Wikipedia

Hammerfest lufthavn

flyplass i Hammerfest i Finnmark

Hammerfest lufthavn (IATA: HFT, ICAO: ENHF, nordsamisk: Hámmerfeasta) ligger tre km nord for sentrum på Fuglenes i Hammerfest i Finnmark og eies og driftes av Avinor. Lufthavnen har en 880 meter lang rullebane, der rullebane 04 har 890 meter tilgjengelig for avgang og rullebane 22 har 866 meter. Hammerfest lufthavn er Finnmarks tredje travleste lufthavn målt i antall passasjerer, og Norges nest største kortbanelufthavn.

Hammerfest lufthavn
Hámmerfeastta girdihámman
IATA: HFT – ICAO: ENHF
Basisdata
FlyplasstypeSivil
EierAvinor
OperatørAvinor
BetjenerHammerfest, Finnmark
Høyde79,9 m / 262 ft
70°40′47″N 23°40′7″Ø
Rullebane(r)
Retning Lengde Banedekke
m ft
04/22 890/866 2920/2841 Asfalt
Statistikk (2016)
Passasjerer 172 441
Flybevegelser 13 522
Frakt (tonn)
Nettside
https://avinor.no/flyplass/hammerfest/
Kart
Hammerfest lufthavn
70°40′47″N 23°40′07″Ø
Sjekk lokale AIP for siste oppdateringer

Hammerfest har hatt ruteflygninger siden 1935, da sjøflyplassen åpnet i Rypefjord, og byen ble fast stopp på sjøflyruten fra Trondheim til Vadsø. Hammerfest hadde ikke faste flyvninger under andre verdenskrig, men flyvningene ble gjenopptatt i 1945 og fortsatte fram til Alta lufthavn ble åpnet i 1963. Dagens lufthavn ble åpnet 30. juli 1974, som en av fem lufthavner i Finnmark. Den betjenes hovedsakelig av Widerøe med ruteflyene Dash 8-100/Dash 8-Q200. En helikopterterminal frakter i tillegg passasjerer ut til norske oljeinstallasjoner, som Goliatfeltet.

I dag er standarden på lufthavnen for svak med tanke på krav om stabilitet og sikkerhet, men har likevel Norges strengeste vindbegrensninger etter en hendelse den 1. mai 2005 . På grunn av disse begrensningene har det lenge vært arbeidet med planer for å bygge en ny lufthavn på Grøtnes, ca. 16 km sør for Hammerfest.

Historie

rediger

De første planene for å starte ruteflygninger til Hammerfest ble lansert av regjeringen i 1933.[ikke i angitt kilde] Det ble foreslått at flyginger i Nord-Norge skulle utføres med sjøfly, og at Hammerfest skulle være én av flere stasjoner på en rute fra Trondheim til Vadsø. Det Norske Luftfartselskap (DNL) fikk konsesjonen for å betjene alle ruter i Norge fra 1935, noe som førte til at kystruten fra Bergen til Tromsø ble startet. Året etter ble det startet en rute fra Tromsø via Hammerfest til Honningsvåg, som ble fløyet av Widerøe på oppdrag for DNL. Året derpå ble den forlenget via Skjervøy og Hammerfest til Honningsvåg.[1] Finnmarksruta gikk i perioden fra 11. juni til 12. august, og ble drevet som ren postrute og ble fløyet av Widerøe på oppdrag for DNL. I gjennomsnitt fløy Widerøe 54 kilo post hver dag. Finnmarksruta ble lagt ned i 1937, men ble gjenåpnet året etter. I 1938 og 1939 ble ruta operert fra 1. juli til 30. august.[1]

Sjøflyplassen i Hammerfest lå i Rypefjord i daværende Sørøysund kommune, og besto av en bøye hvor flyet kunne parkeres og der passasjerene ble fraktet til og fra land med båt. Alle flyvninger ble avsluttet i 1939 og ble ikke tatt opp igjen under andre verdenskrig.[2]

