Wikipedia

Havørn

art av haukefugler

Havørn (Haliaeetus albicilla) er Nord-Europas største hekkende rovfugl og den fjerde største av verdens ørner, som alle inngår i haukefamilien (Accipitridae). Arten regnes som monotypisk og sorteres i underfamilien Buteoninae, som er synonym med glenter, havørner og våker.[5]

Havørn
Havørn med fangst, Raftsund i Lofoten
Foto: Christoph Müller, 2018
Nomenklatur
Haliaeetus albicilla
Linnaeus, 1758
Populærnavn
havørn[1][2]
(hvitehalehavørn, gleksa)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
SlektHaliaeetus
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig[3]

Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

LC — Livskraftig
Artsdatabanken (2021)[4]

Økologi
Habitat: terrestrisk og akvatisk, kyststrøk (ferskvann og saltvann)
Utbredelse:

Havørn hekker i Norge og er nært beslektet med kjempehavørn (H. pelagicus) og hvithodehavørn (H. leucocephalus), som er USAs nasjonalfugl.[5] Arten er toppkonsument i sitt økosystem og lever primært av fisk og sjøfugler, som den stort sett fanger i havoverflaten.

De norske ørneartene ble fredet ved kongelig resolusjon av 6. september 1968.[6] Bestanden av havørn er ifølge IUCNs rødliste livskraftig.[3] Arten står imidlertid oppført både på CITES liste I og II og på CMS liste I og II.[3] BirdLife International hevdet i 2004, at Norge og Russland tilsammen hospiterte cirka 55 prosent av totalbestanden.[7] I Europa anslo BirdLife populasjonen av hekkende par til cirka 9 000–12 300 i 2015, noe som utgjør cirka 17 900–24 500 voksne individer og omkring 50–74 prosent av den europeiske totalbestanden.[7]

Biologi

rediger
 
Havørn er en rovfugl som er nært knyttet til akvatisk habitat
Foto: Ferdinando Sacchetti, 2015
 
Havørn, ungfugl
Foto: Norbert Heidenbluth, 2011

Havørn blir omkring 74–92 cm lang, og hunnene blir cirka 15 prosent lengre og 25 prosent tyngre enn hannene.[5] Hannene veier typisk 3 100–5 400 g; hunnene 3 700–6 900 g.[5] Vingespennet ligger på cirka 193–244 cm, avhengig av kjønn.[5] Fra Norge er det kjent eksemplarer (hunnkjønn) med et vingespenn på opp mot 265 cm og en vekt opp til 6 850 g.[8]

Arten har en karakteristisk hvit stjert, et gult kraftig kroket nebb, og øyne med gul iris. Fjærdrakten er generelt lysere (gråbrun eller blekbrun) på hodet og gradvis nedover halsen og oversiden av ryggen, enn den ellers mer mørkebrune undersiden. Ekstremitetene er fjærkledde nesten ned til de kraftige gule føttene, med sine lange kraftfulle tær og lange dolkelignende klør.[5] Ungfuglene, som ofte betegnes som gleksa i Nord-Norge, har fullstendig brunsvart fjærdrakt med hvitaktige markeringer på undervingene (axilla). Også nebb, hode, stjert, og iris er mørk. Ungfuglene har svart og brun stjert med noe lyst i, og svart nebb.[5]

Havørn er utbredt på Sørvest- og Sør-Grønland, Vest-Island og østover i Eurasia via kysten av Skottland og Norge til kysten av Beringhavet og Okhotskhavet i Øst-Sibir og kysten av Japanhavet i Mandsjuria. Arten overvintrer lenger mot sør; i Midtøsten sør til Irak.[5]

Arten trives i akvatiske habitater, både ferskvann og saltvann. Dette utgjør typisk kyststrøk, med typiske kystklipper, øyer med fjellformasjoner, innsjøer, elver og større våtmarkssystemer. Biomet omhandler alt fra ørken til arktiske forhold. Reir og hjemmeområdet krever nærhet til kystklipper eller høye trær i områder nær kysten, normalt i lavlandet. I kyststrøk med kommersielt fiskeoppdrett kan konsentrasjonene av havørn være større enn ellers.[5]

Hekketiden varierer mye med breddegrad. I sin sørlige utbredelse starter den alt i januar, mens den i arktiske strøk ikke begynner før i april–mai. Redet legges til naturlige avsatser i kystklipper eller i kronen i høye trær, men sjelden på bakken ellers. Hvert par har normalt 2–3 reder, som de bytter på om å bruke fra år til år. Redet er en enorm konstruksjon av kvister og greiner, som med tiden kan måle flere meter både i diameter og dybde. Det fôres innvendig med mose, gress, lav, bregner, tang og ull med mer. Hunnen legger normalt to (1–3) egg over en periode på 2–4 dager. Inkubasjonstiden tar cirka 38 dager per egg (totalt 34–46 dager), og begge foreldrene bidrar til både ruging og oppveksten etter klekking. Avkommets første dun er grå, mens den andre duna er gråbrun. Full fjærdrakt oppstår etter cirka 70–90 dager, men avkommet er avhengig av foreldrene i minst 30 dager til. Ungfuglene blir reproduktive etter cirka fem år, kanskje før. Normal levetid er cirka 27 år, men enkeltindivider har oppnådd en levetid på opp mot 42 år i fangenskap.[5]

