Frankenstein (1931)
Frankenstein er en grøsserfilm fra 1931 basert på romanen med samme tittel av Mary Shelley. Filmen forteller historien om vitenskapsmannen dr. Henry Frankenstein, hvis arbeid tar ham til den mørke siden av livet etter døden. Colin Clive spiller Frankenstein, grøsserveteranen Dwight Frye dvergen Fritz, Edward Van Sloan som dr. Waldman og Boris Karloff som monsteret Frankenstein skaper. I filmen spiller også Mae Clarke som Frankensteins forlovede Elizabeth og John Boles som Frankensteins bestevenn Victor Moritz. Filmen er regissert av James Whale.
Frankenstein | |||
---|---|---|---|
Generell informasjon | |||
Sjanger | Grøsser | ||
Utgivelsesår |
| ||
Prod.land | USA | ||
Lengde | 71 min. | ||
Språk | Engelsk | ||
Bak kamera | |||
Regi | James Whale | ||
Produsent | Carl Laemmle jr. | ||
Manusforfatter | Skuespill: Peggy Webling Bearbeidelse: John L. Balderston Manus: Francis Edward Faragoh Garrett Fort Ukreditert: Robert Florey John Russell | ||
Basert på | Frankenstein av Mary Shelley | ||
Musikk | Bernhard Kaun | ||
Sjeffotograf | Arthur Edeson | ||
Klipp | Clarence Kolster Maurice Pivar | ||
Foran kamera | |||
Medvirkende | Colin Clive Boris Karloff | ||
Annen informasjon | |||
Budsjett | 262 007 dollar[1] | ||
Totalomsetning | 12 millioner dollar[2] | ||
Prod.selskap | Universal Pictures | ||
Eksterne lenker | |||
IMDb |
I 1991 ble Frankenstein inkludert i Library of Congress sin filmliste National Film Registry for å være en «kulturelt, historisk og estetisk betydningsfull film».[3]
Handling
redigerI en landsby i de bayerske alpene, forsøker en ung forsker ved navn Henry Frankenstein og hans assistent Fritz å sy sammen en menneske-kropp. Noen av delene blir stjålet fra nylig begravede kropper ved en kirkegård, og noen av delene kommer fra likene til nylig hengte kriminelle. I et laboratorium han har bygd, ønsker Frankenstein å skape et menneske, og gir denne kroppen liv gjennom elektriske apparater han har perfeksjonert. Men han behøver fremdeles en hjerne for kreasjonen sin. Ved en nærliggende skole underviser Henrys tidligere lærer Dr. Waldman, og viser klassen sin en hjerne til et gjennomsnittlig menneske, og den ødelagte hjernen til en kriminell - slik at elevene kan sammenligne de to hjernene. Frankenstein sender Fritz for å stjele den sunne hjernen fra Waldmans klasse om natten. Men Fritz slipper hjernen ved et uhell og skader den, så han bringer i stedet Frankenstein den ødelagte hjernen fra en kriminell.
Henrys forlovede Elizabeth snakker med vennen Victor Moritz om Frankensteins stadig mer sære handlinger. Elizabeth og Victor ber Dr. Waldman om hjelp til å forstå Henrys nye, stadig merkeligere, oppførsel. Waldman avslører at han er klar over at Dr. Frankenstein ønsker å skape nytt liv. Bekymret for Henry ankommer de frem til laboratoriet hans akkurat i det forskeren gjør hans siste forberedelser, med den fremdeles livløse kroppen klar på et operasjonsbord. Hånden til skapningen begynner å bevege seg. Vitenskapsmannen roper triumferende: "Den lever!"
Frankensteins monster, til tross for dens groteske form, ser ut til å være en uskyldig, barnslig skapelse. Dr. Frankenstein ønsker det velkommen i laboratoriet sitt. Men når Fritz kommer inn med en flammende fakkel, noe som skremmer monsteret. Frankenstein og Waldman forveksler dets redsel som et forsøk på å angripe dem. Så skapningen blir lenket fast i fangehullet. De tror monsteret ikke er egnet for samfunnet, og vil forårsake kaos. De lar monsteret være låst inne. Henry og Waldman diskuterer monsterets skjebne, og hører et skrik fra fangehullet. Frankenstein og Waldman oppdager at monsteret har kvalt Fritz. Henry innser at monsteret må ødelegges.
Medvirkende
rediger- Colin Clive som Henry Frankenstein
- Mae Clarke som Elizabeth Lavenza
- John Boles som Victor Moritz
- Boris Karloff som Frankensteins monster
- Edward Van Sloan som dr. Waldman
- Frederick Kerr som baron Frankenstein
- Dwight Frye som Fritz
- Lionel Belmore som herr Vogel, burgomasteren
- Marilyn Harris som lille Maria
- Michael Mark som Ludwig, Marias far
Forskjeller mellom filmen og romanen
redigerI romanen, heter monsterets skaper Victor Frankenstein og hans bestevenn heter Henry Clerval. En kvinne som heter Justine Moritz arbeider for familien Frankenstein. I filmen heter monsterets skaper Henry Frankenstein og hans bestevenn heter Victor Moritz.
Hvori Mary Shellys roman monsterets oppførsel forklares som et resultat av dårlig behandling og avvisning, forklares den i filmen med Henrys installering av en defekt hjerne i kraniet.
Oppfølgere og parodier
redigerFrankenstein fikk en rekke oppfølgere, hvor den første var Frankensteins brud (1935). Den neste oppfølgeren, Frankensteins sønn, ble laget i 1939, uten Whale eller Clive, men fortsatt med Karloff som monsteret. Dette var hans siste film som monsteret. Serien sluttet ikke før i 1948, med filmen Abbott og Costello i redselskabinettet.
Mel Brooks' komedie Frankenstein Junior (1974) parodierte elementer fra de første tre Universal-filmene om Frankenstein.
Filmene i serien
rediger- Frankenstein (1931)
- Frankensteins brud (1935)
- Frankensteins sønn (1939)
- Ghost of Frankenstein (1942)
- Frankenstein Meets The Wolfman (1943)
- House of Frankenstein (1944)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Weaver, Tom; Brunas, Michael; Brunas, John (2007). Universal Horrors: The Studio's Classic Films, 1931-1946 (på engelsk). McFarland. s. 42. ISBN 978-0786429745.
- ^ «Frankenstein (1931)» (på engelsk). The Numbers. Arkivert fra originalen 30. august 2016.
- ^ «Complete National Film Registry Listing» (på engelsk). Library of Congress. Arkivert fra originalen 31. oktober 2016.
Eksterne lenker
rediger- (en) Frankenstein på Internet Movie Database
- (no) Frankenstein hos Filmweb
- (no) Frankenstein hos Filmfront
- (no) Frankenstein på NRK TV
- (sv) Frankenstein i Svensk Filmdatabas
- (da) Frankenstein i Danmark Nationale Filminstitut
- (en) Frankenstein på AllMovie
- (fr) Frankenstein på Allociné
- (nl) Frankenstein på MovieMeter
- (en) Frankenstein på Turner Classic Movies