Frans II av Det tysk-romerske rike
Franz II Joseph Karl (født 12. februar 1768 i Firenze, død 2. mars 1835 i Wien) var keiser av det tysk-romerske rike fra 1792 til 1806, og som Franz I keiser av Østerrike fra 1804 til sin død i 1835. Han er også kjent som Franz av Habsburg. Han ble den siste tysk-romerske keiseren da han under press fra den franske herskeren Napoléon Bonaparte avviklet det tysk-romerske riket i 1806.
| Frans II av Det tysk-romerske rike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Franz Joseph Karl von Habsburg-Lothringen 12. feb. 1768[1][2][3][4]  Firenze[5] | ||
| Død | 2. mars 1835[1][6][7][8] (67 år) Wien[9][2] | ||
| Beskjeftigelse | Statsoverhode | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Elisabeth von Württemberg (1788–1790) (bryllupssted: Wien)[10][11] Maria Teresa av de Begge Sicilier (1790–1807) (bryllupssted: Wien)[10][11] Maria Ludovika of Austria-Este (1808–1816) (bryllupssted: Wien)[11] Karoline Auguste von Bayern (1816–1835) (bryllupssted: Wien)[11] | ||
| Far | Leopold II av Det tysk-romerske rike | ||
| Mor | Maria Luisa av Spania | ||
| Søsken | 13 oppføringer
Archduchess Maria Anna of Austria
Maria Clementina d'Asburgo-Lorena Maria Theresa av Østerrike Ludwig von Österreich Ferdinand III av Toscana Josef Anton av Østerrike Rainer av Østerrike Antonio Vittorio d'Asburgo-Lorena Archduke Alexander Leopold of Austria Karl av Østerrike-Teschen Rudolf von Habsburg-Lothringen Erkehertug Johann av Østerrike Archduchess Maria Amalia of Austria (1780-1798) | ||
| Barn | 13 oppføringer
Maria Louise av Østerrike
Ferdinand I av Østerrike[12] Maria Leopoldina av Østerrike Archduchess Maria Clementina, Princess of Salerno Archduke Joseph Franz of Austria[13] Archduchess Marie Caroline Ferdinanda of Austria Franz Karl av Østerrike Archduke Johann Nepomuk of Austria[13] Archduchess Ludovika Elisabeth of Austria[13] Archduchess Marie Caroline of Austria[13] Archduchess Caroline Ludovika of Austria[13] Archduchess Amalie Theresa of Austria[13] Archduchess Maria Anna of Austria[13] | ||
| Nasjonalitet | Keiserdømmet Østerrike | ||
| Gravlagt | Kapusinerkrypten | ||
| Utmerkelser | 19 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Storkors av Æreslegionen[14] Hosebåndsordenen Elefantordenen Sankt Januarius-ordenen Storkors av Sankt Josefs orden Det gyldne skinns orden Sankt Stefans orden Leopoldsordenen (Østerrike) Jernkroneordenen Sankt Ferdinand-ordenen Storkors av de tre ordeners ordensbånd[15] Jernkroneordenen Den militære Maria Teresia-ordenen | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerHan var sønn av den tysk-romerske keiser Leopold II (1747–1792) og Maria Luisa av Spania (1745–1792).
Keiser
redigerSom leder for en stor og multietnisk nasjon følte han seg truet av Napoléon Bonapartes retorikk om frihet og likhet i Europa. Han gikk inn i de franske revolusjonskrigene og ble slått av Napoléon Bonaparte. Ved traktaten i Campo Formio måtte han avstå området vest for Rhinen til Frankrike i bytte mot Venezia og Dalmatia. Han kjempet mot Frankrike igjen under den andre koalisjonen, men etter å ha blitt slått ved Austerlitz måtte han gå med på traktaten i Lunéville, som oppløste det tysk-romerske riket etter omkring tusen års eksistens, svekket hans kronland Østerrike og desentraliserte Tyskland.
I 1809 angrep Franz igjen Frankrike, og håpet å dra fordel av den konflikten Napoleon var inne i Spania. Han ble igjen slått, og ble tvunget til å alliere seg med Napoleon, avstå territorium, slutte seg til det kontinentale systemet og gifte bort sin datter Maria Luise til ham. I realiteten ble han gjort til en vasall under keiseren av Frankrike. Napoleonskrigene svekket Østerrike drastisk og reduserte landets prestisje, noe som senere ville hjelpe Preussen å komme seirende ut i kampen om å dominere Tyskland.
