Hygiea
Hygiea (gammelgresk: Ὑγιεία eller Ὑγεία; fra ὑγίεια, hugieia, «helse, hygiene, renslighet»)[1] er en gudinne i gresk mytologi. Hun var en datter av Asklepios (sønn av Apollon)[2] og hans hustru Epione. Hygiea ble etter hvert hans partner i praktiseringen av tempelmedisin og symboliserer gudinnen som heler sår og hjelper mot mindre plager. Sammen med Hygieias fire søstre utførte de hver sin fasett av Apollons kunstart: Hygieia (helse, renslighet og sanitær); Panakeia (universelt lege middel); Iaso (restitusjon fra sykdom); Akeso (helbredelsesprosessen); og Aegle (strålende god helse).
| Hygiea | |||
|---|---|---|---|
 Romersk statue fra 100-tallet e.Kr. av Hygiea, vist med hennes attributt slangen | |||
| Trossystem | Gresk mytologi | ||
| Religionssenter | Antikkens Hellas | ||
| Originalt navn | Ὑγιεία | ||
| Foreldre | Asklepios og Epione | ||
| Søsken | Panakeia; Iaso; Akeso; og Aegle | ||
| Aspekt | god helse, renslighet og sanitærforhold | ||
| Bosted | fjellet Olympos | ||
| Symboler | Slange, krukke | ||
| Tekster | Pausanias | ||
| I andre mytologier | Valetudo, Salus (romersk mytologi) | ||
Hygieas navn har blitt opphavet til vårt ord for hygiene, gresk hygieine techne, den sunne kunsten, som Hygiea personifiserte.[3] Hygiea mytologiske motsetning var nostoiene,[4] personifiserte ånder (daimoner) av pest, sykdom og sykdom.[5] I romersk mytologi er Hygiea tilsvarighet Salus.[4] I antikkens skulptur ble hun representert som en kvinne med en stor slange i armene.[4]
Helsegudinnen
redigerHygieas rolle ble helsens gudinne, og hun er den vanligste figuren i apotekene. En rekke norske apotek bærer navnet Hygiea. Og hennes attributt, begeret med slangen, er blitt brukt som symbol for apotek i mange land like opp til våre dager.[6]
I templene var det vanlig at de syke sov i en incubation, en rituell tempelsøvn. Før denne søvnen badet pasientene i kaldt vann for å bli renset og ble så kledt i hvitt, som ifølge tradisjonen skulle være gunstig for drømmer. De hadde med sin egen seng og offergaver vin og kaker krydret med honning. Det er mulig at de fikk noe som skulle hjelpe dem med å sove og å fremme drømmene. Muligens kan dette ha vært Opiumsvalmue. Søvnen foregikk i abaton, en pasientpavliong der det var forbudt for andre enn dem som hadde gått igjennom renseleseriualet. Rommet ble holdt i halvmørke med flakkende lys fra levende lys og lamper. Det var vanlig at en fant en stor statue av Asklepios, vanligvis sittende i dette rommet. Rundt vandret prester og prestinner kledt som Asklepios og Hygiea med hunder og slanger.
Hygieias rolle i antikken
redigerEn bemerkelsesverdig referanse angående Hygieias rolle som helsegudinne kan finnes i den hippokratiske ed. Denne eden brukes av leger for å sverge overfor ulike helbredende guder, hvorav en er Hygieia, at de ville følge en moralkodeks for etablerte etiske standarder for medisinsk praksis.
Oversatt fra gresk til norsk:
Ὄμνυμι Ἀπόλλωνα ἰητρὸν, καὶ Ἀσκληπιὸν, καὶ Ὑγείαν, καὶ Πανάκειαν, καὶ θεοὺς πάντας τε καὶ πάσας, ἵστορας ποιεύμενος, ἐπιτελέα ποιήσειν κατὰ δύναμιν καὶ κρίσιν ἐμὴν ὅρκον τόνδε καὶ ξυγγραφὴν τήνδε.[7]
«Jeg sverger ved legen Apollon, ved Æsculap (Asklepios), Hygeia (Helsen), og Panakeia, og jeg tar til vitne alle gudene, alle gudinnene, til å holde i samsvar med min dyktighet og dømmekraft, denne Ed.»
Hygieia og Asklepios
rediger
Tilbedelsen av Hygieia var nært knyttet til kulten til Asklepios (Asklepieion). Mens Asklepios var mer direkte assosiert med helbredelse, var Hygieia assosiert med forebygging av sykdom og videreføring av god helse. På 100-tallet e.Kr. ga den greske reisende Pausanias en beretning basert på det han var vitne til i Hellas.[8] I sitt verk Beskrivelse av Hellas, skrevet rundt 160 til 174 e.Kr., beskrev Pausanias statuer av Asklepios og Hygieia, lokalisert ved Tegea, som han bevitnet.[9]
I tillegg til statuer som representerer disse to mytologiske figurene, kan innlemmelsen av Hygieia i Asklepios-kulten også sees i medisinsk ikonografi på en rekke gamle gresk-romerske mynter. Den nære tilknytningen mellom Hygieia og Asklepios indikerer den viktige posisjonen hun hadde i Asklepios-kulten.[9]
Tilbedelse
redigerHygieias primære templer var i Epidauros, Korint, Kos og Pergamon.[10] Ved Asklepieion of Titáni på Sikyon (etter sigende grunnlagt av Alexanor, barnebarn av Asklepios), bemerket den greske geografen Pausanias at en statue av Hygieia var dekket av kvinners hår og biter av babylonske klær.[9] I følge inskripsjoner ble lignende ofringer som dette utført på øya Paros.[11]
Hygieia ble også assosiert med den greske gudinnen Athene. På 100-tallet e.Kr. observerte Pausanias statuer av både Hygieia og Athene Hygieia nær inngangen til Akropolis i Athen.[12] «Athene Hygieia» var en av kulttitlene som ble gitt til Athene, som Plutark forteller om byggingen av Parthenon (447–432 f.Kr.):
«En merkelig ulykke skjedde under byggingen, noe som viste at gudinnen ikke var motvillig til arbeidet, men hjalp til og samarbeidet for å føre det til perfeksjon. En av kunstmennene, den raskeste og mest dyktige arbeideren blant dem alle, falt med et glipper ned fra stor høyde og ble liggende i en elendig tilstand, og legene hadde ikke noe håp om at han ble frisk. Da Perikles var i nød over dette, viste gudinnen [Athene] seg for ham om natten i en drøm, og beordret et opplegg for behandling, som han brukte, og på kort tid og med stor letthet ble mannen helbredet. Og ved denne anledningen satte han opp en messingstatue av Athene Hygieia, i festningen nær alteret, som de sier var der før. Men det var Feidias som skapte gudinnens bilde i gull, og han har navnet sitt innskrevet på sokkelen som arbeideren for det.»[13]
Kulten til Hygieia som en uavhengig gudinne begynte imidlertid ikke å spre seg før oraklet i Delfi anerkjente henne, etter den ødeleggende pesten i Athen (430–427 f.Kr.), og i Roma etter pesten i 293 f.Kr.
