Griffel (skriveredskap)

En griffel (av gresk grafeion, «skriveredskap») er en avlang stift eller rissepinne til å skrive med på ei tavle av skifer eller voks. Betegnelsen kan brukes om ulike redskaper som brukes til å risse i overflata på et arbeidsstykke.

Griffel laget av skifer og ombundet med papir i enden. Grifler ble brukt som skriveredskap på små tavler. Griffelen på bildet er kjøpt i museumsbutikken i Steinach i Tyskland, senter for framstilling av grifler fra 1600- til 1960-tallet.

Fransiskanermunken Luca Pacioli (1445–1517) med blant annet skrivegriffel og tavle i Italia 1495. Bak «den evige student».

Handleliste på skifertavle med griffel.

Gammel, tysk skolepult med skifertavle, griffelpennal og viskekluter. Slike pulter ble benyttet til inn på 1960-tallet.

Historikk

De eldste kjente griflene er funnet ved arkeologiske utgravninger i Irak, og ble brukt i Mesopotamia som rissepinner til leirtavler. Romerne brukte grifler, såkalte styluser, av ulike harde materialer til å skrive på vokstavler. Seinere kom grifler og tavler i utstrakt bruk i Europa, og tavle og griffel var gjennom århundrer standardutstyr for skoleelever i de fleste land.

Grifler i skolen

Skolegriflene var 4–6 mm i diameter, og var som tavla laga av skifer, ofte omvikla med papir. Griffelen var framstilt av en type skifer som var like hard eller noe mykere enn tavla. Når en skrev med griffelen på tavla, kom skrifta fram i grått, og besto av skiferpulver fra griffelen og delvis fra overflata av tavla. Skrifta kunne deretter vaskes vekk med en fuktig klut. Forskjellen i hardhet mellom tavle og griffel var aldri svært stor, så tavla ble også slitt og kunne etter langvarig bruk få en svært ru overflate.

Framstilling

Et senter for framstilling av både tavler og grifler i Europa var den vesle byen Steinach i Thüringen i Tyskland. Her ble det fra 1600-tallet og langt ut på 1900-tallet framstilt grifler og tavler som ble eksportert til hele verden. Fram til slutten av 1800-tallet ble griflene framstilt for hånd. En griffelmester gjorde klar emnene; deretter overtok kvinner og barn det møysommelige arbeidet med å slipe til griffelen med en skavekniv, spisse den og vikle papir rundt. Mot slutten av 1800-tallet overtok maskinene produksjonen i såkalte Grosshütten. Den siste sendinga av grifler fra Steinach fant sted i 1968, og bestemmelsesstedet var Sri Lanka.

Eksterne lenker

• Das Deutsche Schiefermuseum Arkivert 29. mai 2022 hos Wayback Machine. – skifermuseet i Steinach, Tyskland. Besøkt 1. mai 2022.
• Deutsches Schiefertafel Museum – skifermuseet i Ludwigsstadt, Tyskland. Besøkt 1. mai 2022.