Wikipedia

Javier Pérez de Cuéllar

peruansk diplomat og politiker

Javier Pérez de Cuéllar (uttales IPA: [xaˈβjeɾ ˈperez ðe ˈkweʝaɾ]; født 19. januar 1920 i Lima, død 4. mars 2020 samme sted[30]) var en peruansk politiker og diplomat. Han var FNs femte generalsekretær, fra 1982 til 1991.[31][32] Han var også statsminister i Peru mellom 2000 og 2001.

Javier Pérez de Cuéllar
FødtJavier Felipe Ricardo Pérez de Cuéllar y de la Guerra
19. jan. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lima[5][6][7]
Død4. mars 2020[8][9][10][3]Rediger på Wikidata (100 år)
Lima[11]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, advokat Rediger på Wikidata
Utdannet vedPontificia Universidad Católica del Perú[12]
Colegio San Agustín
EktefelleYvette Roberts-Darricau
PartiUnion for Peru (1994–2004)
NasjonalitetPeru[13][14]
GravlagtPresbítero Matias Maestro (2020)[15][16]
Medlem avAcadémie des sciences morales et politiques
Utmerkelser
47 oppføringer
Jawaharlal Nehrus pris (1987)[17]
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1984)[18]
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden[12]
Olof Palme-prisen (1988)
Fyrstinnen av Asturias' pris for internasjonalt samarbeid (1987)
Four Freedoms Award - Freedom Medal (1992)
International Rescue Committees Freedom Award (1991)
Storbånd av Sedertreordenen
Storkors i særklasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden
Storkors av republikken Polens fortjenstorden
Storkors av Sydkorsordenen
Storkors av Eikekroneordenen
Storkors av Æreslegionen[12]
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden
FNs fredsmedalje (1982)
Æresdoktor ved San Marcos nasjonale universitet
Æresdoktor ved universitetet i Valladolid (1998)[19]
Æresdoktor ved université Laval (1990)[20]
Æresdoktor ved universitetet i Cambridge
Storkors av Solordenen
Æresdoktor ved Salamanca-universitetet (1991)[21]
Æresborger av Zagreb (1987)
Storkors av Frihetsordenen[22]
Presidentens frihetsmedalje[12]
Pusjkin-medaljen
Æresdoktor ved Pontificia Universidad Católica del Perú
Æresdoktor Leiden universitet (1988)[23]
Frigjøreren San Martins orden
Storkors av Maiordenen
Ordenen for diplomatisk fortjeneste
Storkors av den nasjonale fortjenesteorden (Ecuador)
José Matías Delgado-ordenen
Den nasjonale fortjenstordenen
Gjenfødelsesordenen
Vasco Nuñez de Balboas orden
Frigjørerens orden
Francisco de Mirandas orden
Fortjenstordenen Duarte, Sanchez og Mella
Den fyrstelige liechtensteinske fortjenstorden
Mono-ordenen
Storkors med kjede av Isabella den katolskes orden (1991)[24]
Æresdoktor ved Vrije Universiteit Brussel (1984)[25]
Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow
Æresdoktor ved Johns Hopkins University
Q126416255 (1990)[26]
Q126416245 (1985)[27][28][29]
FNs 5. generalsekretær
1. januar 1982 - 31. desember 1991
ForgjengerKurt Waldheim
EtterfølgerBoutros Boutros-Ghali
Perus statsminister
2000–2001
ForgjengerFederico Salas
EtterfølgerRoberto Dañino
Signatur
Javier Pérez de Cuéllars signatur
Javier Pérez de Cuéllar på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Javier Pérez de Cuéllar kom fra en velstående familie av spansk avstamning fra Cuéllar.[33][34] He studerte ved Colegio San Agustín of Lima, og deretter rettsvitenskap ved Pontificia Universidad Católica del Perú.

Karriere

rediger

I den peruanske utenrikstjeneste

rediger

Han begynte sitt virke ved Perus utenriksdepartement i 1940 og gikk inn i det diplomatiske korps i 1944, etter å ha tatt nok en juridisk eksamen.

