Forsvarets musikk
Forsvarets musikk omfatter fem profesjonelle musikkorps i Forsvaret.
| Forsvarets musikk | |||
|---|---|---|---|
| Basisdata | |||
 | |||
| Land | Norge | ||
| Overordnet enhet | Forsvarets fellestjenester | ||
| Operativt oppdrag | |||
| Oppdrag | millitærmusikk | ||
Dagens korpsordning ble etablert som følge av en ny «hærordning» i 1817–18.
Korps
redigerKorpsene er i dag:
- Forsvarets stabsmusikkorps (FSMK), Oslo
- Sjøforsvarets musikkorps (SFMK), Bergen, tidligere Forsvarets musikkorps Vestlandet
- Luftforsvarets musikkorps (LFMK), Trondheim, tidligere Forsvarets musikkorps Trøndelag
- Hærens musikkorps (HRMK), Harstad, tidligere Forsvarets musikkorps Nord-Norge
- Kongelige norske marines musikkorps (KNMM), Horten, populært kalt Marinemusikken
I tillegg kommer Hans Majestet Kongens Gardes musikkorps, 3. gardekompani, («Gardemusikken»), som består av vernepliktige og Heimevernskorpsene som er organisert i Heimvernet.
Korps fra Forsvarets musikk har vunnet flere Spellemannpriser og deltatt med ære ved flere tattooer, der både musikk og drill er en spesialitet.
Heimevernet har også ulike heimvernskorps, som er prosjektbaserte korps.
Organisering
redigerForsvarets musikk er underlagt Forsvarets fellestjenester (FFT) som favner om alle de kulturelle enheter i Forsvaret. Forsvarets musikk en del av forsvarssjefens strategiske kommunikative verktøy, både internt og eksternt for Forsvaret. Blant oppgavene er utstrakt konsertvirksomhet, seremonielle oppdrag og ulike typer representasjonsvirksomhet.
Forsvarets musikk er arrangør av Norsk Militær Tattoo.
Historie
redigerMilitærmusikk er musikk skrevet for militære musikkorps, men også betegnelse for de musikkorps som er knyttet til militærvesenet.
Et militærorkester består av tre- og messingblåsere og slagverk. Repertoaret består av marsjer og bearbeidelser av komposisjoner skrevet for andre orkestertyper, men også mye originalmusikk.
Militærmusikk har i tidligere tider vært ensbetydende med «krigsmusikk». Helt siden antikkens dager har mange folkeslag brukt signalinstrumenter for flere formål: til å formidle ordrer, til å oppildne egne soldater og for å skremme fienden. Hærene har benyttet slag- og blåseinstrumenter som pauker, lurer, skalmeier, fløyter, trompeter, oboer og annet. Moderne, europeisk militærmusikk med musikkorps oppstod på 1700-tallet under innflytelse av den tyrkiske janitsjarmusikken.
I Norge har militærmusikk spilt en rolle fra sagatidens bruk av lursignaler, gjennom middelalderens og den nyere tids trommeslagere (tamburer), skalmeieblåsere (oboister) og andre instrumentalister og til vår tids korps. Etter hærordningen av 1810 skulle hvert regiment ha seks oboister og én hornblåser. Ved inndelingen i brigader i 1817 fikk hver infanteribrigade 19 musikere, 23 fra 1880. Fra 1954 var det syv militære musikkorps med fast ansatte musikere, fra 2003 er det fem, etter at Forsvarets distriktsmusikkorps Østlandet i Halden og Forsvarets distriktsmusikkorps Sørlandet i Kristiansand ble nedlagt 31. desember 2002.
Militærmusikken har vært en betydelig kulturfaktor med innvirkning på det øvrige musikkliv, på 1800-tallet under ledere som Friedrich August Reissiger, Paolo Sperati og Ole Olsen. Flere berømte norske musikere har gått ut fra militærorkestre, som Johan Svendsen, Gudbrand Bøhn, Fredrik Ursin og Johan Halvorsen. Kjente militærmusikere for øvrig: Georg Andersen, Oscar Borg, Adolf Hansen, Knut Glomsaas, Fredrik Wilhelm Gomnæs, Ole Hjellemo, Johannes Hanssen, Alfred Evensen og Bjarne Th. Larssen. I de siste tiår; navn som Rolf Nøddelund, Christer Johannesen, Bjørn Mellemberg og Kjell Martinsen.
Musikkens funksjoner ble fjernet fra arméens taktiske direktiver rundt 1900.
Se også
rediger- Janitsjarer, osmanske soldater med marsjmusikk spilt av mehterân
- Tambur, trommeslager som ble brukt til å sende signaler og lignende
- Marsjmusikk, taktfast musikk opprinnelig beregnet til å marsjere etter, både militært og i andre sammenhenger