Hedeby

Hedeby (tysk: Haithabu) var et viktig dansk handelssted i vikingtiden. Stedet ligger innerst i Schlei-fjorden i dagens Busdorf kommune i Haddeby Amt i Schleswig-Holstein i Tyskland. Hedeby regnes som den første middelalderbyen i Nord-Europa som tjente som knutepunkt for handelen mellom folk fra Skandinavia, Nordsjø-områdene og Baltikum. I Hedeby ligger Vikingmuseet i Hedeby.

Hedeby
Land		Tyskland
Ligger ved		Haddebyer Noor
Nettside		www.schloss-gottorf.de/haithabu
Hedeby 54°29′28″N 9°33′55″Ø
Hedeby på Commons

Hedeby
UNESCOs verdensarv
Land		Tyskland
Innskrevet		2018
Se også		Verdensarvsteder i Europa
Referanse		UNESCO nr. 1553

I 2018 ble arkeologisk grenseområde Hedeby og Danevirke, oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Etymologi

Hedeby har vært omtalt under mange navn: På tysk som «Haithabu», på norrønt hos Snorre Sturlason som «Heidaby» («Heiðabýr»), på Eriksteinen som ᚼᛅᛁᚦᛅ᛭ᛒᚢ haiþa bu, på nedertysk som «Haddeby» og på latin som «Heidiba», men også som «Sliastorp» og «Slesvig». Navnet betyr «gården eller landsbyen på heden (lyngmo)».

Historikk

• 
  Hedeby Halvkredsvold rundt Hedeby er fremdeles vel bevart.
• 
  Dannevirke var et dansk forsvarsverk som ble satt i gang på 800-tallet og strakk seg fra vestre Jylland til handelssenteret Hedeby.

Handelssted og by

Hedeby var en dansk bosetning og handelsplass helt syd i Danmark. Byen lå strategisk til i det sydvestlige hjørnet av Østersjøen, innerst i den grunne, seilbare bukten Slien, like ved den dansk-tyske grense. Stedet ligger i dag i Slesvig-Holsten (Sydslesvig) i Tyskland. Hedeby var en viktig kontakt midt mellom Østersjøområdene i øst, de saksiske markeder i vest, de frankiske og germanske markeder i syd, og kaupangen i Skiringssal i Vestfold. Etter de nyeste utgravingene ved Viksfjorden i Larvik regnes det som sannsynlig at det var den samme danske kongemakten som etablerte og kontrollerte både Hedeby og kaupangen i Skiringssal.

Kaupangen var strategisk beliggende der Jylland er smalest. Her ble varene losset fra skip for å fraktes tvers over Jylland. Kaupangen lå også ved Hærvejen, hvor den sør-nord-gående landeveistrafikken passerte. Kaupangen var beskyttet mot overfall fra syd av Dannevirke-befestningen.

Hedeby var sannsynligvis Nordens største by i vikingtiden, og regnes som Danmarks eldste by. (I det nåværende Danmark er Ribe eldst, først nevnt i 854, men med myntpregning tilbake til tidlig 700-tall.) Arkeologien tidfester de eldste husene i Hedeby til fra midten av 700-tallet; dette stemmer med at stedet er nevnt i krøniker fra 803, skrevet av historikeren Einhard som var i tjeneste hos Karl den store. Muligens er Hedeby grunnlagt av kong Gudfred, også kalt for Gudrød Veidekonge. Spangereidmyntene er preget i Hedeby i det nåværende Slesvig-Holsten på 820-tallet. De tilhører den første fasen av innenlandsk utmynting i Norden (Malmer 1991). Hedeby kan ha blitt anlagt av den danske kong Godfred tidlig på 800-tallet. I 808 angrep han den slaviske handelsplassen Rerik på Østersjøkysten og tvang kjøpmennene der til å flytte til Sliestorp som førte tilsyn med og innkrevde gebyr fra markedet i Hedeby litt lenger sør. Hedeby var rutet opp i et nettverk av parseller, nokså likt Ribe og de fleste andre av tidens større handelsplasser, Hamwih (det nåværende Southampton) og Dorestad ved Rhinens utløp.

Livet i Hedeby

• 
  Vikingmuseet i Hedeby fokuserer på Hedebys arkeologi og historie og ble åpnet i 1985
• 
  Rekonstruerte hus i Hedeby i tidsriktig byggestil.
• 
  Friluftsmuseet i Hedeby.

Livet var kort i Hedeby, med mange mennesker tett sammen. Det var liten avstand mellom de små husene som lå i et regulert mønster. Gatene ned mot havnen lå i øst-vest retning. Menneskene ble sjelden mer enn 30- 40 år, og arkeologiske undersøkelser viser at de ofte fikk en smertefull skjebne og døde av sykdommer som tuberkulose.

Den spanske/arabiske reisende kjøpmannen Al-Tartushi besøkte Hedeby i året 965 og han har skrevet den mest fargerike og ofte siterte beskrivelsen av livet i Hedeby. Al-Tartushi var fra Cordoba i Spania, og livet der var vesentlig mer bekvemt og komfortabelt enn i Hedeby. Hedeby var nok typisk for levestandarden i Norden; Al-Tartushi var ikke imponert.

