Heraldisk høyre og venstre

Heraldisk høyre og venstre er motsatt av høyre og venstre for den som ser på et våpenskjold. Retningene høyre og venstre i heraldisk språkbruk er dermed sett fra den som står bak skjoldet og holder det foran seg med bildeflaten vendt utover.

Halsas kommunevåpen er fra 1988 og er «venstre» skrådelt i betydningen skrådelt fra heraldisk venstre.

Betegnelsene «høyre» og «venstre» i betydningen heraldisk høyre og venstre, brukes særlig i fagmessige beskrivelser av våpenskjold, de såkalte blasoneringene. I Norge brukes uttrykkene blant annet i de våpenbeskrivelsene som blir fastsatt for kommunevåpen ved godkjenninger i kongelig resolusjon. To eksempler fra 1988 er Granvins kommunevåpen som er «På grøn grunn ei gull fele, skråstilt venstre-høgre», og Halsas kommunevåpen som er «Venstre skrådelt av sølv og blått ved tindesnitt».

Da Norges riksvåpen ble fastsatt i 1905, ble det brukt uttrykket Løve, vendt mod Høire, og da med «høyre» ment i heraldisk forstand. Ved fastsettingen i 1937 ble løvens retning ikke nevnt, fordi dyr, gjenstander og andre figurer i våpen, alltid har retning mot heraldisk høyre, dersom annet ikke er særskilt omtalt i våpenbeskrivelsen.

Disse heraldiske retningsangivelsene har tradisjon tilbake til middelalderen, og de er kjent fra alle land som har europeisk heraldikk.

I mange land brukes de latinske ordene «dexter» (dekster) og «sinister» i stedet for disse språkenes vanlige ord for høyre og venstre. Dels skyldes dette gammel tradisjon, slik som i Storbritannia. Dels er dette en nyere terminologi som ønskes brukt for å vise at retninger i heraldisk språkbruk har en annen betydning enn i dagligspråket. Særlig i Danmark har flere (blant annet Sven Tito Achen) ivret for å bruke de latinske ordene, men også noen svenske og norske har uttalt seg i samme retning. De latinske ordene er i 2013 brukt i de norske blasoneringene i Nissens og Bratbergs bok «Schønings våpenbok».

Litteratur

• C. M. Munthe: Norske slegtsmerker, Norsk slektshistorisk tidsskrift, bd. I, Oslo 1928
• Hallvard Trætteberg: Fylkesmerker. Forslag fra Norges Bondelags fylkesmerkenevnd, Oslo 1930
• Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben, hefte med klistremerker, utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• Jan Raneke (redaktør): Nordisk heraldisk terminologi, Lund 1987 (med heraldiske faguttrykk på bokmål og nynorsk)
• Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen : Norske kommunevåpen, Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, (Trondheim 1990)
• Harald Nissen og Terje Bratberg: Schønings våpenbok – Gamle Norske Adel Efter et gammelt Manuskript Assessor Ifver Hirtzholm tilhørende, Pirforlaget, Trondheim 2013
• Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», Genealogen nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51

Andre land

• C.G.U. Scheffer:«Heraldiskt høger», Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, bind 6, spalte 476-477
• Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Sven Tito Achen: Danske adelsvåbener, København 1973
• Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl Alexander von Volborth: Heraldry – Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
• Magnus Bäckmark og Jesper Wasling: Heraldiken i Sverige, Lund 2001

Autoritetsdata