Havørnen lever av fisk og sjøfugl (spesielt dykkende arter), men den tar også av og til mindre pattedyr (inkludert lam) og åtsler, og den kan i enkelte tilfeller ty til kannibalisme.[9]

Norske forhold

rediger

Havørnen hekker langs kysten fra Finnmark til Vest-Agder,[10] men den er mest utbredt i Nord-Norge. I 2008 ble det registrert vellykket hekking av havørn på Håøya i Drøbaksundet i Oslofjorden, og et havørnpar innledet hekking på samme sted i 2013. Trolig det samme paret hekket på en annen lokasjon like ved både i 2014 og 2015. Paret fikk to unger på vingene både i 2013 og 2014. I 2015 er det klekket en unge. Havørnens utbredelsesområde utvides stadig. Det er per 2015 etablert hekkende par ved Oslofjorden, i Aust-Agder og trolig ved Telemarkskysten.[11] Sør-Trøndelag har arten som sin fylkesfugl.

Eldre havørner holder seg ofte på ett sted, mens yngre ørner streifer omkring og trekker til dels sør- og vestover om vinteren.

Havørnen fra Salten har fått æren for å ha reddet den norske bestanden, etter at arten ble totalfredet i Norge i 1968.[12] Senere har også den norske bestanden blitt benyttet i et rewildingprosjekt av havørn på De britiske øyer. Fra 1975 til 1985, fra 1993 til 1998 og fra 2007 og fram til i dag. I de to første periodene var det ørn fra Salten som ble sendt over. I 2011 ble det sendt over 16 havørnunger til Skottland og 23 til Irland, fra bestandene på Trøndelagskysten og Vestlandet. Prosjektet se ut til å bli en suksess. I dag er omkring 60 hekkende par i Skottland, selv om noen ørner fikk tilpasningsproblemer og en fløy til og med tilbake over Nordsjøen.[12]

I Norge forulykker havørn tidvis i vindmølleparker, blant annet på Smøla.[13]

Inndeling

rediger

Inndelingen av haukefamilien følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2017),[14] med unntak av underfamilien Aquilinae. Den følger den nye revisjonen til Lerner et al. (2017).[15] Inndelingen regnes imidlertid som omdiskutert og uavklart i øyeblikket. HBW Alive og BirdLife International følger en ganske annen inndeling.[5] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008).[2] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Galleri

rediger
  •  
    Havørn i Øyhellesund i nærheten av Svolvær
  •  
    Duell mellom havørner over Litløy fyr i Vesterålen
  •  
    En voksen ørn på Litløya advarer sin unge om å søke dekning (noe den gjorde)
  •  
    Ørnunge over redet sitt nær Litløy fyr
  •  
    Museum specimen
  •  
    Museum specimen - Russia

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 5. mars 2022. Besøkt 5. mars 2022. 
  2. ^ a b Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  3. ^ a b c BirdLife International. 2016. Haliaeetus albicilla. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22695137A93491570. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22695137A93491570.en. Downloaded on 17 March 2018.
  4. ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (2021, 24. november). Fugler: Vurdering av havørn Haliaeetus albicilla for Norge. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/7196
  5. ^ a b c d e f g h i j k Orta, J., Kirwan, G.M., Christie, D.A., Boesman, P. & Marks, J.S. (2018). White-tailed Sea-eagle (Haliaeetus albicilla). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52986 on 17 March 2018).
  6. ^ Folkestad, Alv Ottar (2019) Kongeørna og havørna i Norge - faktakunnskap og forvaltningspolitisk situasjon. BirdLife Norge, 03.04.2019. Besøkt 2021-11-28
  7. ^ a b BirdLife International (2018) Species factsheet: Haliaeetus albicilla. Downloaded from http://www.birdlife.org on 10/05/2018
  8. ^ Barth, Edvard Kaurin. (2017, 2. februar). Havørn. I Store norske leksikon. Hentet 17. mars 2018 fra https://snl.no/havørn.
  9. ^ Ottesen (2016) «Unike bilder av havørn-kannibalisme». Zooom.no. 29. juni 2016. Besøkt 4. juli 2017. 
  10. ^ Miljøstatus Aust-Agder[død lenke] 17. november 2009
  11. ^ Aftenposten Arkivert 9. august 2015 hos Wayback Machine., 27. juli 2015.
  12. ^ a b Sara Marie Bjelvin. 2011-08-04. Norsk havørn - en reddende engel. NRK Nordland. Besøkt 2016-03-04
  13. ^ Morten Ree (9.5.2006). «Smøla vindpark er en katastrofe for havørna». Norsk Ornitologisk Forening. 
  14. ^ Boyd III, John H. (14. januar 2017). «Taxonomy in Flux: Version 3.02». Besøkt 8. juni 2017. 
  15. ^ Lerner, Heather et al. (2017) Phylogeny and new taxonomy of the Booted Eagles (Accipitriformes: Aquilinae). Zootaxa, [S.l.], v. 4216, n. 4, p. 301–320, jan. 2017. ISSN 1175-5334. doi:https://dx.doi.org/10.11646/zootaxa.4216.4.1. Date accessed: 06 june 2017.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Havørn&oldid=23945303»