DNL gjenopptok flyruta til Hammerfest i 1946 med en Junkers Ju 52 og forbindelser til Tromsø, Vadsø og Kirkenes. Ruta ble senere utvidet til Alta, som en del av en ny kystrute til Bergen. Flyvningene nord for Tromsø ble overtatt av Widerøe i 1954. To år senere startet Widerøe også en rute fra Hammerfest via Alta til Bardufoss lufthavn, der det var videreforbindelse til Oslo. Widerøe brukte for det meste flytypene Noorduyn Norseman og de Havilland Canada Otter på rutene til og fra Hammerfest. I 1963 ble det åpnet tre større lufthavner i Finnmark som kunne ta i mot større fly og holde åpent om vinteren. En av disse var Alta lufthavn, og Widerøe besluttet derfor å avslutte sine sjøflyruter i Finnmark. En busstur fra Hammerfest til Alta tok da fire timer.[2] Norving etablerte en luftambulansebase i Hammerfest i 1961.[3] Da Alta lufthavn ble åpnet, søkte Norving om tillatelse og subsidier for å starte med mateflyvninger fra Hammerfest til Alta. Denne flyruta skulle frakte passasjerer til Alta, for å sende passasjerene videre med Oslo-ruta til SAS. Søknaden om en slik rute, ble derimot avvist av regjeringen.[4]

 
Widerøe de Havilland Canada Dash 7 i 1987

På midten av 1960-tallet kom det flere forslag til regionale kortbaneflyplasser i Finnmark. En komité nedsatt av Finnmark fylkeskommune foreslo i 1966 at Hammerfest var ett av seks egnede steder for å bygge en liten flyplass med luftambulanse- og flytaxitjenester.[5] Samtidig jobbet regjeringen med planer om å bygge et nasjonalt nettverk av kortbaneflyplasser. Stortinget vedtok i 1972 å bygge seks kortbaneflyplasser i Nord-Troms og Finnmark.[2] Både Widerøe og Norving søkte om konsesjon for å drive ruter i Finnmark,[6] men kontrakten ble gitt til Widerøe, som allerede hadde konsesjonsruter i resten av landet.[7] Flyplassen ble åpnet 1. august 1974, med Hammerfest kommune som eier og operatør. Samme dag åpnet også fire andre flyplasser i Finnmark og Troms. Alle flyplassene ble betjent av Widerøes konsesjonsflyvninger med Twin Otter.[2] Widerøe etablerte samtidig sin tekniske base for Finnmark i Hammerfest.[8]

Widerøe begynte å bruke Dash 7 på ruta mellom Tromsø lufthavn og Hammerfest i 1983,[9] samme året som Norving startet flyvninger mellom Hammerfest og Hasvik lufthavn.[10] Ruta til Hasvik ble overtatt av Widerøe i 1990.[11] Helikopter Service etablerte en helikopterbase i Hammerfest i 1989 for å betjene petroleumsindustrien, som drev med oljeleting i Barentshavet. Widerøe begynte å bruke Dash 8 på sine Finnmarksruter i 1995.[2] Flyplassen ble overtatt av staten og Luftfartsverket (senere Avinor) 1. januar 1997. Staten betalte Hammerfest kommune 19,5 millioner kroner i erstatning for overtakelsen.[12] Rutene østover ble startet som konsesjonssruter med støtte fra Samferdselsdepartementet fra 1. april 1997. Rutene til Tromsø hadde blitt drevet med fortjeneste og kunne drives uten subsidier.[13]

 
Widerøe de Havilland Canada Dash 8 på Hammerfest lufthvan

Helikopteroperasjonene ble overtatt av Norsk Helikopter (senere omdøpt Bristow Norge) da de åpnet base i Hammerfest 11. november 2004, og de utvidet denne til to helikoptre i 2008, for å betjene en kontrakt med Statoil.[2]

1. januar 2005 ble det åpnet sikkerhetskontroll ved flyplassen.[14] Hammerfest var den andre flyplassen til å ta i bruk SCAT-I, et GPS-basert landingssystem, da det ble installert i 2007.[15] Sikkerhetssonene og lysene på rullebanen ble oppgradert i 2008 og 2009.[16]

Fasiliteter

rediger

Terminalen har kapasitet for 250 passasjerer per time. Dette omfatter et eget område for helikoptertrafikk som ikke er i bruk. Helikopterpassasjerene bruker i stedet den vanlige delen av terminalen. Flyplassen har en egen driftsbygning og brannstasjon, med kontrolltårn på toppen. Rullebanen er asfaltert, måler 880 x 30 meter og har retningen 05–23, der rullebane 05 har 890 meter tilgjengelig for avgang og rullebane 23 har 866 meter.[17] Flyplassen har fem oppstillingsplasser for kategori B-fly (som Dash 8), i tillegg egne oppstillingsplasser for helikoptre.[16] Flyplassen ligger seks–syv minutters kjøring fra sentrum av byen og har parkeringsplasser, drosjeholdeplass og bilutleie.[18] Det er 45 ansatte ved flyplassen.[19]

