Grethe Authén Blom
Grethe Authén Blom (født 1. mars 1922 i Bærum, død 26. mars 2004 i Trondheim)[3] er en norsk historiker, mest kjent for to store verk om Trondheim bys historie i 1955 og 1997.
| Grethe Authén Blom | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. mars 1922[1][2] Bærum[1] | ||
| Død | 26. mars 2004[2] (82 år) Trondheim | ||
| Beskjeftigelse | Historiker, professor | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Gunnerusmedaljen (1992) | ||
Hun var født på Tåsen og vokst opp i P.A. Munchs vei, oppkalt etter en markant historiker, noe hun også skulle vise seg å bli. Etter examen artium 1941 ble hun i cand.philol. 1948 i historie ved Universitetet i Oslo med en trelast-oppgave under veiledelse av Johan Schreiner. Året etter giftet hun seg med lektor Nils Blom og bodde i Brumunddal en tid, men Grethe forsket frilans på oppdrag fra Schreiner i mange år nå. Fra 1958 tok hun sin doktorgrad som ble ferdig i 1967. Men, så ble hun i 1969 den andre kvinnelige professor i historie da hun fikk fast jobb ved Norges lærerhøgskole.
Den gåtefulle Olav Haraldssons sanne vesen er omsluttet av et tykt nøtteskall. Knekker vi nøtten oppdager vi at det er en filipinenøtt vi har fått tak i. Inni ligger det to halvkjerner, den jordiske kongen og den himmelske martyr. Til sammen utgjør de et hele, selv om de kan spises hver for seg.
Grethe Authén Blom, sitert av Olav Tveito i Vårt Land (8.8.2007)
Om de over 900 sølvmynter og to smykker funnet under Hovedpostkontoret i 1950 har hun gjettet tilhørte «en vel beslått person som har funnet det nødvendig å grave ned sin formue på dette stedet» og fabulerer videre om eieren kan ha vært en som «holdt på gal hest i den politiske brytningstid byen dengang gjennomlevde».[4]
I hennes «Helgenkonge og helgenskrin» fra 1994 gjettet hun at liket av Hellig Olav forsvant som relikvier og at det ble skaffet et annet lik som erstatning.[5] Dette var Lars Roar Langslet sterkt uenig i, og mente de på den tiden heller ville sendt falske relikvier.[6]
I 2002 ga hun sine 700 bøker om middelalderen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider.
Premier
rediger- Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, innvalgt i 1970 og første kvinnelige preses 1982-89
- Gunnerusmedaljen 1992
Utgivelser
rediger- Johan Schreiner, red. (1955–73). Trondheim Bys historie. F. Bruns Bokhandel. [Fem bind. Bind I St. Olavs By 1000-1537 av Grethe Blom (540 sider, 1956)]
- Grethe Authén Blom (1957). Fra bergseminar til teknisk høyskole, 200-års jubileet for den høyere tekniske undervisning i Norge. Oslo.
- Grethe Authén Blom (1967). Kongemakt og privilegier i Norge inntil 1387. Universitetsforlaget. [Avhandling til dr.philos. ved Universitetet i Oslo]
- Grethe Authén Blom (1972). Samkongedømme - enekongedømme - Håkon Magnussons hertugdømme. Universitetsforlaget.
- Grethe Authén Blom, red. (1972). Urbaniseringsprosessen i Norden. Det XVII. nordiske historikermøte, Trondheim 1977. Universitetsforlaget.
- Grethe Authén Blom (1985). Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS). Riss av Selskabets historie 1760-1985. Trondheim.
- Steinar Supphellen, red. (1992). Kongsmenn og krossmenn. Festskrift til Grethe Authén Blom. Tapir forlag.
- Grethe Authén Blom (1992). Norge i union på 1300-tallet. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319-1380. Tapir forlag. [Bind I Kongefellesskapet med Sverige 1319-50 og bind II Det siste gammelnorske kongedømme 1350-1380]
- Grethe Authén Blom (1997). Hellig Olavs by, middelalder til 1537. Universitetsforlaget. [Bind I av 6-bindsverket Trondheims historie 997-1997]
Referanser
rediger- ^ a b snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Grethe Authen Blom, BNF-ID 16730289z[Hentet fra Wikidata]
- ^ (no) «Grethe Authén Blom» i Store norske leksikon
- ^ Per Christiansen (10.12.2002). «Hemmelighetene i kongens forgård». Adresseavisen.
- ^ «Falsk St. Olav i Nidarosdomen». Aftenposten. 14.7.1994.
- ^ Lars Roar Langslet (23.8.2002). «Bedrageri i Aftenposten». Aftenposten.