Hino
Hino Motors, Ltd. er et japansk lastebilmerke. De produserer dieseldrevne lastebiler og busser, spesialkjøretøy, dieselmotorer for industri og marin bruk og enkelte kjøretøy for Toyota.
Hino | |||
---|---|---|---|
Org.form | Kabushiki kaisha | ||
Bransje | Kjøretøyindustri | ||
Etablert | 1. mai 1942 | ||
Morselskap | Toyota | ||
Hovedkontor | Hino | ||
Land | Japan | ||
Produkt(er) | lastebil buss | ||
Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Hino 35°40′28″N 139°22′44″Ø |
Hino kan spore sin historie tilbake til Tokyo Gas Industry Co., Ltd. ble stiftet i 1910. I 1918 startet de produksjon av Japans første egenutviklede lastebil. Hino Heavy Industry ble skilt ut i 1942. Det nåværende navnet kom i 1959. I 1992 eksporterte Hino sitt kjøretøy nummer 500 000. Den 31. mars 2004 hadde de 8 673 ansatte.
Hino har også produsert personbiler. De startet i 1953 med å lisensprodusere hekkmotorbilen Renault 4CV og senere Renault Dauphine. Det japanske avgiftssystemet favoriserte små biler. Hino ble overtatt av Toyota i 1967, og med det forsvant personbilprogrammet.
Hino i Norge
redigerHistorien for Hino begynte i 1972 da to lastebiler ble registrert med norske skilter i Arendal og Larvik som de første av partiet på tjue biler som var importert av Normax A/S som umonterte chassis i perioden 1972-1976. Montering av bilkjøretøyer for kommersiell benyttelse var vanlig i Norge. Etter å ha solgt partiet trakk Normax A/S seg ut slik at Thrane-Steen Last A/S overtok monteringsarbeidet i 1976, og skulle ett år senere skifte navnet om til Hino Motor Norge A/S med montering i verkstedlokalet på Kalbakken, Oslo.[1]
Monteringen av Hino lastebilene hendt i beskjedent omfatning med SKD (Semi Knocked Down) hvor man sammensatt delene som var ferdigbygd som førerhusene som var levert i ett stykke. Dette var nødvendig fordi datidens bilskip ikke kunne frakte lastebiler fra Japan til Norge, dermed sendte Hino Motors Ltd. sine lastebilene pakket i containere som CKD (Completely Knocked Down) eller SKD for monteringsarbeid på importlandet. CKD betyr at ferdigbyggingen fullbyrdes i importlandet mens man bare satt sammen ferdigbygde kjøretøyer om disse leveres som SKD.[2] SKD var foretrukket fordi man kunne ha mindre parti (to og to om gang) og mindre arbeidsintensitet under monteringsarbeidet.
Salget tok seg opp i 1977, men fremdeles ikke nok for å fortsette virksomheten på Kalbakken så selskapet måtte overtas av RSA, Rutebileiernes Standardiserings-Aksjeselskap i 1980. Dette hendt som et resultat av en tilbakegang i lastebilmarkedet som tvunget RSA til å ha bredere tilbud i lastebilmodeller og mindre ledig kapasitet i importanlegget. Man hadde ikke modell på 7,5 til 11 tonn totalvekt i sitt tilbudet ovenfor kundene, og Hino lastebilene skulle dekke dette gapet. Dette fulgt til et brudd mellom den nederlandske lastebilprodusenten DAF og RSA, som dermed måtte gjør en sterk innsats for å øke salget av Hino i Norge. Monteringsfabrikken ble åpnet på Gulskog i Drammen[3]
Hino-modellene hadde begrenset appell i markedet, men dette endret seg i 1982 med innfasingen av F-serien. F-serien vist seg å være fortreffende som distribusjonsbiler ved å være driftssikre og slitesterkt. I de første fem år var det solgt et par hundre biler, men delesalget for vedlikeholdsbehovet var på et minimum. Det eneste problemet som ikke kunne løses, var rustangrep som gav Hino lastebiler (og busser) begrenset levetid.[3] Monteringsarbeidet opphørt i 1985 da fraktratene for transport av lastebiler var redusert slik at det ikke lenge var lønnsomt med sammensetning av de importerte kjøretøyer. To år senere, 1987, hadde registreringsarkivet 435 kjøretøyer i Norge av merke Hino.
I 1997 opphørte importen av Hino lastebiler og busser til Norge etter innføringen av avgassnormen Euro 2. Fabrikken i Drammen hadde ikke motorer som kunne tilfredsstille de nye kravene.[3]
Hino lastebiltyper i Norge
rediger465 Hino lastebiler skal ha blitt montert i regi av Hino Motor Norge A/S, samtidige av disse merkene i K-serien og F-serien.
- Hino KM på 7,5 tonn
- Hino KL på 7,5 til 11 tonn
- Hino KB på 16,5 tonn
- Hino FD på 7,5 til 9,9 tonn
- Hino FF på 13 til 14 tonn
Hino busser i Norge
redigerBuss ble også sendt til Norge som SKD fra Japan. I 1982 kom det første busschassiset av type Hino RJ til monteringsfabrikken i Drammen, en 35-seters buss med hekkmotor.[4] Norskbygde karosserier for de importerte busschassisene var en del av hverdagslivet, og Hino-bussene var intet unntak. KATEK (A/S Karosserifabrikk) i Larvik hadde spesialisert seg på mindre buss i tillegg til vanlige rute- og turbuss, og dermed bygd karosseri for Hino busschassis fram til 1984.[5] Andre karosserimakerne hadde også bygd på Hino busschassis, deriblant Arna Busser A/S som stengt i mars 1997.
Galleri
rediger-
Hino Rainbow RB145SA hos TIMEbussen, 2007.
-
Hino RR172SB med Arna M91S karosseri, retirert fra Telemark Bilruter 2007.
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Øistein Berthau, Christian Stokke; Made in Norway - Historien om forsøk på bilproduksjon i Norge Norsk Teknisk Museum, 2005 ISBN 82-90115-24-5
- Asbjørn Rolseth; Norsk lastebilleksikon II; Lastebiler i Norge 1940-1990 Bilforlaget 2009 ISBN 9788291062112
- Asbjørn Rolseth; Håndverk på hjul - Karosserifabrikker og karosseribygging i Norge Transportreportasje, 2004 ISBN 82-995890-0-2
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Hino Motors – kategori av bilder, video eller lyd på Commons (japansk, engelsk)
- Bilnorge.no sin historie om merket