Poeten Arifron, fra den greske bystaten Sikyon, skrev en velkjent hymne i løpet av 300-tallet f.Kr. som feiret Hygieia.[14] Statuer av Hygieia ble laget av blant andre Skopas, Bryaxis og Timotheos , men det er ingen klar beskrivelse av hvordan de så ut. I de bevarte skildringene blir hun ofte vist som en ung kvinne som mater en stor slange som var viklet rundt kroppen hennes eller drakk fra en krukke hun bar.[15] Disse egenskapene eller tilsvarende framstilling ble senere adoptert av den gallo-romerske helbredende gudinnen, Sirona.[16]
Hygieia ble modifisert av romerne til gudinnen Valetudo, gudinnen for personlig helse. Det eksisterer en viss akademisk debatt om hvorvidt Hygieia også kan identifiseres med den romerske gudinnen for sosial velferd, Salus; Dette er imidlertid ennå ikke fullt ut underbygget.
Nylige funn
redigerI august 2021 kunngjorde arkeologer fra det tyrkiske universitetet Kütahya Dumlupınar Üniversitesi oppdagelsen av en statue av Hygieia i det som var den antikke greske byen Aizanoi. Den menneskelige statuen ble framstilt med en slange i armene. Statuen ble avslørt inne i søylegalleriet i hele den sørlige fløyen av agoraen.[17] [18]
Referanser
rediger- ^ ὑγίεια, Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus
- ^ Norman, Naomi J. (1986): «Asklepios and Hygieia and the Cult Statue at Tegea», American Journal of Archaeology. 90 (4): 429. doi:10.2307/506027. ISSN 0002-9114. JSTOR 506027.
- ^ «hygiene (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ a b c «Hygeia», Theoi.com
- ^ «Nosoi», Theoi.com
- ^ Malm, Thomas: «På tidsresa med den ringlande ormen: historien om apotekarnas och läkarnas symboler», Förr och Nu
- ^ Hippokrates av Kos (1923): "The Oath", Loeb Classical Library. 147: 298–299. doi:10.4159/dlcl.hippocrates_cos-oath.1923 – via Harvard University Press.
- ^ Pausanias: Description of Greece, kapittel 47, Arcadia, Perseus.tufts.edu.
- ^ a b c Compton, M.T. (1. juli 2002): "The Association of Hygieia with Asklepios in Graeco-Roman Asklepieion Medicine, Journal of the History of Medicine and Allied Sciences. 57 (3): 316, 317, 318. doi:10.1093/jhmas/57.3.312. ISSN 0022-5045. PMID 12211974.
- ^ «Asklepieion, Pergamon (Site)», Perseus Digital Library
- ^ Pausanias: Description of Greece, chapter 11, Corinth. Perseus.tufts.edu.
- ^ Pausanias, I.23.4; utsagnet his Plinius den eldre]] i Naturalis Historia (xxxiv.80) Pyrrhus fecit Hygiam et Minervam har blitt brukt på disse statuene: se Walters, H.B. (1899): "Athena Hygieia", The Journal of Hellenic Studies 19: 165–168; s. 167.
- ^ Plutark: Life of Pericles 13.8
- ^ Athenaeus: Deipnosophists, xv.702
- ^ Lignende bilder, men av en gudinne i et mer krigersk aspekt, representerer Athene og Erikhthonius.
- ^ Statue Sirona - Hygieia, light patina, 25cm, Celtic Roman goddess of healing
- ^ «Statue of Greek health goddess Hygieia unearthed», Hürriyet Daily News. 20. august 2021.
- ^ «Statue of Greek Goddess Hygieia Unearthed in Turkey», Greek American News. Arkivert fra originalen 29. august 2021.
Litteratur
rediger- Edelstein, Emma, J.; Edelstein, Ludwig (1998): Asclepius, Collection and Interpretation of the Testimonies I and II, The Johns Hopkins Press Baltimore and London.
- Edelstein, Ludwig (1987): Ancient Medicine, The Johns Hopkins Press Baltimore and London.
- Hart, Gerald D. (2000): Asclepius, the God of Medicine, The Royal Society of Medicine Press Limited, London.
- Smith, William (1873): «Hygieia», Dictionary of Greek and Roman Biography and Mythology, London.