Trafikk

rediger
 
Rutekart, Hammerfest lufthavn

Hammerfest har direkteruter til 11 andre flyplasser, hvorav ni i Finnmark og to i Troms. Samtlige er anbudsruter, med unntak av direkteruten til Tromsø.[20] Den mest trafikkerte av disse er ruta til Tromsø med 14 avganger om dagen, hvorav 12 flys direkte. I tillegg går det fire daglige avganger østover til forskjellige steder i Øst-Finnmark. En gjennomgående reise til Oslo lufthavn, tar ca 3 timer.

Flyselskap Destinasjoner
  Bristow Norway 2 ulike offshoreanlegg[21]
  Widerøe[22] Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Hasvik, Honningsvåg, Kirkenes, Mehamn, Sørkjosen, Tromsø, Vadsø, Vardø
  FlyViking (Nedlagt januar 2018)

Det reiste 172441 passasjerer gjennom Hammerfest lufthavn i 2016; dette gjør den til Finnmarks tredje største lufthavn målt i antall passasjerer, og Norges nest største kortbanelufthavn.[23]

I hovedsak benyttes lufthavnen av Widerøe som flyr til destinasjonene Tromsø, Honningsvåg, Alta, Mehamn og Sørkjosen, Hasvik og Berlevåg. Hammerfest lufthavn er også helikopterbase for oljefeltet Goliat (ENI), samt for letevirksomhet etter olje og gass i Barentshavet. Bristow Norway har 2–6 helikoptre stående i Hammerfest, for transport til og fra forskjellige petroleumsinstallasjoner. I tillegg har selskapet et privat redningshelikopter stasjonert i Hammerfest, for å betjene petroleumsindustrien. Der er også en del trafikk med luftambulanse og Sea King-redningshelikoptre, i forbindelse med sykehuset i Hammerfest. Det flys også los-helikopter mellom Hammerfest og forskjellige tankskip.

Hammerfest lufthavn er nærmeste flyplass for innbyggere i Hammerfest, samt deler av Kvalsund og Måsøy kommuner. På grunn av nærheten (137 km) til den mye større Alta lufthavn (som har direkte fly fra Oslo) er det en omfattende trafikklekkasje på om lag 40 000 passasjerer dit.[19] 42 % av passasjerene som reiser over Hammerfest lufthavn, kommer til og fra Oslo og utlandet, og 29 % kommer til og fra Tromsø. Tilsvarende tall er 12 % for Vestlandet, 9 % for Nordland, 5 % for Trøndelag og 3 % for resten av Finnmark.[19] Trafikkvolumet i Hammerfest har variert i de siste ti årene i takt med endringer i olje- og gassaktiviteten, spesielt utbygging av anlegget på Melkøya. En del passasjerer passerer Hammerfest i transit, de fortsetter med samme fly uten å gå av. De er medregnet i totalverdien i tabellen.

År Flybevegelser Endring (%) Passasjerer helikopter Passasjerer fly Passasjerer transit Passasjerer totalt Endring (%)
2016 13 522   4,3 20 646 151 795 29 255 172 441   1,7
2015 14 127   0,8 28 116 147 235 26 908 175 351   1,8
2014 13 822   11,1 21 216 150 975 172 191   0,3
2013 12 802   12,7 17 362 154 163 171 525   14,8
2012 11 364   2,1 5 568 143 857 149 425   1,4
2011 11 129   10,5 5 595 141 695 147 290   19,5
2010 10 067   3,6 123 273 123 273   6,0
2009 9 714   12,8 130 868 130 868   6,6
2008 11 138   0,4 140 087 140 087   5,7
2007 11 180   0,7 148 541 148 541   3,5
2006 11 256   2,2 143 583 143 583   5,7

Alle tall er fra Avinor.[23]

Alvorlige hendelser

rediger

1. mai 2005 kollapset styrbord landingshjul på Widerøes Dash 8-103-fly LN-WIK under en hard landing. Flyet, som var på tur fra Tromsø, landet fra vest. Da endret plutselig vindretningen, og flyet ble liggende i medvind. Piloten prøvde å motvirke den økte nedstigningshastigheten ved å gi full gass. Dette var ikke tilstrekkelig og flyet fikk en hard landing, som fikk styrbord landingshjul til å kollapse. Flyet skled på buken langs rullebanen 650 meter og ble hardt skadet. Det var tjuefem passasjerer og et mannskap på tre om bord i flyet, alle ble sendt til sykehus, men uten at det kunne konstateres større skader. Etter hendelsen har Hammerfest lufthavn fått Norges strengeste vindbegrensninger.[24]

Ny lufthavn på Grøtnes

rediger
 
Utsikt over flyplassen fra Storfjellet.

