Illativ
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Illativ (fra latin illatus, «bragt inn») er et av seks lokative kasus, og har betydningen «inn i».
Illativ i finsk-ugriske språk
redigerIllativ finnes i finsk, estisk, ungarsk og samiske språk.
Et eksempel fra ungarsk er a házba (inn i huset).
Et eksempel fra estisk er majasse og majja (inn i huset), dannet av maja (et hus).
Et eksempel på finsk er taloon (inn i huset), dannet av talo (et hus).
På finsk dannes illativ ved å tilføye endelsen -h@n, hvor @ representerer siste vokal, og deretter eliminere bokstaven h dersom dette resulterer i én enkelt lang vokal. Talo h@n blir således talohon, hvor h oppheves og danner den lange vokalen oo i taloon. Dersom siste vokal før endelsen allerede er lang, beholdes hele endelsen. maa h@n blir f.eks. maahan. Et nevneverdig unntak fra regelen er dialekten i det tidligere Vasa län i Västra Finlands län, hvor man sier talohon (ikke eliminerer bokstaven h).
Denne uvanlig komplekse måte å tilføye endelsen på, kan forklares ved dens rekonstruerte opprinnelse i et artikulert palatalisert frikativ. Moderne finsk har mistet palataliseringen og andre frikativer enn h og s.
Illativ i litauisk
redigerIllativ er sjeldent i moderne standard litauisk, selv om det fortsatt brukes i dagligtale, og forekommer i både bøker og aviser. Illativ er i høyere grad bevart i enkelte dialekter enn i det moderne, standardiserte språket. Illativ forekommer oftere i entall enn i flertall.
Siden begynnelsen av 1900-tallet har dette kasus ikke vært inkludert i listen over standardiserte litauiske kasus i lærebøker om grammatikk. I stedet har illativ ofte blitt erstattet av į akkusativ.
De fleste litauiske substantiver kan likevel ha illativ i endelsene, og i eldre litauisk var illativ svært utbredt. Den første litauiske grammatikk av Daniel Klein fra 1653 nevner både illativ og į akkusativ, og omtaler bruken av illativ som «mer elegant». Illativ forekommer også i bøker av forfattere som vokste opp i Dzūkija og det østlige Aukštaitija, deriblant hos forfatteren Vincas Krėvė-Mickevičius.
Illativ har sine egne endelser på litauisk, som er forskjellige for ulike paradigmer av deklinasjon. Endelsen til et illativ avsluttes alltid med n i entall, og med sna i flertall.
Enkelte standardfraser i litteraturen er illativer, som f.eks. patraukti atsakomybėn («å anklage») og dešinėn! («vend mot høyre!»).
| Kjønn | Entall | Entall illativ | Flertall | Flertall illativ | Norsk |
|---|---|---|---|---|---|
| Hannkjønn | karas | karan | karai | karuosna | krig(er) |
| lokys | lokin | lokiai | lokiuosna | bjørn(er) | |
| akmuo | akmenin | akmenys | akmenysna | stein(er) | |
| Hunnkjønn | upė | upėn | upės | upėsna | elv(er) |
| jūra | jūron | jūros | jūrosna | hav | |
| obelis | obelin | obelys | obelysna | epletrær |
Andre lokativ-kasus er: