Johan Herman Lie Vogt
Johan Herman Lie Vogt (født 14. oktober 1858 i Tvedestrand, død 3. januar 1932 i Trondheim) var en norsk professor, geolog og petrograf.
| Johan Herman Lie Vogt | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. okt. 1858[1][2] Tvedestrand | ||
| Død | 3. jan. 1932[1][2] (73 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Geolog, universitetslærer, metallurg | ||
| Utdannet ved | Stockholms universitet | ||
| Søsken | Ragnar Vogt Eleonore Holmboe | ||
| Barn | Thorolf Vogt Fredrik Vogt Johan Vogt Jørgen Vogt | ||
| Parti | Centrum | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
| Utmerkelser | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1911) Penrose Gold Medal (1928) Wollastonmedaljen (1932)[3] | ||
| Arbeidssted | Norges tekniske høgskole NTNU | ||
| Fagfelt | Geologi,[4] metallurgi,[4] petrologi[4] | ||
Foreldrene var Olaus Fredrik Sand Vogt (1829–1893) og Mathilde Eliza («Elise») Lie (1835–1893). Psykiateren Ragnar Vogt var en yngre bror.[5] Han var far til Fredrik Vogt og Johan Vogt, og svigerfar til Martin Linge. Matematikeren Sophus Lie var bror av moren.[6]
Vogt var cand.min. fra 1880, og ble som ung ansatt som professor ved Universitetet i Oslo, en stilling han hadde 1886-1912. Da NTH ble etablert i 1910 ble Vogt høgskolens første professor i geologi, og hadde stillingen 1912-28,[7] hvoretter han ble etterfulgt av sin sønn Thorolf Vogt. Vogt brukte systematisk den fysikalske kjemiens metoder for å løse petrografiske problemer, en banebrytende perspektiv som fikk stor betydning for både petrografi og malmgeologi.
Vogt tilhørte en generasjon som la vekt på praktisk tverrfaglighet og nasjonaløkonomisk nyttevirkning av forskningen, og hans yrkesrolle vekslet mellom professor, kartlegger og rådgivende ingeniør eller konsulent. Han samarbeidet tett med sin kollega W.C. Brøgger, og deres virksomhet blir av Anne Kristine Børresen karakterisert slik:
«Rapportene var ikke bare holdt i et nøkternt vitenskapelig språk; professorenes politiske industribyggingsprosjekter skinte mang en gang tydelig igjennom: én ting var at en ny bergverks- eller steinindustri ville skape nye arbeidsplasser – det var gjennomgangstonen i nesten alle de positive rapportene. Men det nasjonale argumentet var minst like viktig. Vogt og Brøgger understreket i sine pamfletter svært ofte betydningen av at nye norske selskap skulle utnytte de naturressursene som landet var best forsynt med – stein – og ikke la utenlandske eiere få kloa i norske steinbrudd.»[8]
Som en kuriositet kan nevnes at Vogt var kjent blant barne og voksne som skaperen av professor Tanke. Dette var en tegneserie om en distré professor som foretar seg underlige ting i møte med dagliglivets praktiske problemer.[9]
Mellom 1893 og 1897 satt han i hovedstyret for partiet Centrum.[10]
Familie
rediger- Etterkommere etter Johan Herman Lie Vogt og Martha Johanne Abigael Kinck (1861–1908)
- Thorolf Vogt, professor[11]
- Fredrik Vogt, professor, embetsmann
- Margit Vogt (1897-1975), gift med Martin Linge, deretter med Odd Havrevold[12]
- Kari Gunhild Abigael Vogt Linge, gift med Borger Haavardsholm (1919–2007)[13]
- Espen Haavardsholm, forfatter
- Jan Herman Linge, båtkonstruktør
- Kari Gunhild Abigael Vogt Linge, gift med Borger Haavardsholm (1919–2007)[13]
- Jørgen Vogt, journalist
- Johan Vogt, samfunnsøkonom[14]
Utmerkelser
redigerVogt ble tildelt Wollastonmedaljen i 1932.[15]
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 100698103, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.geolsoc.org.uk, besøkt 21. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub20221142465, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Devik, Olaf (1971). Blant fiskere, forskere og andre folk. Oslo: Aschehoug. s. 204.
- ^ «Johan Vogt - 1 – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016.
- ^ Norges tekniske høiskoles fond 1915-1934. Trondheim: [s.n.] 1935. s. 46.
- ^ Fra Forskningspolitikk, nr 2, 2006 En fagligbiografisk artikkel av Anne Kristine Børresen.
- ^ Reidar Haugsted (1992). «Fredrik Vogt og NTH». I Knut Endresen. Vår vidunderlige vannkraft – Fredrik Vogt og norsk vannkraftutbygging (på norsk). Oslo: Universitetsforlaget. s. 113. ISBN 82-00-21583-0.
- ^ Vedi, Sten F. (1976). «De moderate partier». Nye politiske konstellasjoner mellom stortingsvalgene 1894 og 1897: Landmandsforbundet, pressgruppe eller politisk parti?. Trondheim: Tapir. s. 91. ISBN 82-519-0177-4.
- ^ Munthe, C. M. (1941). Vore fælles ahner. Oslo: Cammermeyers bogh. s. 116.
- ^ «Odd Havrevold – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016.
- ^ «Espen Haavardsholm – Norsk biografisk leksikon». Store norske leksikon. Besøkt 28. februar 2016.
- ^ Munthe, Preben (1992). Norske økonomer: sveip og portretter. Oslo: Universitetsforlaget. s. 159. ISBN 8200216160.
- ^ «Professor Vogts siste utmerkelse». Teknisk ukeblad (trykt utg.) : Norges fremste på teknologi. 1932 Vol. 79 Nr. 1-52. 79 (1-52): 95. 1932. «Geologisk selskap i London tildelte for nogen tid siden Wollastonmedaljen til professor J.H.L. Vogt [...].»
Litteratur
rediger- Anne Kristine Børresen Bergtatt: Johan H.L. Vogt – professor, rådgiver og familiemann 2011 ISBN 978-82-51928281
Eksterne lenker
rediger- Johan Herman Lie Vogts private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket
- Thorolf Vogts private arkiv finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket