Wikipedia

Herrer liker blonde piker

Herrer liker blonde piker (originaltittel: Gentlemen Prefer Blondes) er en amerikansk romantisk musikalkomedie fra 1953, regissert av Howard Hawks og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Jane Russell og Marilyn Monroe. Filmen handler om to bestevenninner og deres jakt på kjærligheten. Blondinen Lorelei Lee er bare interessert i rike menn, mens brunetten Dorothy Shaw ikke kan fordra menn som skryter av pengene sine. Manus er skrevet av Charles Lederer, basert på musikalen Gentlemen Prefer Blondes (1949), skrevet av Joseph Fields og Anita Loos.

Herrer liker blonde piker
orig. Gentlemen Prefer Blondes
Fra traileren til Herrer liker blonde piker.
Generell informasjon
SjangerRomantisk musikalkomedie
Utgivelsesår
  • 18. juli 1953 (1953-07-18) (USA)
Prod.landUSA
Lengde91 min[R 1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiHoward Hawks
ProdusentSol C. Siegel
ManusforfatterCharles Lederer
Basert påGentlemen Prefer Blondes 
av Joseph Fields
Anita Loos
Musikk
SjeffotografHarry J. Wild
KlippHugh S. Fowler
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett2 260 000 dollar[1]
Totalomsetning5,3 millioner dollar[2]
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker
IMDb

Filmen ble en kommersiell suksess og spilte inn mer enn det dobbelte av produksjonskostnadene. Monroes fremførelse av «Diamonds Are a Girl's Best Friend» er på 12.-plass på Det amerikanske filminstituttets liste over de 100 beste filmsangene. Sangnummeret har blitt etterlignet av flere kjente personer i ettertid, inkludert av Madonna i musikkvideoen til sangen «Material Girl».

Handling

rediger
 
Jane Russell og Marilyn Monroe fremfører «Two Little Girls from Little Rock».

Dorothy Shaw (Jane Russell) og Lorelei Lee (Marilyn Monroe) er to veldig forskjellige bestevenninner som jobber som showgirls. Dorothy har beina godt plantet på jorden og hater menn som skryter av pengene sine, mens Lorelei elsker diamanter og mener penger er basis for et godt forhold. Lorelei er forlovet med rikmannssønnen Gus Esmond (Tommy Noonan), men har ennå ikke blitt godtatt av faren hans (Taylor Holmes). Lorelei og Gus har planer om å gifte seg i Paris og hun reiser sammen med Dorothy på et cruiseskip. Reisen, utgifter og hotell i Paris blir spandert av Gus. Det de ikke vet er at faren hans har leid inn privatdetektiven Ernie Malone (Elliott Reid) for å grave opp en skandale om Lorelei, slik at bryllupet kan forhindres.

Ernie innleder raskt et forhold til Dorothy, mens Lorelei blir presentert for sir Francis «Piggy» Beekman (Charles Coburn) som eier en diamantgruve i Sør-Afrika. Hun blir helt forelsket i lady Beekmans (Norma Varden) diamanttiara. En dag oppdager Dorothy at Ernie tar bilder inn gjennom lugarvinduet hennes. Hun løper inn og finner Lorelei og Piggy sammen der inne. Lorelei forklarer at Piggy hadde vist henne hvordan en pytonslange spiser en geit, og at hun var geiten og han var slangen. Dorothy og Lorelei greier stjele filmen tilbake fra Ernie, og Piggy er så takknemlig at han gir Lorelei hans kones diamanttiara. Det de ikke vet er at Ernie også har plantet avlyttnigsutstyr i lugaren deres. Da han blir konfrontert av Dorothy, forsikrer han henne om at hans følelser er ekte, men hun er likevel dypt såret.

Vel fremme i Paris bruker Dorothy og Lorelei opp alle pengene sine på en vill handletur. Da de skal sjekke inn på hotellet får de imidlertid beskjed om at Gus har avbestilt rommet deres etter å ha mottatt rapporten fra privatdetektiven Ernie. Lorelei blir også anklaget for å ha stjålet lady Beekmans diamanttiara. De to kvinnene får seg jobb som showgirls på en nattklubb i Paris. En stund senere blir de oppsøkt av Gus som ønsker å gjøre det godt igjen med Lorelei. Ikke lenge etter kommer politiet for å arrestere Lorelei for tyveriet som hun har blitt anklaget for for. Da oppdager hun at hun har blitt frastjålet diamanttiaraen. Lorelei bestemmer seg for å be Gus om hjelp, men trenger tid til å overtale ham, så Dorothy kler seg ut og blir med politiet til rettssalen. I mellomtiden oppdager Ernie at det er Piggy som har stjålet diamanttiaraen fra Lorelei, og tvinger han med seg til rettssalen. Saken mot Lorelei blir dermed avsluttet. Dorothy innser at Ernie egentlig ikke er så ille. På nattklubben får Lorelei endelig møte faren til Gus og overbeviser han om at det ikke bare er pengene hun er ute etter. Det ender med et dobbeltbryllup; Dorothy gifter seg med Ernie og Lorelei gifter seg med Gus.

Medvirkende

rediger

Produksjon

rediger
 
Marilyn Monroe og Jane Russell i Herrer liker blonde piker.

Anita Loos' humoristiske roman Herrer liker blonde piker ble utgitt i 1925. Et teaterstykke basert på romanen, med June Walker som Lorelei Lee og Edna Hibbard som Dorothy Shaw, hadde premiere på Broadway i 1926.[R 2] Deretter kom en filmatisering i 1928, med Ruth Taylor som Lorelei Lee og Alice White som Dorothy Shaw.[R 3] En musikalversjon hadde premiere på Broadway i 1949, med Carol Channing som Lorelei Lee og Yvonne Adair som Dorothy Shaw.[R 4]

I 1951 kjempet Columbia Pictures og 20th Century Fox om rettighetene til å lage en nyinnspilling av filmen. Columbia ønsket Judy Holliday i rollen som Lorelei Lee, mens Fox opprinnelig hadde tenkt seg Betty Grable i denne rollen.[3] Da Holliday nektet å spille denne rollen, sikret Fox seg rettighetene til en nyinnspilling for 150 000 dollar.[R 5] Grables popularitet var imidlertid dalende, mens Marilyn Monroes stjernestatus var økende. I tillegg ville det ha kostet filmselskapet 150 000 dollar å ha Grable i hovedrollen, mens Monroe var kontraktsforpliktet til en lønn på 1500 dollar i uken, noe som ble rundt 18 000 dollar for hele innspillingen.[4] Monroe fikk beskjed om at hun hadde fått rollen som Lorelei Lee på bursdagen sin, 1. juni 1952.[5] Jane Russell ble lånt av Howard Hughes for å spille rollen som Dorothy Shaw. Hun fikk utbetalt mellom 100 000 og 200 000 dollar.[4] Monroe protestete ikke på lønnen, men krevde å få sin egen garderobe fordi «jeg er blondinen, og det er Herrer liker blonde piker». Hun fikk innfridd kravet.[4]

Monroe og Russell ble venner under innspillingen av filmen. Ifølge Russell pleide Monroe å øve på dansenumrene hver kveld etter at de fleste andre hadde gått hjem. Men hun kom stadig for sent på settet da filmingen skulle begynne. Da Russell oppdaget at Monroe begynte å bli igjen i garderoben grunnet sin sceneskrekk, samtidig som regissøren Howard Hawks ble mer og mer utålmodig, begynte hun å følge Monroe til filmsettet.[6]

Musikk

rediger
 
Jane Russell og Marilyn Monroe fremfører en franskspråklig versjon av «Two Little Girls from Little Rock» i en scene som ble slettet fra filmen.

Filmen inkluderer tre sanger fra Broadway-musikalen: «A Little Girl from Little Rock», «Bye, Bye, Baby» og «Diamonds Are a Girl's Best Friend». «A Little Girl from Little Rock» ble først ikke godkjent av Motion Picture Association of Americas Production Code Administration, som kalte den «en glorifisering av umoral». Teksten måtte derfor endres og sangen ble omdøpt til «Two Little Girls from Little Rock».[R 5] To vers i «Diamonds Are a Girl's Best Friend» ble heller ikke tilatt å bruke i filmen.[7] Monroes fremførelse av denne sangen ble filmet i CinemaScope for å promotere dette nye filmformatet for bransjefolk og pressen.[R 5]

Hoagy Carmichael og Harold Adamson skrev også flere nye sanger til filmen, hvorav to ble inkludert: «Ain't There Anyone Here for Love?» og «When Love Goes Wrong (Nothing Goes Right)».[7] De to sangene «When the Wild Wild Women Go Swimmin' Down in the Bimini Bay», til Monroe, og «My Conversation», til Russell og Reid, ble kuttet fra manuset før innspillingen startet.[7] Ytterligere to sangnummer «Down Boy», fremført av Monroe, og en franskspråklig versjon av «Two Little Girls from Little Rock», fremført av Russell og Monroe, ble spilt inn, men kom ikke med i den ferdige filmen.[8] Orkesterarrangementet «Four French Dances», som bestod av «Sur le Balcon», «La Tentateur», «Sol taire» og «Parle d'affair»,[9], ble heller ikke inkludert.[8] Hawks regisserte angivelig ikke sangnumrene, men overlot dette til koreografen Jack Cole.[10]

Filmens soundtrack, med Lionel Newman som dirigent, ble utgitt av MGM Records i 1953.[11][R 6]

Disk 1
Nr. Tittel Musikk Tekst
1.  «Bye, Bye, Baby» (sunget av Jane Russell)     Jule Styne Leo Robin
2.  «A Little Girl from Little Rock» (sunget av Jane Russell og Marilyn Monroe)     Jule Styne Leo Robin
3.  «Diamonds Are a Girl's Best Friend» (sunget av Marilyn Monroe)     Jule Styne Leo Robin
4.  «Ain't There Anyone Here for Love?» (sunget av Jane Russell)     Hoagy Carmichael og Harold Adamson Hoagy Carmichael og Harold Adamson
5.  «When Love Goes Wrong (Nothing Goes Right)» (sunget av Jane Russell og Marilyn Monroe)     Hoagy Carmichael og Harold Adamson Hoagy Carmichael og Harold Adamson
6.  «Bye, Bye, Baby» (sunget av Marilyn Monroe)     Jule Styne Leo Robin
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 2
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 3
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 4
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    

Utgivelse

rediger
 
Marilyn Monroe fremfører «Diamonds Are a Girl's Best Friend».

Anmeldelser

rediger

Filmen ble en kommersiell suksess og tjente inn 5,3 millioner dollar.[2] Den fikk blandet mottakelse av kritikerne. William Brogdon i Variety mente at Russell og Monroe var det store trekkplasteret. Han roste også Hawks' regi, som han mente maskerte at filmen i seg selv er en lettvekter.[12] Bosley Crowther i The New York Times syntes Russells og Monroes utseende, samt enkelte sangnummer, var det eneste positive med filmen. Han likte ikke filmens humor og beskrev Lederers manus som «en tåpelig historie om to dumme kvinner». Crowther mente Hawks' regi var «ubehagelig klossete og treg» og syntes han var et underlig valg som regissør.[13] Hollis Alpert i Saturday Review mente filmen var en intetsigende og lite elegant nyinnspilling av en ganske middelmådig musikal.[14]

Priser og nominasjoner

rediger

Den 26. juni 1953 ble Marilyn Monroes og Jane Russells hånd- og fotavtrykk plassert i sementen utenfor Grauman's Chinese Theatre.[15] I juli samme året ble Monroe kåret til «The Best Friend a Diamond Ever Had» av Jewelry Academy.[16]

År Pristittel Kategori Nominert Resultat Ref.
1954 Photoplay-prisen Beste kvinnelige skuespiller (også for Gift med en millionær) Marilyn Monroe Vant [17]
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk musikal Charles Lederer Nominert [R 7]

Innflytelse

rediger

Rollen som Lorelei Lee etablerte Monroe som den forførende, dumme blondinen.[18] Fremførelsen av «Diamonds Are a Girl's Best Friend» er hennes mest kjente sangnummer.[10] Sangen er på 12.-plass på Det amerikanske filminstituttets liste over de 100 beste filmsangene.[R 8] Madonna imiterte henne i musikkvideoen til sangen «Material Girl» fra 1985. Fremførelsen er både en hyllest til og en parodi av originalen.[19] Monroe har også blitt etterlignet av blant andre Kylie Minogue,[20] Anna Nicole Smith[R 9] og James Franco.[21]

