Friedrich Alpers
Friedrich «Fritz» Ludwig Herbert Alpers (født 25. mars 1901 i Sonnenberg i Tyskland, død 3. september 1944 i Mons i Belgia) var en tysk jurist, nazist og SS-general i Fristaten Braunschweig. Han var i egenskap av lovstifter i fristaten Braunschweig ansvarlig for forfølgelsen av jøder og politiske motstandere der. Han var offiser i Wehrmacht i slutten av krigen.
| Friedrich Alpers | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. mars 1901[1] Sonnenberg | ||
| Død | 3. sep. 1944[1] (43 år) Mons | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist | ||
| Utdannet ved | Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald Universitetet i Heidelberg Ludwig-Maximilians-Universität München | ||
| Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[2] | ||
| Nasjonalitet | Det tyske riket | ||
| Medlem av | Sturmabteilung Schutzstaffel[2] Erlanger Senioren-Convent | ||
| Utmerkelser | Det tyske kors i gull Jernkorsets ridderkors NSDAPs partimerke i gull | ||
Biografi
redigerEtter å ha avlagt abitur ved gymnaset Martino-Katharineum i Braunschweig tilhørte Alpers i noen år Freikorps Maercker, som blant annet bekjempet spartakistene. Alpers studerte rettsvitenskap og statsvitenskap ved universitetene i Heidelberg, München og Greifswald. Etter den annen statseksamen ble han rettsassessor og kom til å virke som advokat i Braunschweig frem til år 1933.
Alpers ble medlem i Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP) i juni 1929. I mai året derpå ble han med i Sturmabteilung (SA) og i 1931 gikk han over til Schutzstaffel (SS). Fra oktober 1930 var Alpers medlem av landdagen i Braunschweig.
Han nådde graden Obergruppenführer i SS.
Minister i Fristaten Braunschweig
redigerEtter Adolf Hitlers utnevnelse til Tysklands rikskansler den 30. januar 1933 ble Alpers finans- og justisminister i Fristaten Braunschweig under dens ministerpresident Dietrich Klagges. Sammen med Klagges og Friedrich Jeckeln var Alpers ansvarlig for ensrettingen av Fristaten Braunschweig og forfølgelsen av dens politiske motstandere.[3]
Klagges hadde innrettet SS-Hilfspolizei, som ble stilt under Alpers' kommando. Denne politistyrke ble beryktet for sine brutale aksjoner mot blant andre SPD- og KPD-medlemmer. Alpers var sammen med Klagges og Jeckeln ansvarlig for de såkalte Riesebergmordene i juli 1933, da ti KPD-medlemmer ble mishandlet og myrdet. Jeckeln forsikret seg om at mordene ikke ble skikkelig etterforsket.[4] Alpers deltok også i forfølgelsen av den tidligere ministerpresidenten Heinrich Jasper (SPD) samt Matthias Theisen (SPD), som ble myrdet av SS. Alpers forsøkte også å få Braunschweigische Staatsbank under sin kontroll.
Generaljegermester
rediger
I år 1937 utså Hermann Göring Alpers til Walter von Keudells etterfølger som prøyssisk generaljegermester (Generalforstmeister) og statssekretær ved ministeriet for skogsbruk. Hans tjenestesete var Schloss Sacrow i Potsdam-Sacrow.
Død
redigerI februar 1944 frasa Alpers seg alle sine partiembeder og begynte med militærinnsats på Vestfronten som major i Luftwaffes reserve. Den 21. august 1944 erstattet Alpers Kurt Stephani som sjef for 9. fallskjermjegerregiment. Han ble alvorlig såret ved Mons i Belgia og ble deretter tatt til fange av amerikanske styrker. Han begikk selvmord i fangenskap ved å skyte seg.[5]
Litteratur
rediger- Nazi, the Painter and the Forgotten Story of the SS Road (på engelska). London: Reaktion Books. 2012. ISBN 978-1-86189-909-5.
- Foundations of the Nazi Police State: The Formation of Sipo and SD (på engelska). Lexington, Kentucky: University Press of Kentucky. 1990. s. 290. ISBN 0-8131-1697-X.
- Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. s. 12. ISBN 978-3-596-16048-8.
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116288493, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
- ^ Browder 1990, s. 94
- ^ Bennett 2012, s. 65–66
- ^ «Ritterkreuzträger Friedrich Ludwig Herbert Alpers». Die Ritterkreuzträger der Deutschen Wehrmacht und Waffen-SS 1939–1945 (på tysk). Arkivert fra originalen 10. august 2014. Besøkt 10. august 2014.