Det har lenge vært arbeidet med planer for en ny regional lufthavn ved Grøtnes, ca. 16 km sør for Hammerfest. Dette fordi dagens lufthavn er svært værutsatt og fordi rullebanen ikke kan utvides i noen retning. Terminalen på en ny lufthavn vil bli plassert på en halvøy, mens rullebanen vil bli bygget på ei fylling i havet. Avinor har studert to mulige lengder på rullebanen; ett alternativ med banelengde inntil 1199 m og ett med banelengde på 1550 m. Det korteste alternativet vil føre til at 50-seters fly kan få restriksjoner i vinterperioden, mens lengste alternativet vil tillate drift av 70-80 seters propellfly, som for eksempel Dash 8-Q400 og ATR 72, samt også mindre jetfly som Embraer E-190 med 90-112 seter. Dette vil gjøre direkteruter til Oslo mulig.

Avinor anslo i 2012 at en ny lufthavn med en kort rullebane ville koste 1,6 milliarder kroner og en med lengre rullebane ville koste 2,2 milliarder kroner. Avinors beregninger ga en samfunnsøkonomisk negativ netto nåverdi på mellom 1,2 og 1,4 milliarder kroner. Den største gevinsten vil ifølge beregningen bli, at bruken av litt større fly vil gi billigere flybilletter.[19]

En rapport fra Transportøkonomisk institutt i 2008, finansiert av Hammerfest og Kvalsund kommuner, så på to mulige rullebanelengder på en ny lufthavn på Grøtnes: 1199 meter og 1999 meter.[25] Den konkluderte med at det korteste alternativet ville ha en negativ samfunnsøkonomisk nytte, mens sistnevnte ville gå i null. Rapporten konkluderte med at sistnevnte ville kunne tillate tre daglige direkteavganger til Oslo, og en anslått trafikk i 2013 på 190 000 passasjerer, hvorav 99 000 ville ha kommet fra petroleumsindustrien. Det er knyttet stor usikkerhet til beregningene i modellen på grunn av det ukjente aktivitetsnivået til petroleumsnæringen i fremtiden.[26] En rapport fra Meteorologisk institutt samme år konkluderte med at været på Grøtnes var godt egnet for en lufthavn.[27]

I Avinors innspill til Nasjonal transportplan 2010–2019 trekkes det fram at tre lufthavner i Finnmark er særlig viktige å ruste opp i forbindelse med Stoltenberg-regjeringens nordområdesatsing.[28] Blant disse var Hammerfest, på grunn av petroleumsindustrien. I tillegg var Lakselv nevnt med sin lange rullebane, sentrale beliggenhet og gode regularitet, samt Kirkenes med sin nærhet til Russland og kommende petroleumsnæring.

