Gerhard Rohlfs
Friedrich Gerhard Rohlfs (født 14. april 1831 i Vegesack nær Bremen i Tyskland, død 2. juni 1896 i Rüngsdorf ved Godesberg nær Bonn) var en tysk forskningsreisende og forfatter.
Gerhard Rohlfs | |||
---|---|---|---|
Født | Gerhard Friedrich Rohlfs 14. apr. 1831[1][2][3][4] Vegesack[3][4][5] | ||
Død | 2. juni 1896[1][2][3][4] (65 år) Rüngsdorf[3][4] | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geograf, reiseforfatter, botaniker, military volunteer (1849–1851), French foreign legionnaire (1856–1860), militærlege (1861–1862), efterretningsagent (1870–1871) | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg (1851–)[4] Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg[4] Georg-August-Universität Göttingen[4] | ||
Ektefelle | Lony Rohlfs (1870–) (bryllupssted: Riga)[4][6] | ||
Far | Gottfried Heinrich Rohlfs[3] | ||
Søsken | Hermann Rohlfs[3] Heinrich Rohlfs | ||
Nasjonalitet | Bremen | ||
Gravlagt | Friedhof Vegesack | ||
Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften (1870–) (korresponderende medlem)[3] Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Berlin Geographical Society (æresmedlem) | ||
Utmerkelser | Patron’s Medal (1868) (neste: Mary Somerville, forrige: Isaac Israel Hayes)[3][7] Commemorative medal of the 1859 Italian Campaign 3rd Class Order of the Crown (1867)[3] Æresdoktor ved Universitetet i Jena (1871)[3] | ||
Signatur | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGerhard Rohlfs var tredje sønn av en landsens lege. I barndommen og tidlig i ungdomsårene ble han og hans seks søstre undervist av huslærere.[8] Den kroppslig svært svake gutten viste seg i ungdommen som en svak elev, og ville ikke etterkomme foreldrenes ønske om at han skulle studere medisin.
Da han var 15 år begynte han på gymnaset i Osnabrück. Tvangen på skolen ble uutholdelig og derfor solgte han uret sitt, skrev et avskjedsbrev til foreldrene og forsøkte å få hyre som dekksgutt på et skip i Amsterdam. I siste øyeblikk klarte moren å forhindre dette. Rohlfs begynte så på gymnaset i Celle.[8]
Militær karrière
redigerI 17-årsalderen gikk inn i krigstjeneste. Han deltok i den slesvig-holsteinske krig 1848-50 og ble offiser etter slaget ved Isted.
Deretter studerte han medisin i Heidelberg og i Göttingen. Han fikk ansettelse som lege i Fremmedlegionen i Algerie (1855-60) og lærte seg arabisk.
Reiser
redigerI årene fra 1861 til 1865 foretok han lange reiser i Marokko og i det nordvestre Sahara. I egenskap av lege og angivelig muslim ble han som regel tatt vel i mot av den lokale befolkning, men ved én anledning ble han overfalt av sine følgesvenner, alvorlig såret og etterlatt alene i ørkenen. Han ble reddet av almoravider som kom forbi.
Etter å ha vendt tilbake til Tyskland (1865) la han allerede samme år ut på en reise fra Tripoli til Borno. Han oppholdt seg i hovedstanden Kuka, hvor ha ble godt tatt i mot av sultanen, fra juli til desember 1866. Deretter fortsatte han til den britisk kontrollerte havnebyen Lagos.
På oppdrag av Preussens regjering fulgte han i 1868 den britiske ekspedisjonen til Abessinia. Etter noen års hvile ble han av khediven Ismail Pasja satt til å lede en stor ekspedisjon til Den libyske ørken (1873-74). Han ble senere utsendt av «det afrikanske selskap» i Tyskland (1878) på en ny forskningsreise fra Tripoli til oasen Kufra i østre Sahara som aldri tidligere var besøkt av europeere .
