Fritzøe Jernverk

Fritzøe Jernverk var et jernverk i Larvik kommune (tidligere i Brunlanes herred). Verket var en hjørnesteinsbedrift i norsk industrihistorie nært knyttet til Treschow-slekten.

Gamle tremodeller dekorert med den norske løve og grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvigs monogram til ovnsplater av støpejern laget ved Fritzøe jernverk i Larvik – nå i Fritzøe museum

Historikk

Allerede 17. mars 1545 finner vi at «Iver Jenssøn [feilaktig kalt Jernskjegg] fik Brev, da han har sagt Kongen Tjeneste for en Berghøvedsmand i Norge». Sønnen hadde da også ei jernhytte ved Farriselva i 1623, da Gunde Lange overtok, men det egentlige jernverket var vel i drift fra 1640-tallet til det ble nedlagt i 1868. Store deler av denne tida var det Norges største jernverk og en kjernevirksomhet blant Fritzøebedriftene ved Farriselva i Larvik. Det meste av malmen kom fra Torbjørnsbu gruver ved Arendal og Langøygruvene i Kragerø som etterhvert også var eid av Fritzøe Jernverk. Det kom også malm fra andre gruver i Arendalsfeltet, og gruvene i Arendal ble administrert fra Torbjørnsbu gård som - tross beliggenheten i Nedenes amt - var en del av Laurvigen grevskap.

Den første masovnen kom på 1640-tallet.
Tre nye hammerbygninger kom i 1839–42.
Ny masovn ble bygd i 1845.
Satsing på videreforedling på 1840-tallet med kjettingfabrikk og ny smie.
Valseverk fra 1841, nåværende bygning tatt i bruk 1851, ombygd 1951.
Jernverket ble nedlagt 1868.

Referanser

Litteratur

Reidar Omang: Fritzøe i slekten Treschows eie 1835–1935
Langestrand og Fritzøe Værk, s. 34-45.
Fra jernverkenes historie i Norge (1974), s. 124.
Wasberg, Gunnar Christie, I takt med Europa, Larvik grevskap, Oslo 1970. S. 34 - 44
Wasberg, Gunnar Christie, ”Fritzøe Jernverk – Historiske hovedlinjer”, Nesjar heftet 2005 – 2006, utgitt av Brunlanes Historielag, S. 20.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.