Avinors innspill til Nasjonal transportplan 2014–2023 frarådet å bygge en lufthavn på Grøtnes.[19] En av Avinors største bekymringer er at en lang rullebane, med mulighet for å lande med store fly, vil kunne ta store markedsandeler fra lufthavnene i Alta og Lakselv. De mener at dette vil kunne redusere trafikken til et nivå der det ikke ville være nok trafikk til å ha to flyselskaper som konkurrerer på flyruten mellom Alta og Oslo.[29] Utredningen fokuserer på at det er bedre å utbedre vegforbindelsen fra Hammerfest til Alta lufthavn (137 km). Riksvei 94 skal forbedres for 540 millioner,[30] mens næringslivet og oljeselskapene er mer opptatt av et bedret flytilbud.[31] Veien fra Hammerfest til Alta går over fjellovergangen Sennalandet som ofte er stengt på vinteren.[32]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Olsen-Hagen, Bernt (2009). «Honningsvåg lufthavn, Valan - Dokumentasjon for arkivmessig bevaring» (PDF). Norsk Luftfartsmuseum. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 8. februar 2016.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 15. februar 2016. Besøkt 8. februar 2016. 
  2. ^ a b c d e f Gynnild, Olav (2009). «Flyplassenes og flytrafikkens historie». Kulturminner på norske lufthavner – Landsverneplan for Avinor. Avinor. Arkivert fra originalen 25. januar 2013. Besøkt 25. januar 2012. 
  3. ^ Melling (2009), s. 31
  4. ^ Melling (2009), s. 43
  5. ^ Melling (2009), s. 54
  6. ^ Melling (2009), s. 109
  7. ^ Melling (2009), s. 117
  8. ^ Arnesen (1984), s. 124–130
  9. ^ Arnesen (1984), s. 136–139
  10. ^ Melling (2009), s.105
  11. ^ Hay, Trine (3. februar 1990). «Widerøe vant, får fly i nord». Aftenposten. s. 12. 
  12. ^ Rapp, Ole Magnus (27. juli 1997). «Staten kjøper flyplasser på krita». Aftenposten. s. 4. 
  13. ^ Tuv, Kirsten (2. november 1996). «Widerøe-monopol». Dagens Næringsliv. s. 10. 
  14. ^ Solberg, Pål E. (30. september 2004). «Tre usikre flyplasser i Midt-Norge». Adresseavisen. s. 4. 
  15. ^ Hermstad, Glenn Anders (30. oktober 2007). «Åpnet SCAT-1 med pomp og prakt». Brønnøysunds Avis. 
  16. ^ a b «Konsekvenser for luftfart» (PDF). Avinor. oktober 2012. s. 44–45. Arkivert fra originalen (PDF) 25. januar 2013. Besøkt 25. januar 2012. 
  17. ^ https://ais.avinor.no/AIP/Latest/aip/ad/enhf/enhf_en.htmlAIP Norge om Hammerfest lufthavn Arkivert 7. april 2020 hos Wayback Machine.
  18. ^ «Til og fra flyplassen». Avinor. Besøkt 18. februar 2015. 
  19. ^ a b c d e «Nasjonal transportplan 2014–2023: Framtidsrettet utvikling av lufthavnstrukturen». Avinor. 15. februar 2012. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 14. januar 2015. 
  20. ^ Samferdselsdepartementet (18. oktober 2012). «Anbodsinnbyding: Regionale ruteflygingar i Finnmark og Nord-Troms 1. april 2013 – 31. mars 2017». Regjeringen.no. Besøkt 29. april 2020. 
  21. ^ Aker Barents, Transocean Barents [ufullstendig referanse]
  22. ^ «Destinasjoner | Widerøe». www.wideroe.no. Besøkt 29. april 2020. 
  23. ^ a b «Trafikkstatistikk - Avinor». avinor.no. Besøkt 29. april 2020. 
  24. ^ Libråten, Tone (2. mai 2005). «– Strengest vindbegrensning i landet på Hammerfest lufthavn». Verdens Gang. Arkivert fra originalen 19. februar 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  25. ^ NY HAMMERFEST LUFTHAMN Arkivert 21. januar 2015 hos Wayback Machine.
  26. ^ Lian, Jon Ingen; Rønnevik, Joachim; Thune-Larsen, Harald (2008). Ny Hammerfest lufthavn – marked, samfunnsøkonomi og ringvirkninger (PDF). TØI Rapport. 973. Transportøkonomisk institutt. s. I–V. ISBN 978-82-480-0900-9. Arkivert fra originalen (PDF) 1. oktober 2012. Besøkt 1. oktober 2012.  [død lenke]
  27. ^ Palm, Eirik (28. april 2008). «Nærmere landing på Grøtnes». Finnmark Dagblad. Arkivert fra originalen 19. februar 2013. Besøkt 19. februar 2013. 
  28. ^ Avinors oppfølging av regjeringens nordområdestrategi [død lenke][ufullstendig referanse]
  29. ^ Jørstad, Svein (29. november 2011). «Avinor setter foten ned». Finnmark Dagblad. Besøkt 21. januar 2015. 
  30. ^ «Fakta». Statens vegvesen. 2. januar 2020. Arkivert fra originalen 26. desember 2019. Besøkt 29. april 2020. 
  31. ^ «Dette stinker!». Finnmark Dagblad. 29. februar 2012. Besøkt 21. januar 2015. 
  32. ^ Eriksen, Inghild (3. april 2020). «Rekordmange stengte veger i Nord-Norge i vinter». NRK. Besøkt 3. april 2020. «E6 Sennalandet i Finnmark har vært stengt 48 ganger så langt i vinter. Bare sesongen 2016/2017 var verre – med 55 stengninger.» 

Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hammerfest_lufthavn&oldid=23888355»