Slesvig (Hedeby) er en veldig stor by i helt i den andre enden av verdenshavet ... Innbyggerne tilber Sirius, bortsett fra et mindretall av kristne som har sin egen kirke der.... Den som slakter et offerdyr setter opp stolper ved døren til gårdsplassen sin og spidder dyret på dem, det være seg ei ku, ...ei geit eller en gris, slik at hans naboer skal se at han ofrer til ære for sin gud. Byen er fattig på varer og rikdom. Folk spiser hovedsakelig fisk som finnes i overflod. Babyer kastes i sjøen på grunn av økonomi. Retten til skilsmisse tilhører kvinnene.... Kunstig øye make-up er en annen særegenhet; når de bærer det forsvinner aldri deres skjønnhet, faktisk gjøres det både av menn og kvinner. Videre: Aldri har jeg hørt noen synge så stygt som disse menneskene, det er en buldrende lyd som kommer fra halsen deres, som en hund, men enda mer bestialsk.

Al-Tartushi

Befestet

På 900-tallet ble en andre bosetning dannet på nordsiden av bukten, men på slutten av 900-tallet ble både nordlige og sydlige bosetning forlatt til fordel for en konsentrering av bosetting midt i mellom.

Fra 1000-tallet ble Hedeby beskyttet med festningsvoll i form av en halvsirkel med en 1 300 meter lang og kanskje 10 meter høyt treverk mot nord, vest og syd, og som delvis gikk ut i vannet på begge sider for å beskytte skipene i havnen. Befestningen var en del av grensemuren for det sydlige Dannevirke. I dag er festningsvollen dekket av skog, men synlig fra luften. Byområdet innenfor befestningsverket dekket 24 hektar.

Utgravninger

Både innenfor festningsverkene og særlig utenfor mot sydvest lå de betydelige gravsteder både med og uten trekister og trekammer. Trekammergravene er mer rikt utsmykket og inneholdt også spyd og skjold. Det har vært store utgravninger i mange år, men fortsatt er bare rundt 5% av områdene undersøkt, men man likevel se omrisset av en større byområde enn noen annen nordisk kaupang. Man har sporet Hedebys gater av treverk, grunnplanene av bygninger som tjente til boliger, verksteder av omfattende typer håndverk og salgshus for varer.

Bosetningen var meget godt organisert med hus på rekke, adskilt med gjerder og tredekte grøfter, dype brønner for å sikre nok vann. Undersøkelser av havnebunnen har gitt informasjon om bryggekonstruksjoner. Hedeby lå lavt i terrenget og den vannholdige jorda har bevart store mengder organisk materiale som treverk, lær og tekstiler. Også deler av bygningsverket er blitt bevart. En replika av et typisk Hedeby-hus er blitt reist på Moesgård Museum i Danmark. Alt i alt er rundt 340,000 gjenstander funnet. Det er også funnet flere runesteiner ved byen som ses i Vikingmuseet i Hedeby (tysk:Wikingermuseum Haithabu). I tillegg er det funnet vraket av et langskip fra sen vikingtid i bukta. Det er noe fantasiløst døpt til «Hedeby 1». Det er bygget i nordisk klinktradisjon, men endte i en brann ved et angrep på Hedeby, sannsynligvis tett ved det sted hvor det ble bygget.

Betydning

Munken Ansgar fikk omkring 848 tillatelse til å bygge en kirke i Hedeby, og utførte her den første kristne misjon i Danmark. Adam av Bremen har rapportert at skip ble sent fra Hedebys portus maritimus og til de slaviske områdene, til Sverige, Sambia (i nåværende Russland) og til og med til Hellas. Hedeby var også bispesete og tilhørte metropolitanprovinsen til erkebiskopen av Hamburg-Bremen.

Muligens ble Hedeby i en tid kontrollert av et svensk styre av en viss Olav på slutten av 900-tallet og fram mot 1000-tallet. Det ble fortalt til Adam av Bremen av den danske kongen Svein Estridsson, og blir støttet av tre runesteiner funnet i Danmark. To av dem ble reist av mor til Olavs sønnesønn Sigtrygg Gnupasson. Den tredje er Eriksteinen som ble reist av en Erik på 900-tallet og gjenoppdaget i 1796 og hadde norske eller svenske runer som adskilte seg fra danske, men kan også ha vært skrevet av dansker med yngre utgave av futhark.

Ødelagt av Harald Hardråde

I 934 ble Hedeby erobret av Henrik I av Sachsen, også kalt ‘Henrik Fuglefangeren’. Mer banebrytende var det da Hedeby ble erobret og herjet i 1050 av den strie norske kongen Harald Hardråde som en del av krigen mot Svein Estridson. Snorre Sturlason gjengir en norsk skald i Harald Hardrådes saga som beskriver herjingen (side 173):

Så for de sørover til Heidaby, tok og brent kjøpstaden. Da diktet kong Haralds menn dette:

Fra ende til annen hele

Heidaby vi brente.

Et storverk der vi gjorde,

det sanner sikkert alle.

Svein vi ventelig volder

sorg. I natt før odda

så jeg i byen ilden

høyt ifra husene raste.

Det er mulig ettertiden ikke ser på verket like beundrende som skalden måtte ønske. Skalden Torleik mumler om at «slikt var bedre ugjort», og etter at nordmennene satte fyr på byen ble den kort tid etter, i 1066, plyndret av slavere. Innbyggerne flyttet da til Schleswig og Hedeby ble etterlatt til historiens mørke.

Danmark mistet Slesvig, området som Hedeby lå i, til Preussen i 1864 i Den andre Slesvigske krig, og få år etter ble Slesvig en del av det samlede Tyskland.

Se også

• Torsbjerg Mose, ei myr ikke langt fra Hedeby med arkeologiske funn fra jernalderen

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Haithabu – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Wikingermuseum Haithabu (på tysk)
• Luftfoto
• Genealogy of the Haithabu rulers – slektsliste av Hedeby-styrere
• Om «Hedeby 1» – funnet av langskipet
• Bilder fra Hedeby Viking Museum