I 1813 gikk Østerrike mot Frankrike for fjerde gang, og sluttet seg til koalisjonen av England, Russland og Preussen i deres krig mot Napoleon, Østerrike spilte en stor rolle i Frankrikes endelige nederlag, og som anerkjennelse av dette var det østerrikerne, representert ved Klemens von Metternich, som ledet Wienkongressen, og bidro til å danne den europeiske konsert og Den hellige allianse, og lede verdensdelen inn i en ny æra av konservatisme og reaksjon.
Han var gift fire ganger:
- 6. januar 1788, med Elisabeth av Württemberg (21. april 1767 – 18. februar 1790), som døde etter å ha født datteren Ludovika (1790–1791)
- 15. august 1790, med Maria Theresa av Napoli og Sicilia (6. juni 1772 – 13. april 1807), som han fikk tolv barn med, inkludert etterfølgeren Ferdinand I og den franske keiserinnen Marie-Louise
- 6. januar 1808, med Maria Ludovika av Østerrike-Este (14. desember 1787 – 7. april 1816)
- 29. oktober 1816, med Karoline Charlotte Auguste av Bayern (8. februar 1792 – 9. februar 1873)
  |
Referanser
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Habsburg, Franz I. (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Franz II./I., Brockhaus Online-Enzyklopädie-id franz-franz-ii-20[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, oppført som Franz II Joseph Karl von Österreich, Holy Roman Emperor, The Peerage person ID p11055.htm#i110546, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 20489, oppført som Franjo I. (1768-1835)[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Franjo I. (Franjo II.), Proleksis enciklopedija-ID 884[Hentet fra Wikidata]
- ^ Salzburgwiki, oppført som Franz II./I., Salzburgwiki ID 20354[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d The Peerage person ID p11055.htm#i110546, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500353963, utgitt 15. desember 2014, besøkt 22. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gallica, Gallica ID btv1b8453983r[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ordens.presidencia.pt[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Heinrich Drimmel (1981). Kaiser Franz. Ein Wiener übersteht Napoleon. Wien/München: Amalthea. «Biographie 1768–1815»
- Heinrich Drimmel (1982). Franz von Österreich. Kaiser des Biedermeier. Wien/München: Amalthea. «Biographie 1815–1835»
- (de) Hugo Hantsch: «Franz II.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 5, Duncker & Humblot, Berlin 1961, ISBN 3-428-00186-9, s. 358–361 (digitalisering).
- Christian Hattenhauer (1995). Wahl und Krönung Franz II. AD 1792. Das Heilige Reich krönt seinen letzten Kaiser. Das Tagebuch des Reichsquartiermeisters Hieronymus Gottfried von Müller und Anlagen. Frankfurt am Main: Lang.
- Thomas Kuster: Das italienische Reisetagebuch Kaiser Franz’I. von Österreich aus dem Jahre 1819. Eine kritische Edition. phil. Diss, Innsbruck 2004
- Thomas Kuster: Die Italienreise Kaiser Franz I. von Österreich 1819. In: Römische Historische Mitteilungen. Bd. 46, Rom/Wien 2004, S. 305–334.
- Thomas Kuster: Erzherzog Franz II.(Kaiser Franz II./I.). I: Prinzenrolle. Kindheit vom 16. bis 18. Jahrhundert. Ausstellung. Kunsthistorisches Museum, Sammlungen Schloss Ambras. Innsbruck 2007, S. 241–243, Kat.-Nr. 6.18.
- Thomas Kuster: Stundenplan für Erzherzog Franz. In: prinzenrolle. Kindheit vom 16. bis 18. Jahrhundert. Ausstellung. Kunsthistorisches Museum, Sammlungen Schloss Ambras. Innsbruck 2007, 243–245, Kat.-Nr. 6.19.
- Thomas Kuster: Das Fest fiel herrlich aus. Zeremoniell und Etikette bei der Italienreise Kaiser Franz I. von Österreich 1819. in: Römische Historische Mitteilungen. Band 50, Rom/ Wien 2008.