Innocens X
Innocens X (født Giovanni Battista Pamphili;1574–1655) var en katolsk pave fra 1644 til sin død i 1655.
| Innocens IX Innocentius IX | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Giovanni Battista Pamphilj 6. mai 1574 Roma | ||
| Død | 7. januar 1655 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, diplomat  | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Gregoriana | ||
| Far | Camillo I Pamphili[1] | ||
| Mor | Flaminia Cancellieri del Bufalo[1] | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Sant’Agnese in Agone | ||
| Dåpsnavn | Giovanni Battista Pamphili | ||
| Valgt | 1644 | ||
| Innsatt | 15. september 1644 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Urban VIII | ||
| Etterfølger | Alexander VII | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGiovanni Battista Pamphili var sønn av Camillo Pamphili og hans hustru Maria Cancellieri del Bufalo. Han studerte ved Collegio Romano, der han avla doktoreksamen i rettsvitenskap.
I år 1604 ble Pamphili utnevnt til dommer ved Sacra Rota Romana, den romerske kuries appelldomstol. Mellom 1621 og 1625 var han nuntius i kongeriket Napoli. I 1625 fulgte han paven Urban VIIIs nevø Francesco Barberini på dennes diplomatiske sendeferd til Frankrike og Spania. Pamphili oppviste stor diplomatisk dyktighet[trenger referanse] og ble året etter utnevnt av pave Urban til nuntius i Spania.
Pamphili ble itnevnt av pave Urban VIII til kardinalprest in pectore i 1627. I år 1630 mottok han den røde biretten og tittelkirken Sant'Eusebio. Mellom 1643 og 1644 var han camerlengo.
Pavevalget
redigerUrban VIII døde den 29. juli 1644 og konklaven trådte sammen. Valget faly på Pamphili, og han tok pavenavnet Innocens X. Valget av kardinal Pamphili var en reaksjon mot Urban VIIIs franskvennlige politikk.[trenger referanse] Kardinal Jules Mazarin, utsendt fra det franske hoff, prøvde forgjeves å forhindre at Pamphili ble valgt til pave.[trenger referanse]
Pave
redigerPamphili var 70 år da han ble pave. I ettertiden er Innocentius mest kjent for sin protest mot freden i Westfalen og for sin fordømmelse i 1653 av Cornelius Jansens lære.[trenger referanse]
Innocens tok stilling mot inklusjonen av kinesiske riter i den såkalte ritestriden i Kina.
Han besluttet vider eå utvide og ombygge barndomshjemmet sitt, til venstre for kirken Santa Agnese på Piazza Navona, og kjøpte opp eiendommene rundt. Brasil har hatt ambassaden sin i palasset siden 1920,[2] men i Innocens' dager var det svigerinnen hans, Olimpia Maidalchini, som styrte der. Hun var blitt enke to ganger, og satt tilbake med en formue og de tre barna Camillo, Maria og Costanza. Da svogeren hennes ble pave, ville hun flytte inn i Vatikanet, men statssekretæren lyktes i å få det forpurret.[trenger referanse]
I de elleve årene Innocens var pave, satt Olimpia med den reelle makten i Roma.[trenger referanse] Den «snakkende statuen» Pasquino uttrykte det slik: "Innocens er mer lydig mot Olimpia enn mot Olympen," og tilføyde at Olim pia - nunc impia (= engang from, nå ufrom).[trenger referanse] Olimpia utvirket at sønnen hennes, Camillo, ble utnevnt til kardinal i en alder av bare 22 år, og selv sikret hun seg verdifulle eiendommer.[trenger referanse] Blant romerne gikk hun under navnet la pimpaccia di Piazza Navona (= kjerringspjåket fra Piazza Navona).[trenger referanse] I det hellige året 1650, da Olimpia fikk feiringens fokus på seg på bekostning av paven, fikk flere av kardinalene nok, og da paven i september utnevnte en ung slektning av seg til kardinal, fikk denne også retten til familiepalasset. Tre år senere lyktes Olimpia likevel i å forsones med svogeren, og de to siste årene av sitt liv var han helt i hennes makt.[trenger referanse] Hun bodde da i Vatikanet, og tilberedte pavens mat for å sikre ham mot å bli forgiftet.[trenger referanse]
Straks han var død i januar 1655, skyndte Olimpia seg å stjele to kasser med gull som han hadde gjemt under sengen.[trenger referanse] Hun ble bedt om å bekoste begravelsen hans, men unnskyldte seg med at hun var en fattig enke.[trenger referanse] Da den døde ble ført fra Quirinalpalasset til Peterskirken, var en duk kastet så tilfeldig over ham at føttene stakk frem, og da ingen ville påta seg noe videre ansvar, ble han etter tre dager på lit de parade plassert i en redskapsbod. En murer stilte likevel et tent lys ved hovedgjerdet, og betalte for en vakt til å jage vekk mus og rotter.[trenger referanse] Til slutt sa to prester seg villige til å betale for en kiste. Innocens' etterfølger, Alexander 7., sørget for å forvise Olimpia fra Roma, og hun døde på slottet sitt i San Martino i 1657. Palasset på Piazza Navona forble i familiens eie til denne døde ut ca. 1750, men romersk folketro vil ha det til at Olimpia hver natt, i en svart karet trukket av fire ildsprutende hester, kjører fra Piazza Navona til villaen sin ved Porta San Pancrazio.[3]
Episkopalgenealogi
redigerHans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) *bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Alessandro Farnese (1468-1549) *1519
- Kardinal Francesco Pisani (1494-1570) *1527
- Kardinal Alfonso Gesualdo di Conza (Gonza) (1540-1603) *1564
- Pave Klemens VIII (1536-1605) *1592
- Kardinal Pietro Aldobrandini (1571-1621) *1604
- Kardinal Laudivio Zacchia (1565-1537) *1605
- Pave Innocens X (1574-1555) *1626[4]
Referanser
rediger- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://www.romecityreporter.com/palazzo-pamphili/[død lenke]
- ^ Ole Askov Olsen: Rom – pladsernes by (s. 139-41), forlaget Thaning & Appel, København 1996, ISBN 87-413-6343-4
- ^ pamp, lest 2. januar 2022
Eksterne lenker
rediger