Men de gifter sig med brunetter (1928), Loos' oppfølgerroman til Herrer liker blonde piker, ble filmatisert i 1955 med Jane Russell og Jeanne Crain i hovedrollene. United Artists måtte imidlertid endre historien til å følge de to søstrene Bonnie og Connie Jones, etter å ha blitt truet med søksmål av Fox.[R 5]

Referanser

rediger

Litteraturreferanser

rediger
  1. ^ Solomon 2002, s. 248.
  2. ^ a b Solomon 2002, s. 89.
  3. ^ Riese & Hitchens 1988, s. 173.
  4. ^ a b c Riese & Hitchens 1988, s. 174.
  5. ^ De La Hoz 2007, s. 108.
  6. ^ Russell 1986, s. 138.
  7. ^ a b c Buskin 2001, s. 139.
  8. ^ a b Buskin 2001, s. 140.
  9. ^ Riese & Hitchens 1988, s. 492.
  10. ^ a b Victor 1999, s. 118.
  11. ^ Riese & Hitchens 1988, s. 427.
  12. ^ Brogdon 1953.
  13. ^ Crowther 1953.
  14. ^ Riese & Hitchens 1988, s. 439.
  15. ^ Spoto 1993, s. 242.
  16. ^ De La Hoz 2007, s. 115.
  17. ^ Riese & Hitchens 1988, s. 28.
  18. ^ Spoto 1993, s. 231.
  19. ^ Robertson 1996, s. 126.
  20. ^ Evans 2004, s. 398–399.
  21. ^ Peter 2011.

Øvrige referanser

rediger
  1. ^ «GENTLEMEN PREFER BLONDES (U)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 13. juli 2012. Arkivert fra originalen 8. mars 2016. 
  2. ^ «Gentlemen Prefer Blondes» (på engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 17. mars 2016. 
  3. ^ «Gentlemen Prefer Blondes» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  4. ^ «Gentlemen Prefer Blondes» (på engelsk). Internet Broadway Database. Arkivert fra originalen 11. mars 2016. 
  5. ^ a b c d «Gentlemen Prefer Blondes» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 23. mars 2016. 
  6. ^ «Gentlemen Prefer Blondes [Original Soundtrack]» (på engelsk). AllMusic. Arkivert fra originalen 25. desember 2014. 
  7. ^ «Gentlemen Prefer Blondes - Awards» (på engelsk). Internet Movie Database. Arkivert fra originalen 5. mars 2016. 
  8. ^ «AFI's 100 Years...100 Songs» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. 
  9. ^ «Anna Nicole Smith Says, "Gentlemen Prefer Fur-Free Blondes"» (på engelsk). Peta.org. Arkivert fra originalen 29. november 2013. 

Litteratur

rediger

Bøker

  • Buskin, Richard (2001). Blonde Heat: The Sizzling Screen Career of Marilyn Monroe (på engelsk). Billboard Books. ISBN 978-0823084142. 
  • De La Hoz, Cindy (2007). Marilyn Monroe: Platinum Fox (på engelsk). Running Press. ISBN 978-0762431335. 
  • Evans, Mike (2004). Marilyn Handbook (på engelsk). M Q Publications. ISBN 978-1840726749. 
  • Riese, Randall; Hitchens, Neal (1988). The Unabridged Marilyn: Her Life from A to Z (på engelsk). Congdon & Weed, Inc. ISBN 978-0517650752. 
  • Robertson, Pamela (1996). Guilty Pleasures: Feminist Camp from Mae West to Madonna (på engelsk). I.B.Tauris. ISBN 978-1860640872. 
  • Russell, Jane (1986). An Autobiography (på engelsk). Arrow Books, London. ISBN 0-09-949590-2. 
  • Solomon, Aubrey (2002). Twentieth Century Fox: A Corporate and Financial History (på engelsk). Scarecrow Press. ISBN 978-0810842441. 
  • Spoto, Donald (1993). Marilyn Monroe: The Biography (på engelsk). HarperCollins. ISBN 978-0060179878. 
  • Victor, Adam (1999). The Marilyn Encyclopedia (på engelsk). The Overlook Press. ISBN 978-0879517182. 

Aviser

Tidsskrifter

Eksterne lenker

rediger
 
Engelsk Wikiquote har en samling sitater relatert til:
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Herrer_liker_blonde_piker&oldid=22797018»