Wikipedia

Igor Anatoljevitsj Kirillov

Igor Anatoljevitsj Kirillov [a] (1970–2024) var en russisk offiser (generalløytnant). Han var sjef for det russiske forsvarets styrker for avverging mot biologiske, kjemiske og radiologiske våpen frem til han ble likvidert i 2024 av ukrainske sikkerhetsstyrker.[2] Kirillov var den høyest rangerte russiske militære tjenestemannen som ble drept utenfor frontlinjene siden Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.[3]

Igor Anatoljevitsj Kirillov
Født13. juli 1970Rediger på Wikidata
Kostroma
Død17. des. 2024[1]Rediger på Wikidata (54 år)
Moskva[1]
Bombing
BeskjeftigelseMilitært personell Rediger på Wikidata
Utdannet vedMilitary Academy of Radiation, Chemical and Biological Defense and Engineer Forces (akademisk grad: doktorgradskandidat i militærvitenskap)
NasjonalitetSovjetunionen (1970–1991) (avslutningsårsak: oppløsningen av Sovjetunionen)
Russland (1991–2024) (avslutningsårsak: personens død)
Utmerkelser
13 oppføringer
Hero of Labour of the Russian Federation (2021)
3. klasse av Fedrelandets fortjenstorden
4. klasse av Orden for tjeneste for fedrelandet
Ordenen for militære fortjenester
Fedrelandets fortjenstordens medalje av 2. klasse
Medalje for militær tapperhet, 1. klasse
Medaljen «For styrkelse av våbenbrorskapet»
Medalje for fremragende militærtjeneste, 1. klasse
Medalje for deltagelse i Seiersdagsparaden
Deltagermedalje i den militære operasjonen i Syria
Medalje for militær tapperhet, 2. klasse
Medal for distinguished military service, 2nd class
Medalje for fremragende militærtjeneste, 3. klasse
TroskapRussland
VåpenartDen russiske hæren
Militær gradGeneralløytnant
Enhet
  • NBC Protection Troops of the Russian Federation (17. desember 2024)
Deltok iRusslands militærintervensjon i Syria, krigen i Ukraina
IMDbIMDb
Igor Anatoljevitsj Kirillov på Commons

Biografi

rediger

Igor Anatoljevitsj Kirillov begynte i forsvaret i Sovjetunionen i 1987. Få år etter etter ble unionen oppløst; Kirillov var dermed del av det russiske forsvar. Han var stasjonert i (øst)-Tyskland fra 1991 inntil de siste russiske styrker ble trukket ut i 1994.

I september 2014 ble Kirillov utnevnt til leder av Timosjenko militærakademi for ABC-forsvar.[4]

I 2017 ble han kommandant for styrkene for avverging mot biologiske, kjemiske og radiologiske våpen. Han var involvert i bekjempelsen av covid-19-pandemien i Russland. Den 26. august 2021 tildelte den russiske forsvarsminister Sergej Sjojgu ham en dekorasjon for denne innsatsen.[5][6]

Høsten 2024 innførte Storbritannia sanksjoner mot Kirillov for «engasjement i bruk av kjemiske våpen» i Russlands angrepskrig mot Ukraina. Under Kirillovs kommando hadde Russland blant annet brukt klorpikrin (kjent allerede fra første verdenskrig) og CS-gass (tåregass) som kjemiske kampmidler mot Ukraina, noe som ble bekreftet i november 2024 av Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen etter flere måneders undersøkelser.[7][8][9] I tillegg ble sanksjonene begrunnet med at han var et «viktig talerør for Kremls desinformasjon».

