Józef Chłopicki
Grzegórz Józef Chłopicki (født 14. mars 1771 Kapustyń (Kapustynia) i Volhynia, død 30. september 1854 i Kraków) var en polsk general.
| Józef Chłopicki | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 14. mars 1771[1][2][3] Kapustyn | ||
| Død | 30. sep. 1854[1][2][3] (83 år) Kraków[4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, politiker, militært personell | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Kongress-Polen Polen-Litauen | ||
| Utmerkelser | 6 oppføringer
Offiser av Æreslegionen
Navn inngravert på Triumfbuen 1. klasse av Sankta Annas orden Kommandørkors av Virtuti Militari Jernkroneordenen Ridder av Æreslegionen | ||
Liv og virke
rediger
Bakgrunn
redigerJózef Chłopicki stammet fra en ubemidlet adelsfamilie. Han ble utdannet ved basilianernes skole i Szarogrod, men derfra stakk han av i 1785 for å melde seg til tjeneste i den polske armé.
Soldat, offiser
redigerHan inntrådte i 1785 i den polske armé, og kjempet mot russerne i Kościuszko-oppstanden i 1794, og var da general Franciszek Rymkiewicz' adjutant. Han utmerket seg særlig i slaget ved Racławice (4. april 1794). Warszawa ble oppgitt til russerne den 8. november 1794, og etter dette dro Chlopicki til Frankrike.
Han deltok deretter som polsk legionær i de franske felttogene i Italia 1799-1801 i Den cisalpinske republikks hær, under general Jan Henryk Dąbrowski. I Frankrike ble han kjent under navnet Grégoire Joseph Clopicki de Necznia.
Han var fransk oberst i krigen mot Preussen og Russland 1806-1807, med særlig distinksjon i slaget ved Eylau og i slaget ved Friedland. Han var 1809-1811 brigadegeneral i Spania og i 1812 i «Den store armé». Han ble såret i slaget ved Borodino og ble forbigått ved forfremmelser (han hadde forventet utnevnelse til divisjonsgeneral), og tok deretter samme år avskjed.
Han bosatte seg i Paris, men vendte i 1814 tilbake til Polen og ble i 1815 utnevnt av tsar Aleksander I av Russland divisjonsgeneral i russisk-polsk tjeneste. Han fratrådte imidlertid snart etter en personlig fornærmelse fra storfyrst Konstantin Pavlovitsj, og levde som privatmann.
Ved den polske revolusjonens utbrudd sluttet han seg til frihetsvennene, inntrådte som øverstkommanderende i den provisoriske regjering og var i syv uker Polens diktator (5. desember 1830-23. januar 1831). Han innså imidlertid at opprøret var et håpløst foretagende, og ble mistenkt for russiskvennlighet. Han avgikk allerede i januar.
Deretter var han menig soldat i oiopprørehæren. Han ble alvordlig såret och invalidisert i slaget ved Grochów i februar 1831, og trakk seg deretter tilbake til Kraków og bodde der til sin død.
Chłopickis memoarer fra Napoleonstiden ble utgitt på polsk i 1849.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jozef Chlopicki, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jozef-Chlopicki, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chlopicki-jozef[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID 2.1022.33[Hentet fra Wikidata]
Kilder
rediger- Svensk uppslagsbok. Malmö 1931.