Helse

For å lese om den tyske kommunen, se Helse (Ditmarsken).

Helse er et kulturelt betinget begrep som varierer med kultur, oppfatninger og historie. Medisinsk kan helse defineres som organismens evne til å effektivt svare på stressfaktorer og effektivt restituere og vedlikeholde en likevektsbalanse, eller som «evna til å leve med krava til kvardagen».

Hygiea er i den greske mytologien gudinne for helse

Skade- og sykdomsforebyggelse er viktig for et godt liv og god helse. En form for forebygging er gode vaner, som oftest blir utført automatisk uten at personen er spesielt oppmerksom på det. Eksempler på gode helsevaner er å bruke bilbelte, spise regelmessig og mosjonere litt hver dag.

Den biomedisinske definisjonen av helse er fravær av sykdom. Definisjonen har blant annet blitt kritisert for å være for snever og for å ha for mye fokus på fysiske funksjoner. Som en reaksjon mot denne lagde Verdens helseorganisasjon (WHO) i 1948 denne definisjonen av helse: en tilstand av fullkomment legemlig, sjelelig og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyter. Innvendinger mot denne er at den har gjort sykdomsbegrepet vanskelig å avgrense, og at den er et eksempel på et uoppnåelig ideal. I 1970 lanserte WHO en ny definisjon av helse, som evnen til å kunne leve et økonomisk og sosialt produktivt liv. Denne definisjonen har ikke fått gjennomslag.

Fysisk helse

Fysisk eller somatisk helse er god kroppslig helse som oppnås gjennom en god balanse mellom regelmessig mosjon, sunn diett og hvile. Psykisk helse henger tett sammen med fysisk helse i den forstand at dårlig psykisk helse kan påvirke den fysiske tilstanden hos en person negativt. For eksempel er feil balanse mellom krav og kontroll i dagliglivet assosiert med hjerte- og karsykdom. Omvendt kan fysiske sykdommer være opphav til psykiske lidelser i den forstand at alvorlige sykdommer ofte kan føre til personlige forstyrrelser hos pasienten (for eksempel depresjon).

Psykisk helse

Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive og emosjonelle ferdigheter til å fungere i samfunnet og møte hverdagslige krav. Ifølge WHO finnes det ingen offisiell definisjon av psykisk helse. Kulturelle forskjeller, subjektive vurderinger og konkurrerende teorier påvirker hvordan psykisk helse skal defineres. Likevel er de fleste enige om at psykisk helse og psykisk sykdom ikke utfyller hverandre. Med andre ord vil ikke fravær av psykisk sykdom nødvendigvis være det samme som å ha god psykisk helse. En måte å tenke psykisk helse på kan være å se hvordan en person fungerer i hverdagen. Signaler om god psykisk helse er når personen klarer å takle normal mengde med stress, vedlikeholde vennskap og leve et selvstendig liv og klare å komme seg ut av emosjonelle ”fallgruver”.

Årsakene til psykiske sykdommer er ofte komplekse og sammensatte av genetikk/arv, sosiale forhold, fysisk helse, psykologiske mekanismer og kjemiske forhold i hjernen.

Å opprettholde god helse

Å opprettholde en god helse er en aktiv prosess. Effektive strategier for å holde en god helse er en sunn diett (f.eks. fem om dagen), regelmessig mosjon, god hygiene, evnen til å takle stress og et tilbud om et godt helsevesen.

Kunnskap om helse bygger primært på områder som biologi, kjemi, psykologi og fysikk, men også på andre områder som medisinsk sosiologi, biokjemi, epidemiologi og genetikk.

Eksterne lenker

•  (en) Health – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Forebygging.no Kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid
• Helsebiblioteket
• Statistisk sentralbyrå: Helse
• Per Fugelli, Benedicte Ingstad; Helse – slik folk ser det