Ingermanland
Ingermanland (russisk: Ижора eller Ингерманландия, Izjorskaja zemlja, finsk: Inkeri, estisk: Ingeri eller Ingerimaa) er et historisk landskap. Det strekker seg mellom elva Neva og Finskebukta i nord, elva Narva og Peipussjøen i vest og Ladogasjøen og Volkhov-elva i øst. Opprinnelig utgjorde Neva grensen mellom Ingermanland og Karelen, men fra omkring 1600 ble grensen trukket lenger nord på det karelske nes. Ingermanlands befolkning snakket historisk ulike finsk-ugriske språk (se blant annet ingrisk). Etter andre verdenskrig har området vært helt russifisert.
| Ingermanland Ingria | |||||
| Historisk landskap | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
 | |||||
| Hovedstad | Ikke spesifisert | ||||
| Politisk struktur | Landskap | ||||
| Historie | |||||
| - Grunnlagt | 862 | ||||
| - Opphørte | 1991 | ||||
| Areal | 15 000 km² | ||||
| I dag en del av |  Russland
| ||||
.svg){kind=small}
Landet Novgorod 862–1136- Republikken Novgorod 1136–1478
Storfyrstedømmet Moskva 1478–1547
Tsar-Russland 1547–1583
Svensk besittelse 1583–1595- Tsar-Russland 1595–1617
- Svensk besittelse 1617–1721
Det russiske keiserdømmet 1721–1917
Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk 1917–1922
Nordingermanland 1919–1920
Estland 1920–1940
Sovjetunionen 1922–1991
Russland 1991–- ...
.svg){kind=small}
.svg){kind=small}
,_Emblem_of_Russia_(1991%E2%80%931992).svg){kind=small}
.svg){kind=small}
Historie
redigerSvensker og russere hadde konkurrerende interesser i området fra tidlig vikingtid, men den første befestningen ble først anlagt tidlig på 1300-tallet. Det var den svenske festningen Landskrona ved elva Okhtas utløp i Neva. I 1580-årene fikk Ingermanland status som svensk besittelse, ble overlevert til Russland ved freden i Teusina 1595, og ble igjen svensk i 1617 etter den ingermanlandske krigen.
Festningene Ivangorod festning (Jaanilinn), Jama (nå Kingisepp), Koporje og Nöteborg (nå Sjlisselburg) ble senter for de fire ingermanlandske (slottslän). Besittelsen ble bestyrt som en buffersone mellom Russland og Finland, og var tynt befolket. I 1664 hadde Ingermanland totalt 15 000 innbyggere. Svensk luthersk misjonering møtte motstand hos den overveiende russisk-ortodokse befolkningen, men en stadig finsk innvandring økte gradvis andelen av lutheranere til 73,8% i 1695. Festningen Nyenskans ble bygget ved munningen av Neva i 1611 og gjort til administrativt sentrum på bekostning av Ivangorod i 1642. Festningen ble sterkt skadet etter et russisk angrep i 1656. Administrasjonen ble da flyttet til Narva.
Under den store nordiske krig ble området gjenerobret av Russland. Den nye russiske hovedstaden St. Petersburg ble anlagt i nærheten av Nyenskans i 1703. Den endelige avståelsen ble avtalt ved freden i Nystad i 1721. Under russisk styre ble bøndene livegne. Livegenskapet ble avskaffet i 1861.
Som guvernement gikk området under ulike navn: Ingermanlandske guvernement 1708-1710, Sankt-Petersburgske guvernement 1710-1914, Petrogradske guvernement 1914-1924, og Leningradske guvernement 1924-1927.
Den finsktalende befolkningen hadde økt i antall til over 140 000 ved revolusjonen i 1917. I den nordlige delen utgjorde de et flertall av 45 000 da republikken Nordingermanland (Pohjois-Inkeri) ble erklært selvstendig i 1919, med uttrykt mål om forening med Finland. Ved den russisk-finske freden i Tartu 1920 ble landet gjenforent med Russland, med et begrenset indre selvstyre inntil 1939. Da jordbruket ble kollektivisert i 1928 ble den finske befolkningen desimert ved flytting av 18 000 kulakker, Senere ble ingermanland-finnene regnet som politisk upålitelige, og flere deportasjonskampanjer fulgte. 63 000 av dem flyktet til Finland under andre verdenskrig. De færreste fant tilbake etter krigen. Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 har ingermanland-finnene fått anledning til å emigrere til Finland.
Litteratur
rediger- Akiander, Matthias (1865). Bidrag till kännedom om Evangelisk-lutherska församlingarne i Ingermanlands stift. Helsingfors.
- De Geer, Eric (2000). Ingermanland, vad är det och vilka är ingermanländarna? En geopolitisk historia. Göteborg: Finsk-ugriska seminariet vid Göteborgs universitet. ISSN 1404-2657.
- De Geer, Eric (1999). Svenska vetenskapliga och dokumentära arbeten om och av ingermanländarna: kommenterad bibliografi med analys. Göteborg: Finsk-ugriska seminariet vid Göteborgs universitet. ISSN 1404-2657.
- Huovinen, Sulo (red.) (1993). Ingermanland: om land och folk. Stockholm: Kulturfonden för Sverige och Finland. ISBN 91-86824-10-4.
- Kepsu, Kasper (2014). Den besvärliga provinsen: reduktion, skattearrendering och bondeoroligheter i det svenska Ingermanland under slutet av 1600-talet. Bidrag till kännedom av Finlands natur och folk. Helsingfors: Finska Vetenskaps-Societeten – Societas Scientiarum Fennica. ISBN 978-951-653-399-8.
- Kepsu, Kasper (2015). Mellan Moskva och Stockholm: de svenska ryssbajorerna i Ingermanland 1478–1722. Helsingfors: Otava. ISBN 9789511297017.
- Kurs, Ott (1997). Ingermanland: den brutna landförbindelsen mellan Estland och Finland. Göteborg: Finsk-ugriska seminariet vid Göteborgs universitet. ISSN 1404-2657.
- Svanberg, Ingvar og Tydén, Mattias (1992). Tusen år av invandring: en svensk kulturhistoria. Stockholm: Gidlund. ISBN 91-7843-041-0.
- Väänänen, Kyösti (1987). Herdaminne för Ingermanland. Skrifter. Helsingofors: Svenska litteratursällskapet i Finland. ISSN 0039-6842.
- Sverigeingermanländarnas historia. Västra Frölunda: Sveriges ingermanländska riksförbund. 2000.
- Det svunna Ingermanland : en kort berättelse i ord och bild om Ingermanland och dess skingrade finska befolkning. Borås: Finsk-ingermanländarnas centralförbund. 1986.