Den 16. desember 2024 siktet Ukraina Kirillov in absentia for bruk av forbudte kjemiske våpen under Den russisk-ukrainske krig.[10]

Dashcam-opptak av anslaget

Død

rediger

Den 17. desember 2024 ble Kirillov og hans adjutant drept i et bombeattentat utenfor hans boligblokk i Moskva.[11] En bombe var skjult i håndtaket til en elsparkesykkel som var hensatt på fortauet nær utgangsdøren hvorfra de to kom ut.[12][13][14][15]

Ukrainas sikkerhetstjeneste sa at det var de som stod bak; og begrunnet det med at generalen var en krigsforbryter.[16] Ukrainske myndighetspersoner sa at over 2 000 soldater var blitt hospitalisert og tre drept som følge av angrep med kjemiske våpen under Kirillovs kommando.[17]

En dag etter anslaget mot Kirillov sa russiske myndigheter at de hadde arrestert en usbekisk statsborger som skulle ha tilstått å ha handlet på vegne av ukrainsk etterretning. Til gjengjeld ble han angivelig lovet 100 000 amerikanske dollar og permanent opphold i et europeisk land.[18]

Noter

rediger
Type nummerering
  1. ^ russisk: Игорь Анатольевич Кириллов

Referanser

rediger
  1. ^ a b ««112»: Генерал-лейтенант Кириллов погиб в результате взрыва в Москве», arkiveringsdato 17. desember 2024, arkiv-URL archive.ph, besøkt 17. desember 2024[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Igor Kirillov: Russia's chemical weapons chief and mouthpiece killed in Moscow». www.bbc.com (på engelsk). Besøkt 18. desember 2024. 
  3. ^ «Who is Igor Kirillov, the Russian nuclear defense chief killed in Mos…». archive.is. 17. desember 2024. Besøkt 18. desember 2024. 
  4. ^ Кириллов Игорь. «Военная академия РХБЗ — главный учебно-методический центр войсковой радиационной, химической и биологической защиты — Игорь Кириллов — Военный совет — Эхо Москвы, 11.03.2017». Эхо Москвы (Echo Moscow) (på russisk). Arkivert fra originalen 3. september 2021. Besøkt 3. september 2021. 
  5. ^ «"Grausam und unmenschlich": Wer war Igor Kirillow?». t-online.de. 17. desember 2024. Besøkt 17. desember 2024. 
  6. ^ «генерал-лейтенант Кириллов Игорь Анатольевич проводит большую общественную работу.». web.archive.org (på russisk). 3. september 2021. Arkivert fra originalen . Besøkt 17. desember 2024. 
  7. ^ «Consolidated List of Financial Sanctions Targets in the UK (dort Position 7)». gov.uk. Besøkt 17. desember 2024. 
  8. ^ Pjotr Sauer (17. desember 2024). «Russian general in charge of chemical weapons unit killed in Moscow scooter blast». The Guardian (på engelsk). Besøkt 17. desember 2024. 
  9. ^ Alexander Kauschanski (17. desember 2024). «Warum Igor Kirillow zum Ziel der Ukraine wurde». spiegel.de (på tysk). Besøkt 17. desember 2024. 
  10. ^ Boldizsar Gyori (16. desember 2024). «Ukraine charges Russian general over use of banned chemical weapons». 
  11. ^ «Chief of Russian nuclear protection forces killed in Moscow bomb blast». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 17. desember 2024. 
  12. ^ «Igor Kirillov: Russian general killed in Moscow explosion». BBC News (på engelsk). Besøkt 17. desember 2024. 
  13. ^ «Igor Kirillov: Russian general in charge of nuclear troops killed by blast in Moscow». Sky News (på engelsk). Besøkt 17. desember 2024. 
  14. ^ «Russian general sanctioned over chemical weapon use in Ukraine killed in Moscow blast». The Guardian (på engelsk). 17. desember 2024. ISSN 0261-3077. 
  15. ^ «Igor Kirillov: Russian general killed in Moscow explosion». BBC News (på engelsk). 17. desember 2024. Besøkt 17. desember 2024. 
  16. ^ Melkozerova, Veronika (17. desember 2024). «Ukraine assassinates Russian chemical weapons chief in Moscow bombing». Politico. 
  17. ^ «The killing of a Russian general shows Ukraine's spies remain lethal». The Economist. 17. desember 2024. 
  18. ^ Russland meldet Festnahme nach tödlichem Anschlag auf General, Der Spiegel, 2024-12-18
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Igor_Anatoljevitsj_Kirillov&oldid=24862072»