Han ble forfremmet til ambassadørs rang i 1961, og tjenestegjorde på forskjellige poster i utenriksdepartementet. Han var deretter ambassadør i Sveits i to år. I 1966 ble han generalsekretær for utenrikssaker.[31]

Da Peru etablerte formelle offisielle forbindelser med Sovjetunionen i 1969 ble han sitt lands første ambassadør i Moskva (1969-1971).[35] Han var deretter også ambassadør i Polen og Venezuela.[36]

I 1971 ble han utnevnt til Perus permanente representant til De forente nasjoner og ledet Perus delegasjoner til FNs generalforsamling frem til 1975. I 1973 og 1974 representerte han Peru i FNs sikkerhetsråd, og var rådets formann i samband med Kyproskrisen i 1974. Den 18. september 1975 ble han generalsekretærens særlige sendemann i Kypros, og fortsatte på denne post til desember 1977.[31]

Den 27. februar 1979 ble han undergeneralsekreter for særlige politiske spørsmål. Fra april 1981 var han også generalsekretærens (da Kurt Waldheim) personlige sendemann for afghanistansaker.[31]

Han vendte tilbake til Peru i mai 1981, og ble nominert i oktober 1981 til Perus ambassadør til Brasil. Perus kongress blokkerte imidlertid utnevnelsen av Pérez de Cuéllar og flere andre ambassadører for dermed å ydmyke landets president, noe som førte til at Pérez de Cuéllar i protest sa opp seg fra diplomatkorpset.[35]

FNs generalsekretær

rediger

I slutten av 1981 hadde støtten til Kurt Waldheim, som stilte som kandidat for en tredje periode som FNs generalsekretær, minsket.[trenger referanse] Etter at Kina hadde foreslått tanzanianeren Salim Ahmed Salim som kandidat, trakk både Waldheim og Salim seg. Av ni nye kandidater var Pérez de Cuéllar den eneste som var akseptabel for samtlige fem stormakter med vetorett i FN.[35]

I desember 1981 ble han dermed valgt til FNs generalsekretær for en femårs periode med tiltreden 1. januar 1982. Den 10. oktober 1986 ble han valgt for nok en femårsperiode fra 1. januar 1987 til 31. desember 1991.

Han forhandlet en våpenhvile mellom Iran og Irak i 1988. Det siste oppdraget som generalsekretær i FN var fredsavtalen mellom El Salvadors regjering og venstreorienterte opprørere.

Han er blitt beskrevet som en forsiktig og konservativ diplomat.[37] Han sørget etter Falklandskrigen for forbindelser mellom Storbritannia og Argentina, og støttet opp om Contadora-gruppens bestrebelser for fred og stabilitet i Mellom-Amerika.

Etter generalsekretærtiden

rediger

I 1992 ble han ordfører for Unescos Verdenskommisjon for kultur og utvikling (WCCD) av Unescos generaldirektør, og utarbeidet rapporten Vårt skapende mangfold som ble fremlagt i 1995.

Presidentkandidat, statsminister og utenriksminister

rediger

I 1995 var han kandidat i presidentvalget i Peru men tapte mot Alberto Fujimori. Pérez de Cuéllar var Perus stats- og utenriksminister 2000–2001. Han sørget da vor offentlig blottlegging av den telefoniske avlyttingsvirksomhet som den peruanske etterretningstjeneste holdt på med under Fujimori.[36] Deretter ble han frem til 2004 Perus ambassadør i Paris.[38]

Den 22. juli 2005 ble Pérez de Cuéllar på grunn av hjerteslag lagt inn på et sykehus i Paris; han ble utskrevet den 30. juli.

