Hessen-Kassel

Hessen-Kassel (også skrevet: Hessen-Cassel) var et tysk landgrevskap og senere kurfyrstedømme kalt Kurfyrstedømmet Hessen eller Kurhessen. Hovedstad var den gamle hessiske hovedstad Kassel.

Historie

Landgrevskap

Landgrevskapet Hessen-Kassel oppstod 1567 etter landgreve Philipps I av Hessens død, da landgrevskapet Hessen ble delt mellom hans fire sønner. Den eldste sønnen Wilhelm IV av Hessen-Kassel fikk omkring halvparten av landet, inkludert den gamle hovedstaden Kassel. Arven etter brødrelinjene Hessen-Marburg og Hessen-Rheinfels falt etter deres utdøelse tilbake til Hessel-Kassel og Hessen-Darmstadt.

Landgreve Fredrik I var også konge av Sverige mellom 1719 og 1751. Sverige og Hessen-Kassel var dermed i personalunion.

I 1776 ble løftet om å låne 19 000 soldater til den engelske krone for å slå ned koloniopprøret i Nord-Amerika til en europeisk skandale, som også Friedrich Schiller i sitt teaterstykke Kabale und Liebe angrep.

Kurfyrstedømme

Med riksdeputasjonshovedbeslutningen av 1803 ble Hessen-Kassel opphøyet til kurfyrstedømme av det hellige romerske rike av den tyske nasjon.

Kongeriket Westfalen

1807 ble Kurhessen okkupert av Napoleons Frankrike. Napoleon innsatte sin yngste bror Jérôme som konge av det nye Kongeriket Westfalen med residens i Kassel.

Restaurasjon

Jérôme flyktet 1813, og den 21. november det året kom kurfyrsten tilbake til Kassel og fikk en jublende mottagelse av befolkningen:

Hessen mit eurem Namen nenne ich Euch wieder («hessere, med deres navn benevner jeg dere igjen»)

Selv om kurverdigheten i mellomtiden var blitt betydningsløs, da det tysk-romerske rike ikke lenger eksisterte, beholdt landsherren tittelen kurfyrste og landet betegnelsen Kurhessen.

Kurhessen i Det tyske forbund

Kurhessen var fra 1815 medlem av Det tyske forbund. Til enhetsstaten Kurhessen hørte dessuten fra 1815 storhertugdømmet Fulda, utgått fra det tidligere fyrstbispedømmet Fulda, samt fyrstedømmene Fritzlar, Hersfeld og Hanau. Dessuten var flere eksklaver tilknyttet Kurhessen, som f.eks. grevskapet Schaumburg ved Weser og herskapet Schmalkalden i dagens Thüringen.

Anneksjon til Preussen

Den kurhessiske stat opphørte å eksistere i 1866, etter at den var blitt annektert av Preussen som et resultat av den prøyssisk-østerrikske krig. Senere ble det kurhessiske territoriet slått sammen med det likeledes annekterte hertugdømmet Nassau og den av prøyssiske tropper besatte tidligere frie riksbyen Frankfurt am Main til den prøyssisk provinsen Hessen-Nassau. I 1944 ble det dannet en egen provins kalt Kurhessen, dog uten kretsene Schmalkalden, Schlüchtern og Gelnhausen.

Landet Hessen

Kort etter krigen ble Kurhessen slått sammen med andre hessiske provinser til den nye staten Stor-Hessen (Groß-Hessen). Denne staten endret sitt navn til bare Hessen i 1946.

Landgrever og kurfyrster

**Landgrever av Hessen-Kassel (siden 1803 kurfyrster)**
Regjeringstid	Hersker	Noter
1568–1592	Wilhelm IV den vise
1592–1627	Moritz den lærde
1627–1637	Wilhelm V den standhaftige
1637–1663	Wilhelm VI	Etter Wilhelm Vs ble Amalie Elisabeth, moren til Wilhelm VI, regent, inntil han ble myndig og overtok selv den 25. september 1650.
1663–1670	Wilhelm VII	Etter Wilhelm VIs død regjerte hans enke, Hedwig Sophie, til deres sønn Karl Wilhelm VII døde før han ble voksen.
1670–1730	Karl	Men først var hans mor regent i hans sted i fem måneder.
1730–1751	Friedrich I	Fra 1720 konge av Sverige
1751–1760	Wilhelm VIII	Fungerte allerede fra 1730 som sin brors stattholder.
1760–1785	Fredrik II	Utvidet hæren betraktelig og lot 12.000 mann i 1776–84 kjempe på Englands side i under den amerikanske uavhengigetskrig.
1785–1821	Wilhelm IX	Mottok 1803 som Wilhelm I kurfysteverdigheten.
1821–1847	Wilhelm II
1847–1866	Fredrik Wilhelm I	Døde 1875 uten arveberettigede barn.

Om dagens bruk av navnet Kurhessen

Betegnelsen Kurhessen brukes idag som regionalt navn. F.eks. er hele det tidligere kurhessiske territoriet, inkludert eksklaven Schmalkalden, del av den evangeliske kirke Kurhessen-Waldeck.

Litteratur

Karl E. Demandt: Geschichte des Landes Hessen. Bärenreiter Verlag, Kassel 1972 ISBN 3-7618-0404-0