Harpe
Harpen er et flerstrenget musikkinstrument, der strengene er plassert loddrett mot klangbunnen og spent inn i en ramme. Det er blant de eldste kjente instrumenter i historien, og var i bruk allerede 3000 før Kristus i blant annet Egypt og Mesopotamia.
| Harpe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Familie | Strengeinstrument | ||
| Hornbostel-Sachs klassifisering | 322-5 (Sammensatt kordofon som spilles på med fingrene) | ||
| Utvikla | Oldtiden | ||
| Spilleregister | |||
 (moderne pedalharpe) | |||
| Beslektede instrumenter | |||
| Çeng Lyre Konghou | |||
Harper av mer moderne slag er i hvert fall kjent siden middelalderen. De tidlige harpene hadde bare durtoner. Om det var nødvendig med halvtoner, kunne man stemme om en streng eller flere. Fra 1500-tallet ble harper med to strengerader vanlig. De ble imidlertid regnet som mer vanskelige å spille på. Men så fant man på å koble klaffene til pedaler, slik at man skifter tonehøyde på strengene med føttene, og på den måten forandrer en streng fra for eksempel g til giss eller gess. Slik er moderne konsertharper.
Det finnes harper i mange størrelser og registre. Den moderne konsertharpen som brukes i symfoniorkester har 47 strenger og syv pedaler som brukes til å stemme strengene en halv tone opp eller ned. Folkemusikk-harper er gjerne mindre og har normalt mellom 26 og 38 strenger.[1][2]
Det er en rekke kjente harpister som Anna-Maria Ravnopolska-Dean, Patsy Seddon, Mary Macmaster, Raiven og Arianna Savall og også norske som Uno Alexander Vesje, Ellen Sejersted Bødtker, Elisabeth Sønstevold og Willy Postma for å nevne noen. Innen mer modere musikk finner man harpister som Loreena McKennitt, Emi Maeda og Andreas Vollenweider.
Referanser
rediger- ^ «Choosing A Harp», Harp Spectrum
- ^ «Irish Folk Music for the Small Har»p, Harp Column Music
Eksterne lenker
rediger- (en) Harps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Harp – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- «DigitaltMuseum: Søk: 'harpe'».
