samarbeidet på hylla.
7. september 1993 ga han ut albumet Perfectly Good Guitar, et album som tok bare to uker å spille inn. Albumet ble ikke like godt mottatt som de to foregående, men singelen «Perfectly Good Guitar» lå noen uker på hitlistene. Rhino Records utga albumet Love Gets Strange: Songs of John Hiatt, som inneholder mange coverversjoner av Hiatts låter utgitt på 80- og 90-tallet, av blant andre Mitch Ryder og Don Dixon. I 1994 ble konsertalbumet Hiatt Comes Alive at Budokan? utgitt, og albumet ble Hiatts siste for A&M Records.
I oktober 1995 ga Hiatt ut sitt første album på hans sjette plateselskap, Capitol Records. Albumet Walk On kom seg inn på Billboard-lista, men falt ut etter ni uker. Hiatt mottok sin første Grammy-nominasjon. I perioden 1996-2000 ble det gitt ut tre samlealbum og to studioalbum, Little Head (1997) og Crossing Muddy Waters (2000). For sistnevnte mottok han en ny Grammynominasjon for Best Contemporary Folk Album. 11. september 2001 ga han ut albumet The Tiki Bar is Open, og albumet kom seg inn på Billboard-lista.
I 2005 vant han High Fidelity Review Listener's Choice Award for albumet Master of Disaster. I 2007 fikk Hiatt sin egen stjerne på Music City Walk of Fame i Nashville. Det påfølgende året mottok han Americana Music Association: Lifetime Achievement Award for Songwriting. Han har siden gitt ut to album, The Open Road (2010) og Dirty Jeans and Mudslide Hymns (2011).
Diskografi
rediger| År | Tittel | Plateselskap | Listeplassering |
|---|---|---|---|
| 1974 | Hangin' Around the Observatory | Epic Records | — |
| 1975 | Overcoats | Epic Records | — |
| 1979 | Slug Line | MCA Records | #202 US |
| 1980 | Two Bit Monsters | MCA Records | — |
| 1982 | All of a Sudden | Geffen Records | #203 US |
| 1983 | Riding with the King | Geffen Records | — |
| 1985 | Warming Up to the Ice Age | Geffen Records | #210 US |
| 1987 | Bring the Family | A&M Records | #107 US |
| 1988 | Slow Turning | A&M Records | #98 US |
| 1990 | Stolen Moments | A&M Records | #61 US |
| 1993 | Perfectly Good Guitar | A&M Records | #47 US |
| 1994 | Hiatt Comes Alive at Budokan? | A&M Records | — |
| 1995 | Walk On | Capitol Records | #48 US |
| 1997 | Little Head | Capitol Records | #111 US |
| 2000 | Crossing Muddy Waters | Vanguard Records | #110 US |
| 2001 | The Tiki Bar is Open | Vanguard Records | #89 US |
| 2003 | Beneath This Gruff Exterior | New West Records | #73 US |
| 2005 | Master of Disaster | New West Records | #126 US |
| 2005 | Live from Austin, TX | New West Records | — |
| 2008 | Same Old Man | New West Records | #84 US |
| 2010 | The Open Road | New West Records | #72 US |
| 2011 | Dirty Jeans and Mudslide Hymns | New West Records | #59 US |
Konserter i Norge
rediger- Holms Discotek Bergen – Mars? 1984
- Rockefeller Music Hall – 15. januar 2002
- Rockefeller Music Hall – 25. november 2003
- Rockefeller Music Hall – 11. august 2007
- Notodden Blues Festival – 1. august 2008
- Notodden Blues Festival – 2. august 2008
- Rockefeller Music Hall – 7. november 2010
- Wrightegaarden – 29. juni 2012
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) John Hiatt – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) John Hiatt på Apple Music
- (en) John Hiatt på Discogs
- (en) John Hiatt på MusicBrainz
- (en) John Hiatt på Spotify
- (en) John Hiatt på Songkick
- (en) John Hiatt på Last.fm
- (en) John Hiatt på AllMusic
- (en) John Hiatt på Internet Movie Database
- (en) John Hiatt hos The Movie Database
- John Hiatt på Facebook
- John Hiatt på Myspace
- John Hiatt på X (tidligere Twitter)
