Jacob Bøckmann Barth
Jacob Bøckmann Barth (født 11. mars 1822 i Kristiansand, død 27. mars 1892 på Lillehammer) var en norsk jurist og forstmann. Stortingen bevilget stipend til Barth og Thorvald Mejdell og disse to ble første akademisk utdannete forstmenn i statens tjeneste i Norge. Deretter kom Peter Christen Asbjørnsen som var utdannet marinbiolog og med brede interesse for folkeminnegransking.[2]
| Jacob Bøckmann Barth | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. mars 1822[1] Kristiansand | ||
| Død | 27. mars 1892[1] (70 år) Lillehammer | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, forstmann, offentlig tjenesteperson | ||
| Barn | Agnar Barth Inger Barth Charlotte Barth Carl G. Barth | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
J.B. Barth ble cand. jur. i 1846 og var fra 1849 til 1852 sorenskriverfullmektig i Lofoten. Her fikk han anledning til å dyrke sine naturvitenskapelige interesser, og han utmerket seg, slik at han fikk statsunderstøttelse for å kunne utdanne seg til forstmann i utlandet. Etter et lengre opphold i Sverige, Danmark og Tyskland ble han i 1855 ansatt i forstvesenet, og ble i 1857 utnevnt til forstmester i Gudbrandsdalen og Valdres forstdistrikt. Han var far til Agnar Barth, som var forstmann og professor skogskjøtsel ved Norges landsbrukshøyskole.[3][4] Barth snakket om økologi og biologisk mangfold i skogen på slutten av 1800-tallet.[2]
Barth skrev en rekke bøker om forstvesenet, jakt og naturen. Han var selv en ivrig jeger. Hans beskrivelse av en reise oppover Pasvikelven i 1857 skal være den første beskrivelse av de indre trakter i Sør-Varanger.[5] Barth mente at det på grunn av lite bosetning og lite jordbruk var vanskelig å få til særlig avvirking av skogen i Pasvikdalen, mangel på arbeidskraft og hester gjord det vanskelig. Han konkluderte med at bare skogen nær elven kunne utnyttes ved fløting.[6]
Liv og familie
redigerJacob Bøckmann Barths foreldre var Nikolai Bøckmann Barth (født 1797) og Elisabeth Charlotte Bruun (1796-1873). Navnet Barth er kjent fra byfogd Daniel Barth som var en av hans forfedre.[7]
Barth var gift med Adelaide Magdalen Lange (født 1828) som var datter av Inger Syv og Carl Georg Lange som var prost i Hadsel.[6]
Referanser
rediger- ^ a b nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Lund, Bjørn (1997). Skogstut og bonde. [B. Lund]. ISBN 8299425808.
- ^ «Agnar Johannes Barth». Store norske leksikon (på norsk). 22. august 2023. Besøkt 16. oktober 2023.
- ^ Strand, Lars (27. januar 2023). «Agnar Barth». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 16. oktober 2023.
- ^ Gjengitt i Wessel (1978) s, 30-41
- ^ a b Skinnemoen, Knut (1979). Forstmester J.B. Barth. Norge: Norsk skogbruksmuseum. ISBN 8271040499.
- ^ Steffens, Haagen Krog (1911). Norske Slægter 1912. no: Gyldendalske Boghandel.
Litteratur
rediger- (da) Hammer, K. V.: «Barth, Jacob Bøckmann», i: Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave. Bd. II, København: J. H. Schultz, 1915, s. 699.
- Wessel, A.B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.
- Jacob Barth i Norsk biografisk leksikon
- Knut A. Skinnemoen. Forstmester J. B. Barth. Mannen og livsverket. Utgitt av Norsk skogbruksmuseum, 1979