Haakon Sørbye
Haakon Sørbye (født 16. mars 1920 i Oslo, død 15. september 2016[2] i Bærum) var en norsk sivilingeniør og motstandsmann under den andre verdenskrig. Han var medlem av Skylark B. De siste 17 årene av sitt yrkesliv var han professor ved Norges tekniske høgskole.
| Haakon Sørbye | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. mars 1920[1] Christiania | ||
| Død | 15. sep. 2016 (96 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør | ||
| Utdannet ved | Norges tekniske høgskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norges Tekniske Vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen Haakon VIIs Frihetsmedalje | ||
| Troskap |  Norge | ||
| Tjenestetid | 1940 – 1945 | ||
| Enhet | Skylark B | ||
Andre verdenskrig
redigerHan ble avslørt, tatt til fange av Gestapo, og plassert i tysk fangenskap. I august 1943 ankom han konsentrasjonsleiren Natzweiler i Frankrike. Han ble flyttet mellom forskjellige leire, og reddet av Røde Kors nær krigens slutt.[3] Han satt en periode i Dachau konsentrasjonsleir.[4]
Sørbye var ingeniørstudent og tidligere telegrafist til sjøs. i Dachau klarte han å sette sammen en fungerende radiomottaker med radiodeler som andre fanger hadde funnet. Radioen fikk blant annet inn norskspråklig sending fra London og de norske fangene ble vinteren og våren holdt orientert om krigens gang.[5]
Tilbake i Trondheim fortsatte han studiene sine for å bli elektroingeniør, og var engasjert i regigjengen ved Studentersamfundet i Trondhjem. Han jobbet med UKA i 1939, under UKA 1945 var han regisjef.[6] Han er senere blitt æresmedlem av Studentersamfundet. Han har vært guide for Hvite busser til Auschwitz og Aktive Fredsreiser.
Arbeid etter krigen
rediger- 1948-1957 Stipendiat og senere forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, Bergen
- 1951 Opphold som NTNF-stipendiat i Storbritannia
- 1957-1960 Senior scientist, Shape Technical Center i Haag i Nederland
- 1960-1964 Forsker, Forsvarets forskningsinstitutt, med opphold i Bergen og på Kjeller
- 1964-1970 Dosent, NTH med fagområde telefonteknikk
- 1970-1972 Professor, Den tekniske høyskole i Twente i Nederland, med fagområde kommunikasjonsteknikk
- 1972-1987 Professor ved NTH, teleteknikk med fagområde teletrafikksystemer[7]
Utmerkelser
redigerFor sin innsats under krigen ble Sørbye tildelt Haakon VIIs Frihetsmedalje og Deltagermedaljen, samt britiske King's Medal for Courage in the Cause of Freedom. I mars 2015 ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid som tidsvitne for Hvite Busser og Aktive Fredsreiser.[8]
Utmerkelser
|
Referanser
rediger- ^ Aftenposten, besøkt 10. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dødsannonse, Aftenposten, 16. september 2016, s. 29.
- ^ Hvitbusser: Les hele Haakon Sørbyes historie Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Berge, Ole Odd (1998). I NN-fangers fotspor. Lysaker: Natzweilergruppen. ISBN 8299453615.
- ^ Ottosen 1989, s. 296.
- ^ Student-TV: Historisk omvisning på Samfundet
- ^ NTNU: Sørbyes biografi Arkivert 11. juli 2007 hos Wayback Machine.
- ^ «Kongens fortjenstmedalje, tildelinger». Besøkt 17. april 2015.
Litteratur
rediger- Ottosen, Kristian (1989). Natt og tåke: historien om Natzweiler-fangene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203161081.