Forstmann
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Forstmann er (eller var) en betegnelse på en person som var utdannet i skogbruksfag og skogsdrift. Offentlig skogforvaltning, kommuner eller private skogeierlag hadde som regel en eller flere forstmestre som kunne bidra til å samordne aktiviteter i skogbruket, som grøfting, skogplanting, tynning, og tømmerhogst. Yrkesbetegnelsen forstmann er stort sett ute av bruk, men det finnes ennå forstmestre og skogforvaltere.
Historie
redigerFra rundt midten av 1800-tallet opprettet styresmaktene en organisert skogadministrasjon. Ved høyeste res. 15. juli 1857 ble det ansatt to forstmestre sentralt, jurist Jacob Bøckmann Barth og bergingeniør Thorvald Mejdell. Disse to fikk året etter to forstassistenter under seg. Ved kongelig resolusjon 27. juni 1860 ble Statens Skovvæsen etablert med fem forstmesterdistrikter i Norge. Lov om Skogvesenet kom den 22. juni 1863.
J.C. Hørbye ble forstmester i distriktet Akershus og Hedmark, Barth i Gudbrandsdalen og Valdres, Peter Christen Asbjørnsen i Trondheim og Romsdal, W.T. Berbom i Nordland og Johannes M. Norman i Finnmark og Troms. Vestlandet ble under H.A.T. Gløersen eget forstmesterdistrikt i 1866. Opplysningsvesenets fonds skoger (embetsgårdsskogene) ble egen forvaltningsenhet og administrert av Mejdell fra 1860. Forstmestrene hadde forstassistenter under seg, og skogvokterne var underordnet forstassistentene.
Ved kgl.res. 19. august 1874 (med iverksettelse fra 1875) ble det opprettet et skogdirektorat, og fra da av fikk skogadministrasjonen og Opplysningsvesenets fonds skoger en skogdirektør som øverste sjef. I 1880 var det ti forstmesterdistrikter med 17 forstassistenter, fire skogplantere og 264 oppsynsbetjenter (skogvoktere).
Med virkning fra 1. januar 1896 ble skogvesenet omorganisert (ved kgl.res. 27. juli 1895). Det var fremdeles en skogdirektør som var leder for skogdirektoratet, men landet ble nå inndelt i Østenfjelske, Søndenfjelske, Nordenfjelske og Nordlanske skoginspektorat. Hver av disse med fem til syv skogforvaltningsområder. Totalt ble det opprettet 25 skogforvaltninger.
Skoginspektoratene ble ledet av en skoginspektør, som hadde skogforvaltere under seg. Skogforvalterne avløste de tidligere forstassistentene. Skoginspektørene hadde hovedsakelig kontrollerende oppgaver og veiledningsansvar overfor skogforvalterne. Skogforvalterne skulle forestå forvaltningen av de offentlige skogene m.v. innen sine områder. Skogvokterne som var underordnet skogforvalterne var ofte ansatt i bistillinger med ansvar for en skog, men etter hvert gikk arbeidsoppgavene ofte fra oppsyn til driftsledelse o.a., noe som ofte resulterte i fulle stillinger.
Forstmesterne var altså forløperne til skoginspektørene, forstassistentene forløperne til skogforvalterne og skogvoktere var underordnet skogforvalterne.
I 1897 hadde det Nordlandske skoginspektorat skogforvaltere i Helgeland, Søndre-Salten, Nordre-Salten, Tromsø, Østfinmarken og Vestfinmarken. Navnene på de ulike skogforvalterdistriktene i dette skoginspektoratet har endret seg over tid, i tillegg til at noen distrikter har blitt opprettet og siden innlemmet i andre distrikter igjen.
Det Nordlandske skoginspektorat endret først navn 1. juli 1958, da det skjedde en nyetablering av skoginspektørdistriktene til: Nord-Norge, Midt-Norge, Øst-Norge og Vest-Norge.
Nord-Norge
redigerSkoginspektoratet for Nord-Norge omfattet skogforvaltningsområdene Sør-Helgeland, Nord-Helgeland, Salten, Troms, Lyngen, Aust-Finnmark og Vest-Finnmark med Elvenes sagbruk og høvleri. Etter 1958 har det også her skjedd navneendringer på distriktene.
Arkivet etter Forstmesteren i Alta (1882-) som inngår som del av katalogen til Vest-Finnmark skogforvaltning. Arkivet etter Forstmesteren i Tana (1857-) inngår som del av katalogen til Aust-Finnmark skogforvaltning. Arkivene finnes ved Statsarkivet i Tromsø.