Etter at han var kommet hjem igjen, ble han sendt med et brev fra keiser Vilhelm I til negus Johannes i Abessinien og i 1884 utnevnt til generalkonsul i Zanzibar. Han reiste imidlertid hjem allerede det påfølgende året og bosatte seg i Weimar.
For sine mangfoldige fortjenester innen afrikaforskning mottok han de engelske og franske geografiske selskapers medaljer i gull.
Verk i utvalg
rediger- Reise durch Marokko (1868)
- Land und Volk in Afrika (1870)
- Quer durch Afrika (to bind, 1874)
- Drei Monate in der Libyschen Wüste (1875)
- Beiträge zur Entdeckung und Erforschung Africas (1876)
- Neue Beiträge etc. (1881)
- Reise von Tripoli nach der Oase Kufra (1881)
- Meine Mission nach Abessinien (1883)
- Expedition zur Erforschung der Libyschen Wüste (tre bind, 1883)
- Quid novi ex Africa (1886)
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gerhard-Rohlfs, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j Deutsche Biographie, Deutsche Biographie-ID 118602225, besøkt 8. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Biographisches Jahrbuch und Deutscher Nekrolog, side(r) 325-332, bind 1, 1896[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Рольфс Герхард, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 116597763, besøkt 10. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gold Medal Recipients[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gerhard Rohlfs "Quer durch Afrika" Die Erstdurchquerung der Sahara vom Mittelmeerh zum Golf von Guinea 1865-1867, Herausgegeben von Herbert Gussenbauer, Verlag Neues Leben Berlin, Einleitung von Herbert Gussenbauer s. 10.
Litteratur
rediger- Wolfgang Genschorek: Im Alleingang durch die Wüste. Das Forscherleben des Gerhard Rohlfs. 1990, ISBN 3-325-00263-3
- Horst Gnettner: Der Bremer Afrikaforscher Gerhard Rohlfs. Vom Aussteiger zum Generalkonsul. Eine Biographie. edition lumière, Bremen, 2005, ISBN 3-934686-33-8
- Konrad Guenther (1912): Gerhard Rohlfs – Lebensbild eines Afrikaforschers. Mit einem Anhang von Rudolph Said-Ruete. 352 S., 70 Abb. auf 45 Tafeln und einer Karte. 1. Aufl. Fehsenfeld Freiburg.
- (de) Viktor Hantzsch: «Rohlfs, Gerhard Friedrich». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 53, Duncker & Humblot, Leipzig 1907, s. 440–449.
- Rainer-K. Langner: Das Geheimnis der großen Wüste. Auf den Spuren des Saharaforschers Gerhard Rohlfs. Frankfurt am Main, 2004, ISBN 3-10-043930-9
- Hans-Otto Meissner: Durch die sengende Glut der Sahara. Die Abenteuer des Gerhard Rohlfs; Stuttgart (Cotta) 1967; Neuauflage: Stuttgart (Klett) 1982; ISBN 3-12-920033-9
- Wilfried Schroeder zu Gerhard Rohlfs; zahlreiche Aufsätze in dem BLV, 1994-1999
- (de) Gerhard H. Müller: «Rohlfs, Gerhard.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 21, Duncker & Humblot, Berlin 2003, ISBN 3-428-11202-4, s. 767 f. (digitalisering).
- (sv) Rohlfs, Gerhard i Nordisk familjebok (2. utgave, 1916)
Eksterne lenker
rediger- (en) Gerhard Rohlfs – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gerhard Rohlfs – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden |
- (de) Verk av og om Gerhard Rohlfs i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- http://www.gerhard-rohlfs.de/
- Helmut Lieblang (1998). „...Ben Nemsi, Nachkomme der Deutschen..." Karl May und Gerhard Rohlfs. Husum: Hansa Verlag.
- http://www.nationalgeographic.de/entdecker/gerhard-rohlfs