Forfatterskap

rediger
 
Pérez de Cuéllar (2015)

Ved siden av en håndbok i diplomatisk rett og erindringer fra sin tid som FNs generalsekretær og sine livserindringer utgav Pérez de Cuéllar som 94-åring en roman med tittelen Los Andagoya. Her skildrer han en families liv i Lima på 1930-tallet med «subtil og etsende humor».[39]

  • Manual de Derecho Diplomático (1964, nyutgave 1998)
  • Orden o anarquía (1992)
  • Peregrinaje por la paz (1997)
  • Memorias. Recuerdos personales y políticos (2012)
  • Los Andagoya (2014)

De siste årene

rediger

Pérez de Cuéllar døde i Lima 4. mars 2020 i en alder av hundre år.[40]

Referanser

rediger
  1. ^ «MAN IN THE NEWS: Javier Perez de Cuellar; UNANIMOUSLY, THE U.N.'S MAN», publisert i The New York Times, utgitt 11. oktober 1986, besøkt 3. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Javier Perez de Cuellar, Munzinger IBA 00000016500, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0050270[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id perez-de-cuellar-javier, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.newworldencyclopedia.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.fourfreedoms.nl[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.fourfreedoms.nl[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ CNN, «Falleció a los 100 años Javier Pérez de Cuéllar, exsecretario general de la ONU», besøkt 5. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Javier Pérez de Cuéllar: Diplomático falleció este miércoles a los 100 años», besøkt 5. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 47390[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ CNN, cnnespanol.cnn.com, besøkt 5. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d Robert D. McFadden, «Javier Pérez de Cuéllar Dies at 100; U.N. Chief Brokered Peace Pacts», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 6. mars 2020, besøkt 23. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ «Muere el exsecretario general de la ONU Javier Pérez de Cuellar», publisert i La Vanguardia[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «La ONU recuerda a Pérez de Cuéllar como un líder global que creó un mundo mejor», oppført som Pérez de Cuellar, besøkt 6. mars 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ BOE ID BOE-A-1984-9596[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ secretariageneral.uva.es[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.usal.es[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ www.universiteitleiden.nl[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ BOE ID BOE-A-1991-28455[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.cavavub.be[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.assas-universite.fr[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ Journal officiel de la République française, www.legifrance.gouv.fr, utgitt 20. april 1985[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Le Monde, utgitt 22. april 1985[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ SPIEGEL, DER. «Früherer Uno-Generalsekretär Pérez de Cuéllar ist tot - DER SPIEGEL - Politik». www.spiegel.de (på tysk). Besøkt 5. mars 2020. 
  31. ^ a b c d Javier Perez de Cuellar (Peru) Arkivert 2. mai 2016 hos Wayback Machine., un.org, lest 2015-11-09
  32. ^ Sciolino, Elaine; Times, Special To the New York (11. oktober 1986). «MAN IN THE NEWS: Javier Perez de Cuellar; UNANIMOUSLY, THE U.N.'S MAN». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 7. mars 2020. 
  33. ^ Javier Pérez de Cuéllar Dies at 100; U.N. Chief Brokered Peace Pacts
  34. ^ Pérez de Cuéllar, Peruvian two-term UN chief, dies at 100
  35. ^ a b c Javier Pérez de Cuéllar, encyclopedia.com, lest 2015-11-09
  36. ^ a b Rolf Seeler. Peru und Bolivien – Indianerkulturen, Inka-Ruinen und barocke Kolonialpracht der Andenstaaten (1 utg.). Köln: DuMont Buchverlag. s. 119. 
  37. ^ Gott, Richard (5. mars 2020). «Javier Pérez de Cuéllar obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 7. mars 2020. «Javier Pérez de Cuéllar, who has died aged 100, was a cautious and conservative Peruvian diplomat who became the secretary general of the United Nations for two terms during a difficult and dismal decade from 1982. He also served, briefly, as prime minister of Peru in 2000-01.» 
  38. ^ https://www.tagesschau.de/ausland/perez-de-cuellar-103.html. 
  39. ^ Pérez de Cuellar publica su primera novela „Los Andagoya“, a los 94 años, i Diario Correo, 24. september 2014.
  40. ^ Perú, Redacción El Comercio (4. mars 2020). «Javier Pérez de Cuéllar falleció a los 100 años». El Comercio Perú (på spansk). Besøkt 5. mars 2020. 

Eksterne lenker

rediger


Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Javier_Pérez_de_Cuéllar&oldid=23977310»