Funchal

Funchal
Land	Portugal
Grunnlagt	1451 (Julian)
Postnummer	9500-xxx → 9060-xxx
Retningsnummer	291
Areal	76,16 kvadratkilometer
Befolkning	105 795 (2021)
Bef.tetthet	1 389,12 innb./kvadratkilometer
Nettside	www.funchal.pt/
	; Funchal; 32°39′00″N 16°55′00″V
	Funchal på Commons

Funchal er hovedstaden i den portugisiske autonome regionen Madeira. Det er også den største byen på øygruppen. Byen har nærmere 112 000 innbyggere (2021)^[2], og den preges av turisme, som er byens viktigste inntektskilde.

I tillegg dyrkes det sukker, og området har en stor vin- og spritproduksjon, samt møbelindustri. Havnen har lenge vært viktig for skipstrafikken.

Historie

Det første godt dokumenterte besøket på Madeira var i 1420, og Funchal regnes som grunnlagt kort tid etter. Da øyene i 1425 formelt ble en provins under Portugal, ble hovedøya delt i to soner under ledelse av hver sin kaptein: João Gonçalves (med tilnavnet Zarco, «den enøyde») hadde sin base i Funchal, mens Tristão Vaz Teixeira holdt til i Machico noe lenger øst. I 1440 ble Machico erklært som hovedstad for provinsen.

I 1497 ble sonene slått sammen, og Funchal ble da hovedstad for hele øygruppen. Handelen blomstret, i første omgang med sukker. På begynnelsen av 1500-tallet var folketallet rundt 5 000. En god del av disse var slavearbeidere fra Portugals kolonier i Afrika. I 1516 ble katedralen (Sé) i Funchal innviet.

Rikdommen førte også til at områdene rundt Madeira ble attraktive for sjørøvere. Myndighetene svarte med å bygge fort og vakttårn, noe som hadde effekt bare til en viss grad. Det følgende hundreåret var øya utsatt for en rekke alvorlige angrep. I 1566 ble mer enn 300 innbyggere drept da over tusen pirater gjennomført et raid over flere uker. I 1620 tok den britiske sjørøveren John Ward 1 200 fanger, som så ble solgt som slaver i Tunisia.

På begynnelsen av 1600-tallet fikk sukkerprodusentene på Madeira sterk konkurranse fra Brasil og Vestindia. Flere og flere gikk derfor over til vindyrking. Det tok imidlertid en tid før dette ble en suksess. Britiske handelsmenn kom inn fra tidlig på 1800-tallet, dels med forretningsforetak og dels som ferierende «klimaflyktninger».

Funchal ligger i en bukt og har sånn sett en naturlig havn. Rundt 1895 ble denne ytterligere forbedret ved bygging av en molo mellom fastlandet og festningsklippen Loo Rock. Samtidig økte skipstrafikken over Atlanterhavet, og Funchal var et naturlig stoppested. Etter hvert utviklet det seg også en livlig turistindustri. I begynnelsen bodde de besøkende gjerne på britisk-eide herregårder (quintas). I 1891 ble imidlertid det første luksushotellet, Reid's, åpnet, og senere har det gått slag i slag. Masseturisme kan vi likevel ikke snakke om før Madeira fikk flyplass i 1964.

Bybeskrivelse

Funchal sentrum ligger vakkert til ved en bukt, og byen brer seg oppover åssidene som et naturlig amfiteater. Den har en lang havnepromenade som delvis beskyttes av to moloer. I kvartalene innenfor ligger bysentrum. Øst for dette finner vi Zona Velha, gamlebyen. Vest for sentrum ligger kilometervis med hoteller (Zona Hoteleira).

Funchal
Praça do Município
Banco de Portugal
Markedet i Funchal
Madeira er kjent for sitt kurvarbeid
Slirefisk på markedet i Funchal
Taubanen opp til Monte
Det er mulig å ta slede ned mot senterum
Kurvslede
Kirken Igreja de Nossa Senhora do Monte
Inne i kirken i Monte
Funchal
Doca do Cavacas, Funchal

Administrativ inndeling

Funchal kommune (municipio) består av ti sokn (paroquias):

Til kommunen hører også de ubebodde Selvagensøyene, som ligger 160 km sør for Funchal.

Navnet

Navnet Funchal kommer fra fennikel-planten, som det var overflod av i området da de første bosetterne kom. Planten heter funcho på portugisisk.

Den botaniske haven

Funchals kjente botaniske have ligger oppe ved Monte

Funchal botaniske hage

Taubaner

Det er i de senere år etablert to taubaner i Funchal. Disse frakter turister og andre til start på brusteins-sledetur (Monte) og mellom Monte og den botaniske hagen, som også inneholder fugler.

Sleder

Et spesielt transportmiddel i Funchal er sledene på Monte, opprinnelig et transportmiddel for å komme raskt ned til sentrum, nå mest en turistattraksjon. Sledene kjører på glatt brustein nedover de bratte bakkene, mens 1-2 sjåfører står bak og styrer og bremser.