Haier

Haier
	Nomenklatur
	Selachii
	Synonymi
	Selachimorpha
	Populærnavn
	haier
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Bruskfisker
Underklasse	Haier og skater
	Økologi
Antall arter:	over 470
Habitat:	havet
Utbredelse:	alle verdenshav
	Inndelt i
	Echinorhinus; glatthaier; havengler; håbranner; håer; kamtannhaier; kragehei; oksehodehaier; Orectolobiformes; saghaier;

Haiene er bruskfisker. De omfatter de største fiskene i verden. Mange haier er fryktede rovdyr, men de færreste av artene kan angripe mennesker. Haiene har gjerne vært regnet som en «overorden» med det vitenskapelige navnet Selachimorpha. I den senere tid har derimot mange systematikere ment at denne gruppen neppe er naturlig, fordi noen haier (bl.a. saghaier og havengler) kan være nærmere beslektet med skater og rokker enn med andre haier. (Se diskusjonen av dette spørsmålet i artikkelen haier og skater.)

Beskrivelse

Oksehodehai

(Carcharhinus leucas)

I motsetning til de fleste andre virveldyr er ikke haiene avhengige av et indre skjelett hva feste av muskelsegmentene langs kroppen angår. Istedenfor fungerer den tøffe og seige huden deres som et ytre skjelett og festepunkt for svømmemusklene. Like under overflaten, som er dekket av utallige små hudtenner, har de en tykk hud som blant annet består av et komplekst nettverk av elastiske kollagenfibre som krysser hverandre på skrå i et tett rutemønster. Dette nettverket danner et «korsett» som svømmemusklene er festet til. Ved at musklene er festet direkte til et seigt og panseraktig skinn, fungerer huden som et ytre skjelett. Fra et mekanisk perspektiv er dette et veldig effektivt arrangement. Kollagenfibrene oppfører seg også som gummistrikker og lagrer energien haiene bruker for å bevege halen fra side til side, og bidrar på denne måten til å spare energi. Hvor seig og sterk huden deres er kan bevitnes når enkelte dyr skylles opp på stranden ved flo og blir oppdaget som et potensielt gratismåltid av landlevende rovdyr. Selv hyener, som er utstyrt med meget kraftige kjever, kan ha store problemer med å bite gjennom huden. Hvalhaiens hud kan bli opptil 10 cm tykk og er dermed den tykkeste huden av alle dyr.

Tenner blir skiftet ut i stort tempo livet igjennom, og deres utforming varierer alt etter valg av føde. Noen er skarpe og skjærende som på hvithaien, andre spisse og relativt tynne for å fange sleip fisk og blekksprut, og atter andre tykke og butte for å knuse skalldyr o.l. Noen haiarter bytter ut så mange som 30 000 tenner i løpet av livet.

De mangler gjellelokk og utstyrt med fem til sju gjellespalter. Hos noen kan de to bakerste parene være nærmest sammenvokst, så det ser ut som de bare har fire gjellespalter. Regelen er at de også har et sprøytehull (spirakel), en rest etter en tidligere gjellespalte som ble værende ved etter at gjellebuen den tilhørte, inngikk i ernæringens tjeneste som en del av kjeveapparatet. Men det er langt fra alle haier som følger denne regelen, særlig blant hurtigsvømmende og pelagiske arter.

Haier har indre befruktning.

Adferd

Mange haier er rovgriske jegere. Disse har typisk spiss snute og munnen plassert på undersiden av hodet. Er munnen plassert fremme, er det vanligvis snakk om enten filterspisere, som brugde og hvalhai, eller arter som livnærer seg gjennom bakholdsangrep, for eksempel havengler.

Haiene renholder havet, ettersom de sluker avfall og svakere dyr. På grunn av et svært effektivt immunsystem er haier svært motstandsdyktige overfor kreft og infeksjoner. Men de er likevel ikke uten trusler. De formerer seg ganske langsomt, og bestander har derfor liten evne til å øke hvis de blir redusert.

Eksterne lenker

(en) haier – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
(en) haier i Encyclopedia of Life
(en) haier hos Fossilworks
(en) haier hos ITIS
(en) haier hos NCBI
(en) Kategori:Selachimorpha – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Shark – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Selachimorpha – detaljert informasjon på Wikispecies